Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Det kan ikke være som i dag. Noe må gjøres for å ta vare på sliterne, mener elektrofagarbeideren.

Han vil tape 135.000 kroner i året, dersom han må gå av med pensjon før han fyller 67 år.

Pensjonssystemet er rigget slik at jo flere år vi klarer å jobbe, jo større blir pensjonsutbetalingen vår.

Du taper veldig mye, hvis du ikke jobber helt til pensjonsalderen, 67 år. Jobber du enda lengre enn det, får du en enda bedre utbetaling. Det heter levealdersjustering. (Les mer om hva det er nederst i saken.)

Så er det et stort «men»:

– Det er ikke alle som klarer å stå i jobb til de er 67 år, fastslår 26-åringen.

Ørjan til Jonas

Ørjan Pedersen har denne beskjeden til statsminister Jonas Gahr Støre:

– Dere må sikre en bedre pensjon til folk som ikke klarer å jobbe lengre for å kompensere for levealdersjusteringen.

I går fortalte renholder og tillitsvalgte Naemy Trandum Aasen om kolleger som ønsker å slutte å jobbe når de fyller 62 år, men som ikke har råd, fortsetter å jobbe og «må slite ut helsa for å klare seg økonomisk».

FriFagbevegelse spør statsminister Støre hvordan han reagerer på dette.

– Jeg forstår usikkerheten mange føler, om du har råd til å gå av når du er 62, svarer statsministeren.

Støre sier vi trenger et pensjonssystem som er mulig å finansiere også i framtiden, samtidig som det er «sosialt bærekraftig».

Han sier dette er blant temaene pensjonsutvalget omtaler i sin rapport, som de legger fram om rundt to uker.

Støre sier også at levealdersjusteringen er helt nødvendig for å speile at vi blir eldre her i landet.

Flere løsninger på bordet

El og IT Forbundet foreslår flere løsninger for folk i denne situasjonen:

• Et flatt kronetillegg til årlig pensjonsopptjening i folketrygden som ikke tar hensyn til lønnsnivå.

Og/eller:

• Et «tidlig-pensjonstillegg» basert på prinsippene i det eksisterende «slitertillegget». (Les mer om slitertillegget lenger ned i saken.)

• Å øke den lovpålagte minstesatsen for tjenestepensjon til minst fire prosent, i første omgang. I dag er minstesatsen to prosent.

Ørjan Pedersen mener staten og arbeidsgiverne bør betale en større del av pensjonssparingen enn i dag.

Bedriften Ørjan jobber for betaler tre prosent av lønna i obligatorisk tjenestepensjon, og de ansatte trekkes i tillegg tre prosent i lønna. 

Bakgrunn: Her er fem forslag for bedre pensjon. LO-ledelsen har avvist alle konkrete forslag

Med armene i været oppunder taket

Han jobber som automatiker, og har gjort det siden han gikk i læra som 20-åring.

Automatikere er elektrofagarbeidere som monterer, kontrollerer og vedlikeholder systemer for styring og regulering av automatiserte produksjonsprosesser og elektromekaniske systemer.

– Mange elektrofagarbeidere får ryggskader og plager i skuldre og nakke. Vi gjør mye statisk arbeid, og mye gjøres på knærne, på betong, og oppunder tak, forteller Pedersen.

Han jobber i Gagama Elektro i Hammerfest der han også har vært klubbleder for rundt 35 medlemmer i to år.

– Stå med armene over hodet i fem minutter og kjenn etter hvordan det er, sier Pedersen.

Stivt, er vel svaret. Så gjør du det flere timer om dagen, mens du bøyer hodet bakover for å se oppunder taket og skrur på noen bitte små skruer der oppe. Hvordan blir nakken og skuldrene når du driver med dette i årevis?

– Ikke alle har råd

Ørjan Pedersen har tatt mange smarte valg allerede.

Han har gjort noe de fleste pensjonseksperter anbefaler: Han har kjøpt egen bolig.

Han har i tillegg valgt et yrke som det bare vil bli større og større behov for i framtida, innen elektrofag.

Vi kan ikke sette vår lit bare til folketrygden, arbeidsgiverne, og avtalefestet pensjon, har pensjonsrådgivere fortalt ham. Så Ørjan sparer til pensjonen selv.

Også her er det et stort «men», påpeker Ørjan Pedersen.

– Ikke alle har råd til å spare et par tusen kroner i måneden til pensjon, fastslår han.

Pedersen har en jobb med bedre lønn enn mange andre, og har råd til både å spare og nedbetale boliglån.

– Ikke alle, både ungdommer og voksne, er klar over hvor avgjørende egensparing er for pensjonen for å få en verdig og forutsigbar pensjonisttilværelse.

Mye delt: Barbro hadde planer om å pensjonere seg som 62-åring. Så sjekket hun hva hun ville få utbetalt

Sjekk din pensjon

FriFagbevegelse får være med når Pedersen setter seg foran pc-en og logger seg på norskpensjon, et nettsted drevet av de største selskapene innen pensjonssparing.

Her logger han inn med BankID, legger inn årslønna som i dag er rundt 630.000 kroner inkludert overtid, og svarer ja eller nei på noen spørsmål. Så regner en kalkulator ut hva han sannsynligvis vil få i pensjon.

Datamaskinen tenker litt og han får opp en oversikt som viser hvor mye han trolig vil få i alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver, avtalefestet pensjon (AFP), og sist, men ikke minst, fra sin egen pensjonssparing. 

Hva vil Ørjan få i pensjon hvis han jobber til han er 67 år?

Han vil få rundt 507.000 i året fram til han fyller 77 år.

(Av det utgjør hans egen sparing 41.000 kroner i året.)

Når han fyller 77 år slutter utbetalingene fra tjenestepensjonen og hans egen pensjonssparing. Men utbetalingene fra folketrygden og avtalefestet pensjon fortsetter helt til han dør.

Hva vil Ørjan få i pensjon hvis han jobber til han er 62 år?

Han vil få 372.000 kroner i året.

(Av det er 34.000 kroner fra hans egen private pensjonssparing.)

Forskjellen mellom å gå av som 62-åring og 67-åring er på 135.000 kroner i året.

Straffer seg å gå av tidlig

Hvis vi ser enda noen år til framover og legger til grunn av Ørjan Pedersen må slutte å jobbe når han er 62 år: Når han har vært pensjonist i noen år og fyller 72 år, synker den årlige pensjonsutbetalingen til 324.000 kroner.

Da øker også forskjellen mellom ham og dem som klarer å stå lengre i arbeid enda mer.

Han vil ha 183.000 kroner mindre i året fordi han gikk av som 62-åring i stedet for som 67-åring.

LO bekymret for sliternes pensjon

LO-sekretariatet har avvist forslag til kongressen om å endre levealdersjusteringen.

Samtidig erkjenner LO at ikke alle kan jobbe lengre og sånn kompensere for den lavere pensjonen som følger av levealdersjusteringen, altså de som risikerer å få en pensjon «som ikke kan forsvares i et solidarisk samfunn», skriver LO-sekretariatet i forslaget til pensjonspolitisk vedtak.

Derfor må pensjonsnivåene heves for disse gruppene, mener LO. De trenger egne ordninger for å få en bedre pensjon.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad sier det er flere alternativer som kan ivareta sliterne.

– Jeg tror det mest nærliggende er å styrke og utvide «sliterordningen», uttalte Bjørnstad nylig til FriFagbevegelse.

Denne skaper debatt: Monica mister millionpensjonen fordi hun jobber deltid

Hva er «slitertillegget» i privat sektor?

Det er en avtale mellom partene i arbeidslivet som kom på plass i tariffoppgjøret i 2018. De som kan søke er folk som har fått innvilget AFP, er mellom 62–64 år når de vil ta ut slitertillegget, og har tjent mindre enn 720.000 kroner i gjennomsnitt de siste tre åra.

Tillegget er nå magert og utgjør rundt 3500 kroner i året, for folk født i 1957. Tillegget vil bli høyere ettersom pensjonsutbetalingene fra folketrygden blir dårligere, og vil for eksempel være rundt 25.000 kroner i året for folk født i 1963.