Pensjon
Folk sliter ut helsa for å klare seg. Det skal ikke være sånn i et rikt land som Norge, mener renholder
Sjekk forslagene som vil sikre folk med tunge jobber mer penger å leve av når de blir pensjonister.
– Vi har en av de tyngste jobbene, som også er en av de dårligst betalte. Så vi er helt avhengig av at pensjonsordningen for nettopp oss sliterne er god, da vi har mye mindre mulighet til å spare selv. Og det er samtidig som det blir satt av mindre til oss, nettopp fordi vi tjener mindre. Så vi blir på en måte alltid taperne. Som regel også i et helseperspektiv, sier renholder og tillitsvalgte Naemy Trandum Aasen.
Jan-Erik Østlie
yngvil@lomedia.no
– Vi renholdere har tunge jobber og lav lønn. Vi er blant sliterne som skulle gå av tidlig.
– De fleste renholdere ønsker å slutte å jobbe når de fyller 62 år, men mange har ikke råd. Folk må i stedet slite ut helsa for å klare seg økonomisk. Det er nedverdigende. Det skal ikke være sånn i et rikt land som Norge, sier Naemy Trandum Aasen (29) til FriFagbevegelse.
Hun har jobbet 100 prosent siden hun var 19 år, men fremdeles vil hun ikke ha nok pensjonsopptjening til å slutte å jobbe når hun er 62 år.
Varseltrekanten lyser når Naemy prøver å få pensjonskalkulatoren til å regne ut pensjon, hvis hun skriver pensjonsalder 62 år, forteller hun.
– Ingen som ønsker å være syk
Naemy er renholder og hovedtillitsvalgt i Eir Renhold. Hun sitter også i styret i avdeling 1 Øst i Norsk Arbeidsmandsforbund og i bransjeråd og tariffråd.
Hun får minstesatsen på to prosent i tjenestepensjon i tillegg til det som spares i Folketrygden, og avtalefestet pensjon.
I årevis har 29-åringen også spart selv. Tre prosent av lønna setter hun selv av til privat pensjonssparing, fra lønna på i overkant av 400.000 kroner.
Det hjelper også litt på den framtidige pensjonen hennes at forbundene og LO kjempet og vant kampen om pensjon fra første krone. Naemy har regnet på det, og funnet ut at det vil gi henne over 200.000 kroner mer i pensjon totalt (i 2022-kroner).
Naemy sier det slik:
– Folk som sliter med helsa, skal ikke også slite med økonomi. Det er ingen som ønsker å være syk. Folk ønsker jo å ha en jobb, og bidra. Men når man ikke kan?
Hvordan få mer i pensjon?
Så hvordan skal folk som går av med pensjon tidlig fordi helsa ikke klarer, få mer penger å leve av når de går av med pensjon?
Delegater på LO-kongressen har kommet med nye forslag og gjenreist gamle pensjonsforslag. Alle forslagene har til felles at de vil øke alderspensjonene til folk som ikke kan jobbe lengre fordi helsa svikter og folk med lave lønninger.
En komité med tillitsvalgte skal ta stilling til disse forslagene, lytte til debatten på kongressen og deretter legge fram et pensjonspolitisk vedtak for avstemning på kongressen.
Mye delt: Barbro ville pensjonere seg som 62-åring. Så sjekket hun hva hun ville få utbetalt
Pensjonssystemet belønner de friske
Pensjonssystemet er rigget slik at jo flere år vi klarer å jobbe, jo større blir pensjonsutbetalingen vår.
Du taper veldig mye, hvis du ikke jobber helt til pensjonsalderen, 67 år.
Jobber du lengre enn det, får du en enda bedre utbetaling. Det heter levealdersjustering. (Les mer om hvorfor det er sånn nederst i saken.)
LO-sekretariatet har avvist flere forslag om å endre på denne delen av pensjonssystemet, men er også bekymret for dem som taper på grunn av den.
Mye lest: Monica går glipp av millionpensjonen fordi hun jobber deltid
Her er en oversikt over pensjonsforslagene på LO-kongressen:
De som ikke kan kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe lengre, må sikres en god pensjon, mener tillitsvalgte fra flere forbund.
• Et flatt kronetillegg til årlig pensjonsopptjening i Folketrygden som ikke tar hensyn til lønnsnivå.
Og/eller:
• Et «tidlig-pensjonstillegg» basert på prinsippene i det eksisterende «slitertillegget».
(Les mer om slitertillegget lengre ned i saken.)
• Folk som begynner å jobbe tidlig, må belønnes mer for det. Har du jobbet fra du er 18 år og ikke klarer mer når du er 62 år, «straffes» du for det og det må folk kompenseres for.
Andre delegater går rett i strupen på levealdersjusteringen og fremmer igjen ulike forslag som LO-sekretariatet allerede har avvist:
• Levealdersjusteringen må endres slik at sliterne ikke får redusert pensjon.
• Mekanismer som forsterker sosial ulikhet - som levealdersjusteringen - må fases ut.
• LO må jobbe for et pensjonssystem som ikke straffer de som må gi seg tidlig i arbeidslivet fordi helse og krefter ikke strekker til.
• Tjenestepensjonen som arbeidsgiverne betaler for ansatte i privat sektor må forbedres ved å heve minstesatsen, i første omgang til 4 prosent.
I dag er minstesatsen 2 prosent.
• Minstepensjon, også kalt «garantipensjon», skal ikke levealdersjusteres. Minstepensjon skal reguleres i takt med lønnsstigningen ellers i samfunnet.
• LO vil arbeide for at lov om offentlige anskaffelser endres. Hvis offentlige tjenester blir satt ut på anbud, skal det kreves pensjonsavtaler som er likeverdig med offentlige tariffavtaler.
• LO vil utrede muligheten for å styrke Folketrygden og OTP ved at lovbestemt del av OTP innbetales fra bedriftene slik at de kommer i tillegg til de 18,1 rosent som i dag inngår i den enkeltes pensjonsbeholdning.
• LO vil arbeide for at samlet pensjon ved 67 års alder skal gi inntekt på minst to tredeler av lønna. Det gjelder også uføre og de som går av med AFP før fylte 67 år.
Hva betyr levealdersjustering?
Folks pensjonspott i Folketrygden fordeles på antallet år den enkeltes årskull blir forventet å leve.
Slik blir den årlige pensjonsutbetalingen lavere og lavere i takt med at den gjennomsnittlige levealderen øker.
Det lønner seg å stå lenge i jobb og det straffer seg også økonomisk å bli syk.
De som må gå av tidlig av helsemessige årsaker taper. De får mindre å leve av, fordi systemet gir en bedre alderspensjon til dem som står lenge i arbeid.
Fått med deg denne? Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt