Øystein Helmikstøl

oystein.helmikstol@lomedia.no

Strømpakken ble lagt fram i midten av september.

Ordningen vil ifølge regjeringen kunne hjelpe rundt 20.000 bedrifter med å betale strømregningen og til å investere i energitiltak.

– Hvis du trekker vinnerloddet, får bedriften din en betydelig økonomisk gevinst. Det er som å vinne i Lotto, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i NHO-organisasjonen Nelfo.

– Forskjellsbehandling

Det er rundt 630 000 aktive virksomheter i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå. Av disse har 206 000 virksomheter ansatte.

I Norge er det vanlig å definere små og mellomstore bedrifter som bedrifter med under 100 ansatte, ifølge NHO.

Vi definerer dessuten bedrifter med 1–20 ansatte som små og bedrifter med 21–100 ansatte som mellomstore og over 100 som store.

Strømstøtteordningen kommer først og fremst små og mellomstore bedrifter til gode, påpeker Strandskog.

– Ordningen er ekstremt gunstig for de bedriftene som kan benytte seg av den. Den er bra for de heldige som trekker vinnerloddet og får være blant de 20.000 som får støtte, sier Strandskog.

Han framhever at store bedrifter som Yara, Konsberg Gruppen og kraftkrevende industri allerede har investert i betydelige tiltak for å energieffektivisere.

– De har vært flinke, investert og gjort jobben sin. De som ikke har giddet, får nå hjelp av staten til å energieffektivisere. Det er forståelig at de er litt grinete på grunn av denne forskjellsbehandlingen, sier Strandskog.

– Sjenerøst

Regjeringen har satt av 2,8 milliarder kroner til energitilskuddsordningen. Det mener Nelfo-direktøren er sjenerøst.

– Her er det mye penger å hente. Hvis du får full pott, får du dekket 45 prosent av alle kostnadene dine på strømregningen din over 70 øre. Og du får 50 prosent investeringsstøtte, som du har to år på deg til å gjennomføre.

Det mest lønnsomme du kan gjøre for øyeblikket er, ifølge Strandskog, å komme med i ordningen.

Regjeringens strømpakke til bedrifter ble lagt fram 16. september. Fra venstre: Virke-direktør Stian Sigurdsen, LO-leder Peggy Hessen Følsvik, næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Ole Palmstrøm

Kritiserer søknadsfrist

Fra og med 24. november, kan bedrifter med minst tre prosent strømintensitet i første halvår 2022 søke energitilskudd fra Enova. Søknadsfristen er 11. desember.

Nelfo reagerer på søknadsfristen.

– Den er uforsvarlig kort. Det virker nesten som de har gjort det med vilje, sier Tore Strandskog.

Han forteller at mange bedrifter ikke er vant til å håndtere denne typen investeringer. De skal energikartlegge, peke ut hvilke tiltak som kan få støtte og så sende en søknad til Enova.

Mange vil ifølge Strandskog trenge praktisk hjelp fra autorisert revisor og regnskapsfører, eller fra de håndverksarbeiderne som jobber med dette. Enten det er rørleggere, snekkere eller elektrikere.

– Men en kort frist betyr vel at regjeringen mener det er enkelt å fylle ut en søknad?

– Jeg frykter at mange vil synes at dette er vanskelig og komplisert. Tidsfristen er kort.

Strandskog peker på krisetider og mye som skal gjøres i denne perioden.

– Men vi får hive oss i kalosjene, piggskoene eller hva vi har tilgjengelig, og løpe og få bedriftene motivert til å gjøre dette, sier han.

Penger før jul

Statssekretær Halvard Ingebrigtsen i Nærings- og fiskeridepartementet skriver i en e-post at det har vært viktig at bedriftene som mottar tilskudd fra ordningene, skal få penger på konto før jul, til delvis dekning av strømkostnader for oktober, november og desember i år. 

– Jeg har forståelse for at noen aktører opplever at søknadsfristen kommer ganske fort, og det er viktig for meg å understreke at vi har gjort vårt ytterste for at fristen skal være senest mulig, gitt utbetaling i desember, skriver Ingebrigtsen.

Han påpeker at hovedmodellen og de fleste rammene for ordningen har vært klare siden regjeringen la fram energitilskuddsordningen i midten av september.

– Bedriftene har hatt god tid til å forberede seg, og jeg håper at mange har gjort nettopp det. Enova tilbyr god veiledning og svarer gjerne på spørsmål fra bedrifter som trenger hjelp.

Frykter ikke konkursras

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), NHO, Virke og LO står sammen om forslagene om strømstøtte for bedriftene. 

Leder Sylvi Listhaug i Frp mener regjeringens forslag kan føre til et «ras av konkurser, utflagging og refusert verdiskapning».

Det samme sa også partileder Bjørnar Moxnes i Rødt.

NHO frykter ikke at strømkostnadene skal føre til massekonkurser og masseledighet, sa NHOs egen sjeføkonom Øystein Dørum til FriFagbevegelse da strømpakken ble lagt fram.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sa at hun forutsetter at NHO og Virke er tydelige overfor sine medlemmer på at strømpakken er en ordning der fellesskapets midler skal brukes for å trygge arbeidsplasser.

Avviser lottospill

Leder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet framhever at i store deler av norsk næringsliv går det som det suser, med god inntjening. 

– En hovedutfordring er mangel på arbeidskraft, påpeker Andersen.

Han understreker at i denne situasjonen er det viktig at støtteordninger er svært målretta, og innrammet slik at de treffer der det er behov. 

– Det er ingen grunn til å sette statskassen ut på fortauet og la næringslivet forsyne seg, skriver Andersen i en e-post til Nettverk/FriFagbevegelse.

Hvorvidt de ordningene som er etablert er gode nok eller bør endres, må kontinuerlig evalueres, mener han.

– Jeg vil ikke karakterisere regjeringens innsats som et lottospill, men det vil alltid være rom for forbedringer.

Leder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet avviser at regjeringens strømpakke til næringslivet er et lottospill, men vedgår at ordningen kan forbedres.

Knut Viggen