JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
HUSEIERNE OG NBBL: I dag inviterte Morten Meyer og Bård Folke Fredriksen til debattmøte om ny nettariffering.

HUSEIERNE OG NBBL: I dag inviterte Morten Meyer og Bård Folke Fredriksen til debattmøte om ny nettariffering.

Leif Martin Kirknes

Strømprisene

Har kraftbransjen glemt forbrukeren? Det lurer Huseierne, NBBL og Nelfo på

De tre mener det finnes langt mer samfunnsnyttige metoder for å beregne nettleie enn det som var på nippet til å bli innført i år.



13.01.2022
17:26
17.01.2022 09:18

leif.kirknes@lomedia.no

– De siste 2–3 årene tror jeg har vært et alvorlig varsku til en bransje som har vært introvert og som har sett mer inn til regulatorene enn ut mot kundene, sier Morten Meyer, generalsekretær i landsforbundet Huseierne.

Med bransje mener han kraftbransjen, og bortsett fra strømpriser er han oppgitt over den nye typen nettleie-beregning som holdt på å bli innført i hele landet fra nyttår, men som ble utsatt i siste liten.

Utsettelsen kom etter en hel haug av protester mot at folk i tillegg til skyhøye strømpriser også var tiltenkt å skulle hanskes med en splitter ny nettleieordning som flere har tatt til orde for at er vanskelig å forstå og også å håndtere i hverdagslivet.

Meyer tror kraftbransjen, NVE og Olje- og energidepartementet bør merke seg protestene og ta innover seg at norske forbrukere har fått kraftigere meninger rundt strømpolitikk og nå ønsker å være med på å fastsette rammebetingelsene.

– Kraftmarkedet har vært dominert av sterke aktører som har sett innover og mot myndighetene, og sett kunden først og fremst som et målepunkt. Så har det vokst fram et sterkt engasjement fra forbrukerne, som har begynt å bygge kunnskap og stille spørsmål som ikke har vært stilt tidligere, sier Meyer.

Felles interesse for nettets helse

Som en forbrukerorganisasjon for huseiere, ønsker Huseierne nå å bli invitert til Olje- og energidepartementet for å lufte sine syn og tanker.

De har sammen med Norsk Boligbyggelag (NBBL) og NHO-foreningen Nelfo – som hos seg blant annet organiserer elektrikerbedrifter – kommet på noen tanker om hvordan en kan skåne strømnettet på en annen måte enn med nettariffmodellen som nettselskapene var på nippet til å innføre i år og som altså vakte en del oppstuss.

Han mener det er unison enighet om at det er smart å utnytte strømnettet best mulig. Det er stor motivasjon hos Huseiernes medlemmer til å bruke mindre energi og bruke energi smartere gjennom døgnet. Men at metoden kraftbransjen, NVE og OED har kommet opp med er lite kundevennlig.

– Vi vil på konstruktivt vis være med på å komme med kunnskap, innspill og meninger om hvordan en ny nettleiemodell skal se ut, men da må bransjen og regulator begynne å høre på forbrukerstemmene og ikke late som om vi er en kunnskapsløs gjeng med mennesker som bare ser på vår egeninteresse, sier Meyer.

Mye lest og delt: Alta Kraftlag "fant opp" en enklere, men likevel helt lovlig, nettleiemodell

Lite strømsparing-sponsing

Meyer mener det er viktig å utvikle tilskuddsordninger for å motivere og å bidra med kunnskap som gjør at folk forstår hva de bør gjøre for spare strøm. Den grønneste og billigste strømmen er strømmen som ikke brukes, påpeker han.

Men mens omfanget av strømpakka regjeringen har skrudd sammen på noen få uker utgjør 10–15 milliarder kroner, fikk norske husholdninger i 2020 tilsagn til energieffektiviserende tiltak verdt 110 millioner kroner.

– I stedet for å bruke penger smart for å gjøre forbrukerne i stand til et varig redusert forbruk, brukes det nå penger på å kompensere for høye strømpriser, påpeker han.

Stort potensial

Han får støtte fra Bård Folke Fredriksen i NBBL. Fredriksen mener det er mulig å spare 13 TWh i norske bygninger. Tilsvarende hva vi eventuelt kunne fått fra en god del atomkraftverk, påpeker han.

– Vi må kunne forberede oss på hva som skjer neste gang prisene blir like mye som nå. Norske boliger, boligbyggelag og sameier kan gå sammen om å få til løft for energisparing. Det lønner seg for å spare energi, for inneklima, for bokvalitet og for bokostnaden på lang sikt. Investering i energisparing har mye raskere nedbetaling enn et boliglån!, sier han.

– Men da må vi ikke nå legge på en nettleie som gjør det mindre lønnsomt for boligeiere å investere i energiøkonomisering. I tillegg må det være forståelig for folk hva de skal betale, sier Fredriksen.

Frykt for elbil-boom

Knut Olav Bakkene fra Glitre Energi Nett er stor tilhenger av den nye typen nettleie. Glitre Energi Nett har allerede testet ut modellen i en pilot, men nå likevel valgt å følge myndighetenes råd om å avvente med å innføre den for fullt fra 1. januar.

Bakkene påpeker at det er kapasitetsproblematikk i nettet som gjør det ønskelig med ny type nettleie. Ønsket er at forbrukerne sprer forbruket sitt utover dagen, slik at de slipper å bruke penger på å oppgradere strømnettet unødvendig mye.

Tidligere har nettbransjen sammenlignet med en motorvei og rushtid og fremhevet at det ville vær urasjonelt å bygge ut mangefelts motorvei bare for å ta unna rushtid klokka 16–17 samtidig som veiene er slunkne og flyter helt fint i døgnets andre timer.

Det er særlig elbiler og forventet vekst i dette som bekymrer Glitre Energi Nett. Frykten er at nettet kan knele når alle bruker samme forbruksmønster.

– Vi vil gjerne at elbilen lades innenfor dagens kapasitet, og det mener vi det er plass til i eksisterende nett. Da slipper vi å grave i hagene til folk for å oppgradere nettet, sier han.

Det vil kanskje bli noen kroner dyrere for noen kunder, men samtidig vil elbilistene spare inn penger i sine budsjetter på at de ikke kjøper bensin og diesel.

(Fortsetter under bildet)

Knut Olav Bakkene, Glitre Energi Nett

Knut Olav Bakkene, Glitre Energi Nett

Leif Martin Kirknes

Kommunikasjonssvikt

Det Glitre Energi Nett er opptatte av når det gjelder elbiler, er å få folk til å heller lade den klokka 22 enn klokka 16-17-18. Det vil også kunne være penger å spare på nettleia for dem som ikke benytter vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin samtidig.

– Vi har fokus i bransjen for å få til en felles modell som kan gjelder for husholdningskunder og fritidsboliger, sånn at det er enklere for dem som skal gi gode råd og dem som hjelpe til med å styre forbruket. Det med å lade elbilen om natta har vært hovedbudskapet, sier Bakkene.

– For å lykkes trenger vi allianser, og har hatt mange møter med Huseierne og NBBL og andre for å lære og forsøke innarbeide meldingene vi har fått derfra i vår nye modell. Men etter 11. juni trakk vi oss litt tilbake, og det tar vi selvkritikk på i Glitre, erkjenner han.

Han sier Glitres «pristrapp» er relativt moderat i prisvekst opptil 10 KWh, og det gjelder rundt 90 prosent av kundene, kanskje 80 i årets «tyngste» måneder.

Les hva bransjen selv sier om ny nettleiemodell: – Det er ingen grunn til å få panikk

Nullsumspill

Andreas Strømsheim-Aamodt i Nelfo tror Glitre Energi Netts frykt for at alle skal hurtiglade elbilen og vaske klær på eksakt samme tidspunkt er overdrevet. Alle har litt variasjon i livene, påpeker han, og tror «flytting av forbruk» totalt sett risikerer å nulles ut ved at også andre flytter forbruk.

For eksempel kan det hende familie A har for vane å kjøre vaskemaskin og oppvaskmaskin kl. 17, mens familie B kjører det klokka 19. Hvis familie A flytter klesvasken til klokka 19 mens familie B flytter sin klesvask andre veien, til klokka 19, vil lasten på nettet fortsatt være like høy, påpeker han.

Han tror heller ikke folk kommer til å sette seg ned å finregne på hvordan de kan optimalisere sitt forbruk.

– Vi skal ha på plass gode løsninger, men er usikre på om denne nettleie-modellen er veien å gå, sier han.

Nelfo har regnet på hvor mye den totale nettbelastningen ville blitt redusert hvis ale var flinke og reduserte toppene sine med 20 prosent. Svaret er 0,9 prosent.

– Derfor tror vi ikke at den nye kapasitetstariffen vil fungere i praksis. Selv om kunden hadde forstått den, ville den ikke redusert nettbelastningen så mye, sier Strømsheim- Aamodt.

(Fortsetter under bildet)

Andreas Strømsheim-Aamodt, Nelfo

Andreas Strømsheim-Aamodt, Nelfo

Leif Martin Kirknes

Dyr dag på hytta

Et av de mer ekstreme eksemplene han har sett på hvor pussig prisingen kan gå, som går ut på at du får månedlig nettleie-takst basert på den ene timen du brukte mest strøm den måneden, er en fyr i Hvaler som skulle vinterkonservere hytta si og slo på noen panelovner og lagde litt mat mens han holdt på den ene dagen.

Den dagen på hytta kostet nesten 550 kroner i effektbasert nettleie, siden nettselskapet hadde et pilotprosjekt med nettopp et slikt prisregime, mens selve strømmen kom på litt under elleve kroner.

– Han syntes det verken var rimelig, rettferdig eller forståelig. «Landeveisrøveri» kalte han det. Det skapte stor debatt på Hvaler og i Fredrikstad. Noen dager senere sa nettselskapet at de ville skrote denne modellen. Da er det et tankekors at modellen som ble skrotet i 2015 er samme modell som vi nå har hentet fram igjen for å gjøre til nasjonal nettleiemodell, sier Strømsheim-Aamodt.

Han mener det at én time i en måned avgjør hvor høy nettleia blir skaper en del problemer for forbrukere, særlig knyttet til uforutsigbarhet siden vi i praksis ikke vet hvilken time vi har høyest strømforbruk før timen har passert eller kanskje dagen etter eller i det du får netteregninga for dem som ikke har smartstrømleser rett på sikringsskapet.

– Da er det åpenbart for sent å gjøre noe med forbruket for å få redusert nettleien. Det er ikke så rart forbrukerne spør seg hvordan i all verden de skal forholde seg til dette, sier han.

Nettleie-splid innad i NHO: Nelfo kaller Energi Norges påstand om at en utsettelse av ny nettleie er umulig for «arrogant»

Motiverende energiledd

Nelfo, NBBL og Huseierne er enige i at nettet skal utnyttes optimalt og at behovet for nettinvesteringer holdes så lavt som mulig, men har kommet opp med en annen løsning.

De mener nettariffen ikke bør ha mer enn to ledd, slik som i dag, et fastledd og et energiledd. De mener energileddet (nettleiepris per KWh) må tas i bruk for å stimulere og motivere til forbruksendringer. Derfor bør det utgjøre 70–80 prosent. Selve fastleddet mener de bør være fast og ikke hoppe og ned fra måned til måned.

– Det vil gi god motivasjon til energieffektivisering og kanskje produksjon av egen strøm. Og da vil selvfølgelig belastningen på nettet reduseres, samtidig som det også oppleves som rettferdig for mange, sier han.

De tre er også åpne for en form for rushtidsavgift noen timer på dagtid, eller happy hour-pris for strømbruk på natta, som kan gi folk en ekstra gulrot for å lade bilen om natta mens det er masse ledig kapasitet i nettet.

– Nettutnyttelsen vil bli åtte ganger høyere ved rushtidsavgift enn ved effektprising, mener Strømsheim-Aamodt.

Ps. For ordens skyld opplyser vi om at Nettverks reporter i denne saken tidligere har skrevet et meningsinnlegg om ny nettleie, som stiller spørsmål ved timingen av innføringen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
13.01.2022
17:26
17.01.2022 09:18



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

LO-sekretær

LO-sekretær

Jan-Erik Østlie

Strømsjokket: – Vi kan prise oss lykkelige over det statlige eierskapet, sier LO-sekretær

Tonje Paulsen Solem

Anna (59) kan miste jobben hvis Norgesplaster flagges ut til Spania: – Det var sjokk og fortvilelse

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

–  Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

– Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

Jan-Erik Østlie

Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Jan-Erik Østlie

Arbeidstilsynet har sviktet ansatte i skoler og barnehager, mener Skolenes landsforbund

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Debatt

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

Tonje Paulsen Solem og Norgesplaster

«Skal vi ikke lage ting her i landet lenger?»

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

Oppdatert versjon:

LO jobber på en ny måte for å finne dem som skal være i ledelsen de neste tre årene. Her fra kongressen i 2017.

LO jobber på en ny måte for å finne dem som skal være i ledelsen de neste tre årene. Her fra kongressen i 2017.

Håvard Sæbø

Hvem skal lede LO til 2025? Slik foregår valget til ny ledelse for de neste tre årene

Kommentar

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Håvard Sæbø

«Ernas mulige vei tilbake»

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

colourbox.com

Nettselskap har skyldt norske strømkunder penger i over ti år


Flere saker