Her er de 50 fremste kvinnene i norsk teknologibransje
50 navn på gode kvinneforbilder innen «tech». – Det er et demokratisk problem om det bare er menn som har kunnskap om teknologi, sier utdanningsminister Iselin Nybø.
MANGE: Noen av de 50, pluss jury.
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
Arbeidsgiverorganisasjonen Abelia og teknologikvinnenettverket Oda har kåret Norges 50 fremste kvinner innenfor teknologi. Nytt av året er det at kåringen trekker frem kvinner innen «tech». I fjor var kåringen spisset inn på de 50 fremste innen IT.
Det er ti i kategorien ledere, ti gründere og 30 såkalte «fagledere» på lista. Med fagleder menes prosjektleder, fageksperter, rådgiver med mer. Alle på lista skal jobbe med verdiskapende oppgaver, ikke i stab, ifølge kriteriene.
Se lista i bunnen av artikkelen!
For å få frem andre navn enn de aller mest «selvsagte» er det også 15 navn på lista over etablerte ledere som det ikke var lov til å nominere.
I SALEN: Mange møtte opp for å få med seg kåringen.
Leif Martin Kirknes
Nasjonalt problem
Under fremleggelsen av listen i Næringslivets hus i dag, var det også flere som holdt innlegg. Blant annet slo styreleder av Oda, Kristine Hofer Næss, fast at det fortsatt er et overveldende flertall av menn som jobber i teknologibransjen.
– Kvinneandelen er 26 prosent innen IKT og 17 prosent innen toppledelse i IKT-bransjen. Det ønsker vi å gjøre noe med med denne kåringen. Vi har et mål om en kvinneandel på 40 prosent i IKT innen 2025, sier hun, mens Abelia-leder Håkon Haugli fastslår at kjønnsbalansen blant gründere er dramatisk dårlig.
– Dette er ikke et kvinneproblem. Det er et nasjonalt problem. Det går utover Norges evne til å møte de store samfunnsutfordringene og nå FNs bærekraftmål, sier han.
Det er viktig å få frem rollemodeller, mener Næss. Både blant kvinner, men også blant menn.
– Det er viktig å synliggjøre hva man kan jobbe med, hvilke utfordringer man kan løse. Derfor hedrer vi de 50, sier hun.
PÅ SCENEN: Oda-leder Kristine Hofer Næss og Abelia-leder Håkon Haugli.
Leif Martin Kirknes
Demokratisk problem
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø vil at alle skal ha like muligheter. Fortsatt finnes det menn der ute som tror kvinner ikke passer i alle yrker. Slike fordommer må nedkjempes, påpeker Nybø.
– Jeg vil legge til rette for et samfunn der kvinner har frihet til å gjøre sine egne valg, sier hun.
At kvinneandelen innen IT er 26 prosent, er for lavt, mener hun.
– Vi må bruke kompetansen og hjernekraften vi har her i landet. Vi trenger at teknologiutdanningen trekker til seg de beste jentene – og guttene – i landet, sier Nybø.
UTDANNINGSMINISTER: Iselin Nybø.
Leif Martin Kirknes
– Kunnskap er makt. Teknologi gjennomsyrer samfunnet i dag. Så de som har kunnskap om teknologi, har makt til å styre og utvikle samfunnet. Da er det et demokratisk problem om det bare er menn som har denne kunnskapen. Kvinner må velge teknologi!, sier hun.
Noe av løsningen ligger i å vekke interessen for realfag. Slik tennes realfagheltinner og realfaghelter, mener Nybø. Når interessen er vekket, må vi vise hvilke muligheter teknologien gir. Og etter det må vi sørge for å ha mange nok studieplasser innen IT-fag, fastslår Nybø.
– Vi må få frem forbilder som inspirerer og viser vei. Og bedrifter må erkjenne det hvis de har problemer med for mannsdominerte miljøer. Styre og ledelse må gjøre noe med det, sier Nybø.
JURYEN: Håkon Haugli, Jan M Moberg, Walter Qvam, Berit Svendsen og Kristine Hofer Næss. Anne Grethe Solberg var ikke til stede.
Leif Martin Kirknes
Flere perspektiver
NHO-leder Kristin Skogen Lund er enig i at det er viktig å fremheve forbilder som unge jenter kjenner seg igjen i. Disse forbildene kan vise frem at teknologi byr på mange muligheter og ikke minst mange meningsfulle jobber, mener hun.
For å få de beste hodene, må det rekrutteres fra hele befolkningen, fastslår Lund. Men kjønnsbalanse er viktig også for å få flere perspektiver innen problemløsning.
– Vi trenger kunnskap, erfaring og perspektiv fra både kvinner og menn. Om vi skal skape gode løsninger, må vi ha input fra flere folk som opplever ulike problemer eller samme problem på ulike måter, sier hun.
For å få kvinner opp og frem, mener Lund det er bra å gi en dytt.
– Vi må ta tak i damene vi ser har potensial og skyve dem frem. Det trengs en push, og det må bli mindre av «nå må du ikke slite deg ut da, vennen min».
NHO-LEDER: Kristin Skogen Lund.
Leif Martin Kirknes
Heie på hverandre
Hun legger til at det ikke bare er viktig å få flere kvinner til å velge teknologi, men også å få flere kvinner til å velge seg en jobb i privat sektor.
– Vi må vise frem at det er i næringslivet det mest spennende skjer og de nye løsningene kommer på plass først. Mange tror kanskje at det ansatte innen det offentlige som gjør det gode tingene, mens næringslivet bare tjener penger. Men det er ikke sånn, sier Lund.
Hun trekker frem Sweco som et selskap som kanskje har knekket noe av gåten. De slet med en overvekt av mannlige ingeniører. Kvinnelige ingeniører begynte der, men forsvant til offentlig sektor i det de fikk barn. Men etter at Sweco gjorde endringer, har de raskt økt kvinneandelen kraftig.
– Men det aller viktigste vi gjør er å fortsette å heie på hverandre, sier Lund.
IKKE-NOMINERBAR: Telenor-sjef Berit Svendsen var på listen over dem som ikke kunne nomineres, og satt også i juryen.
Leif Martin Kirknes
Plass og rom
I Lyse, som konserndirektør Toril Nag fastslår er i en maskulin bransje, er de bevisst på kjønnsbalanse. De tar hensyn til det når de rekrutterer, men også i for eksempel trainee-programmer. Det coaches og det dyttes, sier hun.
Det er viktig at også mennene heier, mener Nag. Hun gir mye av æren for at hun har kommet dit hun er til sin far, men mener også hun har vært heldig med å ha jobbet rundt mannfolk som har dyttet, utfordret og gitt plass og rom.
– Jeg hadde en mannlig sjef som viste tydelig at det var mulig å kombinere jobb som leder med familie. Han hentet i barnehagen og kunne ha ungen når det var planleggingsdag, selv om det kanskje hadde vært lettere for kona i yrket hun hadde, sier hun.
Selv er Nag klar på at det å være leder er en rolle og ikke en koseklubb.
– Det er ikke sånn at man er nødt til å bli med på golfklubb. Det er ikke nødvendigvis slik at konsernsjefen må omgås ledergruppen som «buddies». Å være toppleder er en profesjonell jobb, ikke et kameraderi, sier Nag.
VIKEN OG LYSE: Viken-direktør Anne Berit Rørlien og Lyse-konserndirektør Toril Nag.
Leif Martin Kirknes
Ufarliggjøre
Administrerende direktør i Viken Fiber, Anne Berit Rørlien, mener det er viktig å gi ros og anerkjennelse til dem som gjør en god jobb, både menn og kvinner, og å snakke ut om at det går fint an å være både mor og leder.
– Å få frem flere kvinnelige ledere handler om å pushe folk å vise at noen har troa. Vi møter noen holdninger der ute. Jeg får mange spørsmål om hvordan jeg klarer å følge opp mine tre barn. Det er det ingen av de mannlige lederne som spørres om. Jeg pleier å svare at jeg har en mann hjemme, sier hun.
Det er også viktig å ufarliggjøre det å være leder.
– Det handler om å tørre selv, ufarliggjøre jobben og ikke være redd for å mislykkes. Hvor ille kan det gå, har jeg selv tenkt.
Her er årets 50 fremste innen tech:
.
TECHKVINNER: Noen av de 50, pluss jury og NHO-leder.
Leif Martin Kirknes
.
Ledere:
• Camilla Amundsen, Talkmore
• Christel Borge, Dipper
• Kjersti Jamne, Telia
• Lena Lundgreen, Microsoft
• Anette Ottar, Evry
• Anne-Sofie Risåsen, IBM Norge
• Hanne Rønneberg, SINTEF
• Ingjerd Blekeli Spiten, DNB
• Hege Støre, TeleComputing
• Ellen Dahler Tuset, Kongsberg Norspace
Gründere:
• Laila Danielsen, Elliptic Labs
• Karen Dolva, NoIsolation
• Åste Einn, Payr
• Kristil Erla Håland, JodaCare AS
• Kathrine Molvik, FeC AS
• Sigrid Petersson Nedkvitne, Friskus AS
• Marianne Bratt Ricketts, Vibbio
• Christine Spiten, BluEye Robotics
• Anne Lise Waal, Attensi
• Ingrid Oline Skeide Ødegaard, Appear.in
Fagledere:
• Mounia Fennefoss Benarbia, EVRY
• Hemdan Bezabih, Telia
• Anette Beckstrøm Holtedahl, Powel
• Bente Lønnquist Busch, EVRY
• Laila Dahlen, Schibsted Marketplaces
• Anette Dahlstrøm Ståløy, Dirtybit
• Kristin Margrethe Flornes, IRIS/NORCE
• Tonje Foss, Atea
• Hanne Granum, Compello
• Tone Merete Hansen, Kongsberg Digital
• Elisabet Line Haugsbø, DNV GL
• Astrid Hvattum, Geodata
• Marie Moe, SINTEF
• Inger Mjøseng Johansen, Accenture
• Karoline Klever, Microsoft Norge
• Elisabeth Birkeland Kvalheim, Statoil
• Wenche Kvalvaag, Zalaris
• Katharina Mosheim, Telia
• Hanne Tangen Nilsen, Telenor
• Annelene Næss, Telenor
• Ingvild Næss, Schibsted Media Group
• Gina Burøy-Olsen, Komplett Mobil
• Tonia Pedersen, Draga AS
• Rebecca Razulis, Gelato
• Gøril Rønning, Capgemini
• Lillian Røstad, Sopra Steria
Ikke-nominerbare, etablerte ledere / hederlig omtale:
Alexandra Bech Gjørv, SINTEF
Anne Marit Panengstuen, Siemens
Berit Svendsen, Telenor
Hege Skryseth, Kongsberg Digital
Kimberly Lein-Mathisen, Microsoft
Toril Nag, Lyse
Tonje Sandberg, Accenture
Grete Aspelund, Sweco
Anne Berit Rørlien, Viken Fiber
Maria Moræus Hansen, DEA Deutsche Erdoel AG
Jannicke Nilsson, Statoil
Elisabeth Tørstad, DNV GL
Hege Toft Karlsen, Eika-gruppen
Marit Collin, Kantega
Hilde Tonne, Rambøll
Jury:
Berit Svendsen, konserndirektør i Telenor Skandinavia
Anne Grethe Solberg, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet
Jan M Moberg, administrerende direktør i Teknisk Ukeblad Media AS
Walter Qvam, styreleder i SINTEF og Digital Norway
Kristine Hofer Næss, styreleder i ODA-Nettverk
Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia
I SAMTALE: Berit Svendsen i prat med Walter Qvam og Jan M. Moberg.
Leif Martin Kirknes
Kåringen:
• Det er fortsatt et overveldende flertall av menn som jobber med teknologi, med 26 prosent kvinneandel generelt og 17 prosent kvinneandel i toppledelsen i IKT. For å få kvinner og jenter til å velge en karriere innen teknologi er rollemodeller ekstremt viktige, og nettopp det er målsetningen med kåringen: og å hedre 50 av de mange dyktige tech-kvinnene i Norge.
• Alle kandidater må arbeide i verdiskapende næringer, altså privat næringsliv, ikke organisasjonsliv eller offentlig sektor. Alle kandidater må jobbe med verdiskapende oppgaver, som salg og/eller produksjon, og ikke i stab.
• Målsetningen med kåringen er å synliggjøre de mange kvinnelige talentene innenfor teknologi, og juryens formål er å finne frem til kandidatene som er relativt ukjente for folk flest.
Dette er Oda:
• Oda-Nettverk er Nordens ledende nettverk for kvinner i IT-bransjen. Nettverket teller pr april 2016 over 6 000 medlemmer. Nettverket har 29 samarbeidspartnere – bedrifter fra IT-bransjen.
• Oda-Nettverk drivets på fritiden, og ble startet som et selvstendig organ i 2005 av en gruppe kvinner fra forskjellige selskaper i IT-bransjen. Disse kvinnene har siden den gang bygget opp, og drevet nettverket på fritiden, og har nå ca 30 frivillige ansatte.
• Oda-Nettverk sitt mål er å inspirere kvinner i teknologi til å bidra til å styrke kvinner stilling, øke kvinneandelen i IT-bransjen, fremme kvinner, kvinnelige ledere og kvinnelige forretningseiere - til å være mer synlige, og bidra til å skape endring for kvinner i IT.
Flere saker
Kåringen:
• Det er fortsatt et overveldende flertall av menn som jobber med teknologi, med 26 prosent kvinneandel generelt og 17 prosent kvinneandel i toppledelsen i IKT. For å få kvinner og jenter til å velge en karriere innen teknologi er rollemodeller ekstremt viktige, og nettopp det er målsetningen med kåringen: og å hedre 50 av de mange dyktige tech-kvinnene i Norge.
• Alle kandidater må arbeide i verdiskapende næringer, altså privat næringsliv, ikke organisasjonsliv eller offentlig sektor. Alle kandidater må jobbe med verdiskapende oppgaver, som salg og/eller produksjon, og ikke i stab.
• Målsetningen med kåringen er å synliggjøre de mange kvinnelige talentene innenfor teknologi, og juryens formål er å finne frem til kandidatene som er relativt ukjente for folk flest.
Dette er Oda:
• Oda-Nettverk er Nordens ledende nettverk for kvinner i IT-bransjen. Nettverket teller pr april 2016 over 6 000 medlemmer. Nettverket har 29 samarbeidspartnere – bedrifter fra IT-bransjen.
• Oda-Nettverk drivets på fritiden, og ble startet som et selvstendig organ i 2005 av en gruppe kvinner fra forskjellige selskaper i IT-bransjen. Disse kvinnene har siden den gang bygget opp, og drevet nettverket på fritiden, og har nå ca 30 frivillige ansatte.
• Oda-Nettverk sitt mål er å inspirere kvinner i teknologi til å bidra til å styrke kvinner stilling, øke kvinneandelen i IT-bransjen, fremme kvinner, kvinnelige ledere og kvinnelige forretningseiere - til å være mer synlige, og bidra til å skape endring for kvinner i IT.