LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

- Jeg er mest vant til å lære barn å kode. Det pleier å ta fem minutter. Voksne tar kanskje ti. Med dere direktører tar det kanskje 15, sier «lærer» Helge Astad til latter fra de i overkant av 20 på skolebenken.

I går inntok konseptet «Lær kidsa koding» Arendal. Misjonen er å lære barn programmering og teknologi, og denne gangen med en liten vri: «Lær sjefen koding».

Timingen er fin. Nylig viste en rapport fra Rambøll at digital kompetanse er blant hindrene for digital fremgang og utvikling i offentlige tjenester.

Les også: Digitalisering i det offentlige snegler seg fremover

(Saken fortsetter under bildet)

FORELESER: Helge Astad.

Leif Martin Kirknes

De godt voksne elevene som møtte opp i et fullstappet klasserom hos IKT-Norges base under Arendalsuka fikk utdelt et utviklersett der hovedingrediensen er en såkalt «microbit», et lite kretskort utrustet med et par knapper, noen sensorer, en LED-matrise med 5x5 lys til å vise informasjon og en mikroprosessor til å kjøre instruksjonene som programmeres.

Kortet kan plugges inn i USB-porten på en pc, og vedlagt følger en lenke til et programmeringsverktøy som med sin enkle klikk-dra-og-slipp-funksjonalitet gjør det lett som en lek å lære seg programmeringslogikk.

Algoritmisk tankegang

Etter å omsider ha kommet seg på internett og fått plugget inn dingsen får de oppmøtet i oppgave å få kretskortet til å vise et hjerte de må tegne opp. Foreleser Astad og Moldøen demonstrerer, og så må direktørene gjenskape verket.

Blant de oppmøtte finner vi blant annet direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon, som med stor entusiasme og høy konsentrasjon kaster seg over oppgaven.

Ved å hekte på en blokk til fra programmeringsverktøyet får han og de andre elevene etter hvert også hjertet til å blinke. Først i simulatoren i programmeringsverktøyet og så lastet inn på microbiten via USB.

- A-ha, sånn, ja. Så morsomt, sier Thon etter å ha fått litt drahjelp fra hjelpelærer Simen Sommerfeldt for å få hjertet til syne på kretskortet.

(forts. under bildet)

ENGASJERTE: Opp mot 25 møtte opp for å lære koding.

Leif Martin Kirknes

Og vipps har sjefene tatt sine første skritt inn i programmeringens tankesett.

- Det kalles algoritmisk tenking. Man har en oppgave og deler den opp i mindre problemer. Det er sånn man tenker i koding, og for så vidt sånn man løser matematiske algoritmer, sier Astad.

Bra klassemiljø

De mest ivrige har avansert og laget flere sett med tegninger som utgjør en liten animasjon på skjermen. I – L – O – V – E – U har en. En annen har et hjerte og en pil og en firkant og en sirkel og mye annet. Thon er kry over sin lille to-bilders animasjon som vises i simulatoren.

- Det er et stempel som stempler! Det er ikke alle som har laget det før. Jeg tenkte jeg skulle laste den inn på kortet nå, sier han om strektegningsanimasjonen sin, før han gløtter over på kvinnen som sitter ved hans side.

- Hun har en litt mer avansert variant, konkluderer han.

Så skal setter kurset elevene virkelig på prøve. Nå skal de på egenhånd lage et stein-saks-papir-spill, der man rister på microbiten og så får et tilfeldig bilde av de tre mulighetene som ligger i spillet. Til hjelp får de en bruksanvisning, og hjelpelærere fra den lokale Lær kidsa koding-klubben i Arendal går rundt for dem som sitter fast.

Thon er i den heldige situasjonen at hans kvinnelige sidekamerater har tilegnet seg kompetansen som trengs kjapt, og som derfor relativt kjapt får programmet til å kjøre som det skal. Dermed kan de bistå han når han setter seg fast.

- Jeg har jo sett barna mine gjør dette. De er jo så flinke, sier klassekameraten foran.

(forts. under bildet)

FÅR HJELP: Klassekamerater bistår Bjørn Erik Thon.

Leif Martin Kirknes

For å løse oppgaven må de blant annet bryne seg på konsepter som tilfeldighetsgenerator og såkalte if-tester – hvis tilfeldighetsgeneratoren kommer opp med tallet 0 (datamaskiner begynner sin telling på tallet null) skal det vises bilde av stein, er tallet én skal en saks dukke opp og ellers er tallet tre og da skal et bilde av papir dukke opp.

- Datamaskiner har en veldig enkel tankegang og trenger tydelige instruksjoner, forteller Astad.

Tilfreds med stempel-animasjon

Kodetimen nærmer seg med stormskritt slutten, og på tampen får elevene et hint om hvordan de kan få sitt kretskort til å vise temperatur om man trykker på en av knappene.

- Fikk du det til, Bjørn Erik?, vil Simen Sommerfeldt, en av sjelene som står bak Lær kids koding, vite.

- Ja, med god hjelp!, svarer Thon og ser på klassekameratene rundt seg.

Så pakker direktørene sammen, og en av kvinnene på første rad fastslår at det å pakke settet inn i den medfulgte esken er den mest krevende øvelsen så langt. Settet får de med seg hjem så de kan utvikle mer moro på egenhånd.

(forts. under bildet)

KONSENTRERT: Det kodes så det knaker.

Leif Martin Kirknes

Thon erkjenner for sin del at han fortsatt har en vei å gå.

- Jeg føler jeg har mye å lære, men det var morsomt. Man får et innblikk i hvordan programmering fungerer. Det er nyttig å vite hva en programmerer står overfor når applikasjoner utvikles, sier han.

- For min del er jeg veldig fornøyd med stempelet jeg fikk til!

Håper flere sjefer prøver koding

Herdis Moldøen, som er prosjektleder for Lær kidsa koding i Norge, sier barn lett tar til seg programmeringskunnskap, og er også fornøyd med nivået på direktørene selv om direktørene hadde en anelse mer langsom progresjon.

- Det som er veldig kjekt er å se hvor engasjert folk blir. Det ser vi på kodekursene vi har for barn landet rundt også. Det er ofte helt stille fordi barna er så konsentrerte om oppgaven, sier hun.

(forts. under bildet)

ARRANGØR: Heldis Moldøen og Helge Astad underviste direktørene i koding. Simen Sommerfelt holdt også en innledning om Lær kidsa koding. Telia var for øvrig samarbeidspartner rundt dette arrangementet, og Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge tok turen innom for å se direktørene kode.

Leif Martin Kirknes

Å lære sjefer koding er egentlig ikke noe organisasjonen vanligvis gjør, og er sånn sett et konsept forbeholdt Arendalsuka 2017 fordi det for organisasjonen som seg hør og bør er kidsa de først og fremst vil lære koding.

- Men jeg håper flere direktører prøver seg. Det er mye mystikk forbundet med programmering. Men i realiteten er det jo ikke så komplisert, sier hun.

Slik ble det til

«Lær kidsa koding»-konseptet er en frivillig bevegelse som gjør mål av seg å lære barn og unge å ikke bare være brukere, men også skapere, i den digitale sfæren.

Simen Sommerfeldt, som i det daglige er teknisk direktør i IT-selskapet Bouvet, startet sammen med et knippe andre entusiastiske folk fra IT-bransjen og det norske utviklermiljøet "Lær kidsa koding" i 2013, etter å ha pønsket litt på idéen siden høsten 2012 da han fikk det for seg å lære sine egne barn å kode.

Med på lasset var IKT-Norges direktør for digitale medier Torgeir Waterhouse, samt en rekke lokale grupper, privatpersoner, bibliotek, skoler, myndigheter, vitensentre og bedrifter.

Omtrent samtidig som Sommerfeldt lekte med tanken som skulle bli til Lær kidsa koding, hadde Helge Astad etter å ha fått innpass i Girl Geek Dinner-miljøet sammen med blant annet Anne Aaby fra nevnte miljø, jobbet med det noe tilsvarende konseptet Kodeklubben.

En av kvinnene i Girl Geek Dinner-nettverket hadde startet Code Club UK, og slik ble det til at et knippe personer ville starte et tilsvarende konsept i Norge, klubber der barn kan lære å kode.

Lær kidsa koding og Kodeklubben forente krefter like etter stiftelsen av førstnevnte. Nå er det over 130 kodeklubber landet rundt og mer enn 150.000 barn har lært seg koding.

Les også: Disse 80 barna har allerede skaffet seg en fordel på fremtidens arbeidsmarked

I 2015 ble Sommerfeldt, Waterhouse og Astad kåret til Årets Girl Geek for Lær kidsa koding, en hederspris som vanligvis tilfaller kvinner som utmerker seg i norsk IT-bransje.

Microbit er et produkt BBC opprinnelig skapte og med mål om å dele dem ut gratis til 11- og 12-åringer i Storbritannia. Produktet og kodeverktøyet kom på plass i 2016 etter å ha vært planlagt siden 2012. Microbit er nå en ideell stiftelse.

KODER I VEI: Stein-saks-papir in the making.

Leif Martin Kirknes