Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Tenk om halvparten av et middels stort nabolag går hen og kjøper seg elbil akkurat nå. For Ole Gaute Hovstad, prosjektleder for eSMART ved Sogn og Fjordane Energi er dette et mareritt. Og det er ikke bare på grunn av elbilen. Man begynner i tillegg å se folk bytte ut varmtvannstanken med direktevarmere og anskaffe seg induksjonsovner. Så når folk kommer hjem etter en lang dags jobb, setter bilen i støpselet, hopper i dusjen og setter i gang med matlaging, kommer det noen voldsomme strømtopper sammenlignet med dagens mer eller mindre jevnt over stabile døgnforbruk.

Legg på litt høytrykksspyling her og litt varmepumpe der, så blir kraftforsyningen virkelig satt under press.

– Her begynner vi å se et mareritt. Hvis halve nabolaget kjøper seg elbil ligger det til rette for trøbbel, sier han.

Elbilen ikke verstingen

Hovstad pratet om sine vonde drømmer på en Smartgrid-konferanse i regi av Teknisk Ukeblad en torsdag i midten av mars. Mye inn- og utkobling vil gi høye effekttopper, ser han. Disse toppene setter høye krav til dimensjonering og utløser krav om investering hos kraftselskapene. Eller?

– Må vi alltid investere oss ut av problemene ved å bygge «mer strenger og kraftigere staur», eller finnes det et alternativ?, spør han retorisk.

Mange av dagens elbiler trenger 3 kilowattimer for å fullade, og kan da kjøre rundt 20 kilometer. Behovet er gjerne 40 om dagen, og da er man på 6 kilowattimer. Egentlig bare peanøtter, så lenge ladingen blir fordelt fornuftig, mener Hovstad. Derfor tror han ikke det er elbilen som utløser investeringsbehovet. Det er riktignok en ny last, men han mener de andre øyeblikkene er mer krevende.

– Når vi dusjer må vi ha varmtvann der og da. Når vi lager mat, må vi har strøm for å få varm komfyr der og da. Elbilen har batteri og er fleksibel.

Løsningen er smart

Det finnes mange måter å løse problemet på. Hovstad nevner flere.

• Et forbud er i og for seg en løsning, men totalt urealistisk.

• Å bygge seg ut av problemet med «nye staur og strenger» er fryktelig dyrt.

• Smartnett – jo, det vil bidra noe, men det er ikke hele løsningen. For de smarte nettene vil neppe klare å skaffe til vei alternative forsyningsveier helt ut til bakerste huset i nabolaget. Ikke hele løsningen.

• Batteribuffer. Å ha kraftige batterier stående i områder der man ser det blir trøbbel som kan hjelpe/avlaste. Noen snakker sågar om å la elbilen gi en knert strøm tilbake til huset når du slår på komfyren. Jo, god løsning det, mener Hovstad, men legger til et men:

– Jeg har mest tro på: smarte hus, smarte biler og smarte ladere. Jeg er sikker på at smarthusbølgen ikke bare kommer til å skylle over oss, men at smarte løsninger også vil slå an og bli tatt i bruk. Det er noe annet enn bare AMS (automatisk strømavlesning). AMS gir ikke smarte hus. Det er ikke målingen som gjør huset smart.

Smelter sammen

Når det gjelder smarte biler, påpeker Hovstad at vi allerede ser dette. Han anslår at opptil flere i publikum, han selv inkludert, har kontakt med sin smarte elbil via en app på sin smarttelefon, der bilfunksjoner kan fjernstyres.

– Alt vil smelte sammen. Våre kunder vil kunne signere avtaler om ladning av bilen når det passer dem og elnettet best. Bare den er koblet i, så fikser resten seg selv.

Hvis det ti elbiler som lades i løpet av natta, kan problemet på denne måten brytes opp, er poenget hans. En elbil trenger i snitt to timer på en normallading.

– Fordeler man det, er det plass til å lade alle. Jeg tror fremtiden er smart!, spår Hovstad.

Dimensjonering

Med den elbil-veksten som er nå anslår Arne Sigbjørnsen fra ABB at vi nok vil nå målet om 100.000 elbiler innen 2020, muligens også før tiden. Det er anslått at kraftforbruket innen 25 år vil fordobles.

Sigbjørnsen er enig med Hovstad i at elbilen som sådan nok ikke vil være det som velter kraften over ende. 100.000 elbiler ville lagt beslag på 0,2 prosent av total strømforbruk i landet. Om hele den norske bilparken i år 2050 var elbiler, ville forbruket utgjort 5,9 prosent av totalen, viser hans tall.

– Det som er utfordringen er forbruket av strøm gjennom en hel dag. Spørsmålet er om dimensjonering, ikke forbruk.

Ikke minst vil hurtigladningskonsepter, både på «strømstasjoner» langs veiene (bensinstasjon, som vi kaller konseptet enn så lenge) og ladere i hjemmet, nok gjøre at toppene kan bli enda høyere, ettersom de 3 kilowattimene begynner å bli høynet til 10-20, slik som i Tesla.

Mens han tror slike ladestasjoner langs veien kan ende opp med å ha en batteribank omtrent der bensintanken ligger per dags dato, tror han ikke konseptet med at bilen lader huset tilbake i pressperioder blir en realitet med det første.

– Når det gjelder å flytte strøm frem og tilbake mellom bilen og huset er ikke standarden på plass ennå, og det tviler jeg på at den blir på de neste par årene. Men det kommer, sier Sigbjørnsen.