Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Norsk Folkehjelp var i Honduras helt i slutten av januar. Dermed fikk de med seg innsettelsen av Donald Trump som ny amerikansk president og hvordan det vil påvirke landet.

Blant annet vil nå mange honduranere sendes hjem til eget land fra USA. Det kan gi økonomiske konsekvenser for et land der både statsbudsjett og folks privatøkonomi er basert på at penger sendes hjem fra USA.

– Den viktigste eksporten til Honduras er jo folk. Overføringene fra migranter i USA er en stor del av inntekten til landet, sier Beate Thoresen, seksjonsleder for Latin-Amerika i Norsk Folkehjelp.

Så er det også et spørsmål om det praktiske.

– Hvordan Honduras er i stand til å ta imot dem er et åpent spørsmål. Hvis det kommer hundretusenvis tilbake med gjeld, uten bolig og uten jobb, så er det vanskelig å se for seg hvordan det skal skje, sier Mona Wærnes, seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp.

Omstillingsdyktige

Hun tror dessuten at honduranere vil reise tilbake til USA så lenge det er nød, vold og fattigdom i eget land.

Men Wærnes minnes at noen av organisasjonene de møtte i Honduras var innstilt på å bidra til å ta imot de som sendes hjem fra USA.

Det er mange fra Honduras organisasjoner for miljøvern, politiske organisasjoner og folkegrupper som har dratt til USA.

– Vi var der i de første dagene etter Trump. Ting endret seg fra dag til dag. Men organisasjonene vi møtte er jo veldig omstillingsdyktige, så det er uklart hva som kommer til å skje framover, sier Wærnes.

Livvakter

Thoresen legger til at Latin-Amerika ikke har blitt tatt på senga av siste nytt fra USA. Det er kanskje heller Europa som nå får stifte bekjentskap med den siden av USA de selv er vant med, mener hun.

Norsk Folkehjelp besøkte mange ulike partnere mens de var der.

– Organisasjonene er veldig preget av at Honduras er et land med veldig mye vold og drap på aktivister, sier Wærnes.

Honduras sliter med konflikter mellom narkokarteller, jordeiere og selskaper som tar seg til rette og utsetter organisasjoner og lokalbefolkning for konflikt og vold.

Enkelte organisasjonsledere må ha med seg flere bevæpnede livvakter når de beveger seg rundt i landet.

Les også: Solidaritet med Honduras - en historie om forandring

Valg

Det er valgår i Honduras. 30. november går folk til urnene. Du kan lese mer om det i Nettverk senere i år, men akkurat nå ligger det sittende partiet Libre bra an.

Forrige Honduras-president ble sommeren 2024 dømt for narkotikaforbrytelser i USA og sitter nå i fengsel der.

– Selv om denne regjeringen er bedre for organisasjonene enn tidligere, er det fortsatt mange store utfordringer, sier Wærnes.

Noen av folkene Norsk Folkehjelp møtte stiller til politisk valg.

Det er ikke lenge siden en som utfordret en ordfører om vervet, i samme parti, ble henrettet. Nå er det en ny motkandidat.

Wærnes viser fram et bilde.

Henrettelser

– Han der stiller som ordførerkandidat, for partiet Libre, mot ordføreren i partiet Libre, som de mistenker er med på volden mot dem, sier Wærnes.

På bildet har han på seg en T-skjorte med bildet av forrige ordførerkandidat, som ble dratt ut av en bil og henrettet like etter et møte med ordføreren.

Wærnes viser fram et bilde av en annen som forsøker å komme seg inn i lokalpolitikken.

– Hun der stiller som kandidat til kommunestyret. Sist hun gjorde det, drepte de sønnen hennes.

Hun heter Esly Banegas og var gjest på EL og ITs landsmøte i 2023.

Forrige gang Esly Banegas stilte i lokalpolitikken, i 2016, ble sønnen hennes drept. Nå stiller hun igjen. Her fotografert på EL og ITs landsmøte som hun gjestet i 2023.

Leif Martin Kirknes