Ingen enkel vei mot erstatning for heisskadde Ramunas Gudas
Ramunas Gudas (25) ble varig skadet i en arbeidsulykke i Bærum for mer enn tre år siden. Advokat Tonje Giertsen tror at det kan ta lang tid og koste en god del penger før den unge litauiske arbeideren eventuelt får sin erstatning.
TILBAKE: Ramunas Gudas i samtale med sin litauiske advokat under et besøk i Norge i 2014. I dag sitter han uten egne midler til å føre saken videre fra Litauen.
Knut Viggen
knut.viggen@lomedia.no
– Dette går ikke fort, advarer advokat Giertsen i advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen. Selskapet er ett av Norges største firma når det gjelder personskadeerstatninger på forbrukernivå og har for tiden rundt 700 slike saker, mange av dem med bakgrunn i arbeidsskader.
Hun var en av innlederne i forbindelse med møtet LO i Asker og Bærum arrangerte i Sandvika mandag kveld, der nettopp Ramunas Gudas-saken var tema.
Den lokale LO-avdelingen startet nylig kronerulling for Ramunas. Statsadvokaten har også beordret en tredje etterforskning av denne saken, etter at de to første konkluderte med at det ikke hadde skjedd noe straffbart forhold.
Les: Politiet fikk kritikk av Statsadvokaten: For dårlig etterforskning etter alvorlig arbeidsulykke
Hva gjøres nå?
Tillitsvalgte i flere forbund og andre interesserte kom til Folkets Hus for å høre om hva som er ståa akkurat nå og hva som gjøres for å hjelpe litaueren som ble hardt skadet i forbindelse med riving av en heis i Kirkeveien 71 i Bærum 22. juli 2013. Ramunas sitter nå i Litauen, arbeidsufør og uten mulighet til å følge opp saken økonomisk. Fra før av har Heismontørenes Fagforening (HMF) engasjert seg med pengestøtte som i alle fall har kunnet avhjelpe noe av den mest prekære situasjonen for litaueren.
LEDER: Per-Harald Refsdal, LO-leder i Asker og Bærum
Knut Viggen
Ramunas var ikke organisert, han hadde bare vært i Norge i to uker og var innleid for å gjøre en jobb han ikke hadde fått noen som helst opplæring i da ulykken skjedde. Ramunas kom for å hjelpe sin mor og søster som satt dårlig i det økonomisk og tenkte at han kunne tjene gode penger i Norge. Han hadde en offisiell lønn på 163 kroner ifølge en arbeidskontrakt han først fikk se på et senere tidspunkt, men fikk 19 kroner timen.
– Selv om vi i hovedsak jobber for de organiserte i norsk arbeidsliv er det i forbindelse med saker om arbeidskriminalitet ikke viktig om man er organisert eller ikke organisert, sier Per-Arne Refsdal, leder i LO i Asker og Bærum.
Ramunas lider
Ramunas er i dag helt arbeidsledig og har ikke råd til opplæring. De eneste pengene han har fått er de som er samlet inn av HMF. Heldigvis er det snakk om en del penger. I august kom avgjørelsen fra statsadvokaten som beordrer en tredje etterforskning. «Selv om saken er gammel, må den gis prioritet", konkluderer statsadvokaten.
– At en sak blir gjenopptatt for 3. gang er unikt, men så er dette også en helt spesiell sak, sier heismontør Rune Larsen.
– Ramunas lider både fysisk, psykisk og ikke minst økonomisk. Dette er en hån mot en skadet utenlandsk arbeider, sånn kan vi ikke akseptere å ha det i Norge, sier Larsen.
HMF har planlagt en fanemarkering utenfor Arbeidstilsynets lokaler på Lillestrøm 1. november.
Les: Politiet henlegger Ramunas Gudas-saken igjen.
Har vi en sak?
Advokat Tonje Giertsen sier firmaet hennes ble kjent med saken i juni 2014 etter å ha lest om Gudas i Budstikka. Hun sier alle arbeidstakere i Norge siden 1990 er omfattet av en yrkesskadeforsikring. De som av en eller annen grunn faller utenfor dette blir likevel fanget opp av det som heter Yrkesskadeforsikringsforeningen, noe som betyr at ordningen i praksis omfatter alle som jobber i Norge. Men det er unntak. For å være omfattet av yrkesskadeforsikringsloven må en være medlem av norsk folketrygd på skadetidspunktet.
– Anses en som utsendt arbeidstaker beholder en i utgangspunktet medlemskapet i hjemlandets trygd og faller utenfor dekningsområdet til yrkesskadeforsikringsloven. For å anses som utsendt arbeidstaker er det i henhold til EU-domstolen understreket at arbeidsgiverselskapet også må drive betydelig virksomhet i landet det sendes ut fra. I vårt tilfelle betyr det at Gudas' arbeidsgiver måtte drive betydelig virksomhet i Litauen dersom Gudas skal anses som utsendt arbeidstaker. Vi arbeider nå med å avklare omfanget av arbeidsgivers virksomhet i Litauen. Ut fra den innhentede dokumentasjonen er det etter undertegnedes synspunkt ingen dokumentasjon som tyder på at arbeidsgiver har drevet eller driver betydelig virksomhet i Litauen. Dokumentasjonen peker etter mitt syn i retning av at UAB Norena ble opprettet for å kunne ansette litauiske arbeidere som skulle arbeide i Norge, sier Giertsen.
Hun mener at hvis Gudas ikke kan anses som utsendt arbeidstaker, bør han falle inn under norsk trygdelovgivning og yrkesskadeforsikringsloven og dermed ha rett på erstatning. Vi jobber nå både mot NAV og Yrkesskadeforsikringsforeningen for å avklare om han må anses å ha vært omfattet av norsk lovgivning på skadetidspunktet.
– Dersom vi ikke når frem med at Gudas var omfattet av norsk lovgivning på skadetidspunktet, vil vi vurderer å ta ut søksmål mot byggherre og entreprenør. Den 13.juli ble det tatt ut forliksklage mot byggherren og entreprenøren for å sikre at hele eller deler av eventuelt krav mot dem ikke kunne anses foreldet. Forliksrådet har innstilt saken da den anses for komplisert til å kunne behandles i forliksrådet, og vi har nå ett år på oss før eventuell stevning må være innsendt tingretten, forklarer Giertsen.
– Videre vil en eventuell tiltale i straffesaken kunne føre til at vi kan fremme krav om erstatning mot de som det tas ut tiltale mot. Jeg er oppnevnt som bistandsadvokat for Gudas, og vil fremme krav om erstatning etter reglene i skadeerstatningsloven dersom det blir straffesak.
Som det fremgår ovenfor er problemstillingene omfattende og det er flere veier til «mål». Vi gjør vårt ytterste for at Gudas skal få erstatning etter ulykken, men dessverre tar alle de aktuelle veiene tid, avslutter Giertsen.
Heismontørene ble engasjert fra dag én
Heismontør Rune Larsen fra Bærum har fulgt denne saken fra dag én og forklarer hva som skjedde da han første gang fikk melding om ulykken.
– Da meldinga kom om ulykke i heis var det viktig å vite hvor det var, og hvor alvorlig det var. Da vi fant ut at det var en utenlandsk ungdom tok det lang tid før vi fant ut hvem han var og hvor han var fra. Jo mer vi granska jo verre ble det, forklarer Larsen. Han forteller at de snart fikk opplysninger både om hva slags lønn han hadde fått og at det ikke var tegnet yrkesskadeforsikring for Ramunas, noe som er i strid med loven. Larsen er kritisk både til politiets og ikke minst Arbeidstilsynets rolle i denne saken.
Ramunas arbeidsgiver hevder at det var Ramunas selv som tok initiativ til og begynte å rive heisen uten å ha fått beskjed om det.
– Vi synes dette er underlig for da Ramunas startet jobben den dagen var allerede mye av heisen revet. Han jobbet i heisen fra klokka 8 om morgenen til 12. En halvtime senere ble han båret ut av heisen, blodig og alvorlig skadet, forteller Larsen.
Han mener det ikke er noen tvil om at Ramunas utførte rivejobben i heisen i god tro.
HEISMONTØR: Rune Larsen, Bærum
Knut Viggen
Kritiserer Arbeidstilsynet
– Den første tilbakemeldingen vi fikk fra Arbeidstilsynet var at de ikke kunne uttale seg. På dette tidspunktet var Ramunas fortsatt på sykehus, hardt skada. Politiet var på dette tidspunktet i tvil i straffesaken. Arbeidstilsynet konkluderte med at "her er det ikke gjort noe straffbart.», selv om de bare hadde snakket med arbeidsgiver og ikke med Ramunas selv. De støttet derfor arbeidsgiver i at han hadde startet arbeidet på egen hånd uten tillatelse, sier Rune Larsen.
Larsen og heismontørene håper engasjementet for Ramunas og hans historie vokser seg sterkere og bredere. Lokalavisa Budstikka har skrevet mye om saken og Marianne Aasen (Ap) har brakt saken opp i Stortinget. Daværende arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) bekreftet også på et tidspunkt at Ramunas at han skulle vært innom YFF-ordningen, som omfatter de som ikke er omfattet av yrkesskadeordningen.
"Man er nødt til å bite seg fast og ha ressurser for å følge en slik sak"
Forbundssekretær i El og IT, Jan Henrik Larsen, mener det er bra at heismontørene tar denne saken. – Man er nødt til å bite seg fast og ha ressurser for å følge en slik sak, sier han.
Jan Henrik Larsen, forbundssekretær EL og IT, har i lang tid jobbet med arbeidslivskriminalitet og sier at bak dette begrepet skjuler det seg mye.
– Det kan være brudd på lover. Eller regelverk. De har én fellesnevner, de skal minimalisere produksjonskostnadene for bedriften. Det går på lave lønninger og fusking med forsikringene, lite eller ingen HMS-praksis, få ned kostnadene, forklarer Larsen. Han mener arbeidslivskriminalitet undergraver den norske samfunnsmodellen og velferdsstaten.
– Det er arbeidstakerne som blir utnyttet, arbeidsgiverne som utnytter og oppdragsgiverne som kjøper tjenester de vet er ulovlige. Arbeidsgiverne vet å tilpasse seg for å unngå å bli tatt, de er blitt flinkere og vanskeligere å avsløre med årene, sier Larsen.
ENGASJERT: Forbundssekretær Jan Henrik Larsen (t.v.) i EL og IT var engasjert innleder på møtet i Sandvika mandag kveld.
Knut Viggen
Lovbrudd på lovbrudd
Han sier Tilsynsmyndighetene (les Arbeidstilsynet m.fl.) melder at bak ett lovbrudd skjuler det seg gjerne et annet lovbrudd. Slike saker har en tendens til å vokse og bli større.
Larsen mener ikke at myndigheten har stått stilltiende på sidelinjen og ikke gjort noen ting. Lov om Allmenngjøring kom i 2004, som allmenngjorde blant annet tariffavtalene ved syv norske verft samt elektrofag i Oslo og Akershus.
– Den sosiale dumpingen forsvant ikke, men den ble ulovlig, sier Larsen.
Første handlingsplan mot sosial dumping kom i 2006. Neste handlingsplan i 2008, med det som omtales som solidaransvar, samt utvidet HMS til også å gjelde renhold. Vi fikk regionale verneombud.
Tiltakspakker
Tiltakspakka for vikarer kom i 2012.
– Det var et formidabelt krav og en viktig kamp. Vi klarte ikke å stoppe vikarbyrådirektivet, men vi fikk en bedre lovgivning, konstaterer Larsen.
I 2013 kom lov om offentlige anskaffelser og økte strafferammer, samt flere bransjetiltak. I fjor presenterte dagens regjering strategiplan mot Arbeidslivskriminalitet. Dette er en detaljert plan med flere tiltak. Forbundssekretæren mener disse tiltakene både har virket og ikke virket.
– Vi må nok konstatere at Arbeidslivskriminaliteten øker i omfang. Men det ville antakelig ha vært enda verre uten disse tiltakene, sier han. Larsen mener det er en utfordring at disse sakene er svært arbeidskrevende.
– Når du først virvler opp en sak, så får du en mølle som gjør at den blir tidkrevende, ressurskrevende og ikke minst kostnadskrevende, sier Jan Henrik Larsen.
