Ingen enkel vei mot erstatning for heisskadde Ramunas Gudas

– Dette går ikke fort, advarer advokat Giertsen i advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen. Selskapet er ett av Norges største firma når det gjelder personskadeerstatninger på forbrukernivå og har for tiden rundt 700 slike saker, mange av dem med bakgrunn i arbeidsskader.

Hun var en av innlederne i forbindelse med møtet LO i Asker og Bærum arrangerte i Sandvika mandag kveld, der nettopp Ramunas Gudas-saken var tema.

Den lokale LO-avdelingen startet nylig kronerulling for Ramunas. Statsadvokaten har også beordret en tredje etterforskning av denne saken, etter at de to første konkluderte med at det ikke hadde skjedd noe straffbart forhold.

Les: Politiet fikk kritikk av Statsadvokaten: For dårlig etterforskning etter alvorlig arbeidsulykke

Hva gjøres nå?

Tillitsvalgte i flere forbund og andre interesserte kom til Folkets Hus for å høre om hva som er ståa akkurat nå og hva som gjøres for å hjelpe litaueren som ble hardt skadet i forbindelse med riving av en heis i Kirkeveien 71 i Bærum 22. juli 2013. Ramunas sitter nå i Litauen, arbeidsufør og uten mulighet til å følge opp saken økonomisk. Fra før av har Heismontørenes Fagforening (HMF) engasjert seg med pengestøtte som i alle fall har kunnet avhjelpe noe av den mest prekære situasjonen for litaueren.

Ramunas var ikke organisert, han hadde bare vært i Norge i to uker og var innleid for å gjøre en jobb han ikke hadde fått noen som helst opplæring i da ulykken skjedde. Ramunas kom for å hjelpe sin mor og søster som satt dårlig i det økonomisk og tenkte at han kunne tjene gode penger i Norge. Han hadde en offisiell lønn på 163 kroner ifølge en arbeidskontrakt han først fikk se på et senere tidspunkt, men fikk 19 kroner timen.

– Selv om vi i hovedsak jobber for de organiserte i norsk arbeidsliv er det i forbindelse med saker om arbeidskriminalitet ikke viktig om man er organisert eller ikke organisert, sier Per-Arne Refsdal, leder i LO i Asker og Bærum.

Ramunas lider

Ramunas er i dag helt arbeidsledig og har ikke råd til opplæring. De eneste pengene han har fått er de som er samlet inn av HMF. Heldigvis er det snakk om en del penger. I august kom avgjørelsen fra statsadvokaten som beordrer en tredje etterforskning. «Selv om saken er gammel, må den gis prioritet", konkluderer statsadvokaten.

– At en sak blir gjenopptatt for 3. gang er unikt, men så er dette også en helt spesiell sak, sier heismontør Rune Larsen.

– Ramunas lider både fysisk, psykisk og ikke minst økonomisk. Dette er en hån mot en skadet utenlandsk arbeider, sånn kan vi ikke akseptere å ha det i Norge, sier Larsen.

HMF har planlagt en fanemarkering utenfor Arbeidstilsynets lokaler på Lillestrøm 1. november.

Les: Politiet henlegger Ramunas Gudas-saken igjen.

Har vi en sak?

Advokat Tonje Giertsen sier firmaet hennes ble kjent med saken i juni 2014 etter å ha lest om Gudas i Budstikka. Hun sier alle arbeidstakere i Norge siden 1990 er omfattet av en yrkesskadeforsikring. De som av en eller annen grunn faller utenfor dette blir likevel fanget opp av det som heter Yrkesskadeforsikringsforeningen, noe som betyr at ordningen i praksis omfatter alle som jobber i Norge. Men det er unntak. For å være omfattet av yrkesskadeforsikringsloven må en være medlem av norsk folketrygd på skadetidspunktet.

– Anses en som utsendt arbeidstaker beholder en i utgangspunktet medlemskapet i hjemlandets trygd og faller utenfor dekningsområdet til yrkesskadeforsikringsloven. For å anses som utsendt arbeidstaker er det i henhold til EU-domstolen understreket at arbeidsgiverselskapet også må drive betydelig virksomhet i landet det sendes ut fra. I vårt tilfelle betyr det at Gudas' arbeidsgiver måtte drive betydelig virksomhet i Litauen dersom Gudas skal anses som utsendt arbeidstaker. Vi arbeider nå med å avklare omfanget av arbeidsgivers virksomhet i Litauen. Ut fra den innhentede dokumentasjonen er det etter undertegnedes synspunkt ingen dokumentasjon som tyder på at arbeidsgiver har drevet eller driver betydelig virksomhet i Litauen. Dokumentasjonen peker etter mitt syn i retning av at UAB Norena ble opprettet for å kunne ansette litauiske arbeidere som skulle arbeide i Norge, sier Giertsen.

Hun mener at hvis Gudas ikke kan anses som utsendt arbeidstaker, bør han falle inn under norsk trygdelovgivning og yrkesskadeforsikringsloven og dermed ha rett på erstatning. Vi jobber nå både mot NAV og Yrkesskadeforsikringsforeningen for å avklare om han må anses å ha vært omfattet av norsk lovgivning på skadetidspunktet.

– Dersom vi ikke når frem med at Gudas var omfattet av norsk lovgivning på skadetidspunktet, vil vi vurderer å ta ut søksmål mot byggherre og entreprenør. Den 13.juli ble det tatt ut forliksklage mot byggherren og entreprenøren for å sikre at hele eller deler av eventuelt krav mot dem ikke kunne anses foreldet. Forliksrådet har innstilt saken da den anses for komplisert til å kunne behandles i forliksrådet, og vi har nå ett år på oss før eventuell stevning må være innsendt tingretten, forklarer Giertsen.

– Videre vil en eventuell tiltale i straffesaken kunne føre til at vi kan fremme krav om erstatning mot de som det tas ut tiltale mot. Jeg er oppnevnt som bistandsadvokat for Gudas, og vil fremme krav om erstatning etter reglene i skadeerstatningsloven dersom det blir straffesak.

Som det fremgår ovenfor er problemstillingene omfattende og det er flere veier til «mål». Vi gjør vårt ytterste for at Gudas skal få erstatning etter ulykken, men dessverre tar alle de aktuelle veiene tid, avslutter Giertsen.