Tar fagbrevet via videregående skole:
Knallhardt skoleår for elever som ikke får læreplass
Mens lærlinger ute i arbeidslivet har to og et halvt år på seg på å ta fagprøven, må elever uten læreplass innstille seg på å gjøre det på ett år.
FAGPRØVEN: Om få dager skal Mehmet Ekberjan ta fagprøven, og han går gjennom tidligere oppgaver sammen med faglærer Yassine Arakia.
Kari Kløvstad
nettverk@lomedia.no
Mehmet Ekberjan leser gjennom tidligere oppgaver og kjenner seg godt forberedt. Han går Vg3 på Bjørnholt videregående skole og skal om få dager opp til fagprøven.
Det er ikke nok læreplasser innen elektrofag i Oslo. Løsningen for mange blir derfor å ta fagbrevet via videregående skole. Dette krever knallhard innsats. Opptaket er klart den dagen Nettverk kommer til Bjørnholt videregående skole sør i Oslo. Det er 34 elever som har fått plass på Vg3 elektro, og avdelingsleder Marianne Tangen Bråthen og faglærer og trinnansvarlig Yassine Arakia må sørge for at alle får beskjed så fort som mulig.
Det totale antallet som har rett på å ta fagbrevet på denne måten i Oslo er 52 denne høsten, så noen vil få tilbud fra andre skoler. Dette er noen flere enn året før.
Underveis er det også en del som har hoppet av elektrofaget for å ta påbygg til studiekompetanse eller gjøre noe annet, så det totale antallet som ikke fikk læreplass, var betydelig høyere.
– Mange som går hos oss klarer å ta fagbrevet, men det er et krevende år. Etter to måneder på skolen i høst er det klart for den avsluttende teoriprøven, og den må bestås, sier Marianne Tangen Bråthen.
Les også: Støre vil gi læreplassgaranti til alle under 30
(artikkelen fortsetter under bildet)
GODT MILJØ: Det er et godt miljø på Vg3. Her er, fra venstre, faglærer Yassine Arakia, elevene Hassan Saleem og Tanzeel Reman og Mehmet Ekberjan, og avdelingsleder Marianne Tangen Bråthen.
Kari Kløvstad
Elevene som nå er på skolen, nærmer seg målet. De er i gang med finpussen, for det er like før de skal møte på prøvestasjonen på Kuben videregående skole for å ta fagprøven.
På grunn av avbrekket under koronakrisen har det blitt litt kø, så noen av kandidatene har måttet vente lenger enn det som var planen.
Fordeler og ulemper
I hallen der elevene holder til, har de egne båser der de øver på ulike oppgaver. Faglærer Yassine Arakia går rundt og veileder og svarer på spørsmål.
De fleste elevene har vært på skolen ett år. Noen litt lenger, hvis det er behov for det.
– Fordelen med å ha læretiden ute i bedrift, er at du får lønn og at du kommer borti flere forskjellige elektriske installasjoner. Dette er motiverende i seg selv. Er du ute i praksis hele dagen, så lærer du kanskje også mer, og du har kontakt med kunder og andre håndverkere. Det er ikke så enkelt her, sier Yassine Arakia.
Han utdannet seg til elektriker i voksen alder og brenner for faget.
På Bjørnholt vgs. skal han få elevene opp til fagprøven på ett år, mens lærlingene har to og et halvt år på seg ute i arbeidslivet.
(artikkelen fortsetter under bildet)
VANNINGSANLEGG: Elevene tar en gjennomgang av hvordan det automatiske vanningsanlegget i skolehagen fungerer. Regnvann fyller tankene, og så fordeles det på plantene. Det er fra venstre Mehmet Ekberjan, faglærer Yassine Arakia, Jacob Færder, Tanzeel Reman og Novandhito.
Kari Kløvstad
– På den annen side er vi gode til å lære elevene teori, og de lærer å være selvstendige, men vi kan ikke gi dem jobb i ettertid, sier Marianne Tangen Bråthen.
– Kandidatene som vil, og gjør en god innsats, får vi igjennom, tilføyer Arakia.
På Vg1 og Vg2 snakker de ikke om at det er noe som heter Vg3. Duoen er enige om at det er bedre å være i praksis, men det er dessverre ikke plasser nok til alle.
Mange mangler også et nettverk, som kan være med og åpne dører inn til yrkeslivet.
Liker praktisk arbeid
Faglærer Yassine Arakia kom fra Marokko til Norge som 22-åring. På videregående likte han fysikk, som elektro var en del av, men veien gikk ikke rett fram. Første tiden her i landet var han drosjesjåfør, postbetjent og rengjører i ei kirke.
– Jeg liker å jobbe praktisk, og tok meg derfor utdanning som elektriker. Etter sju år ute i jobb, slet jeg med skulder- og nakkeproblemer, og omskolerte meg til elektrofaglærer, sier faglæreren, som i ettertid, ved siden av jobb, også har tatt en master i yrkespedagogikk.
(artikkelen fortsetter under bildet)
SOLCELLEPANEL: På læringshytta i skolehagen har Vg3-elevene montert solcellepanel, som gir strøm til det elektriske anlegget. Her faglærer Yassine Arakia og Mehmet Ekberjan.
Kari Kløvstad
Elektroentusiasten deler gjerne av sine erfaringer fra yrkeslivet, slik at elevene skal få et innblikk. Han er opptatt av at det er viktig både å gjøre en god jobb og oppføre seg ordentlig. En gang skulle han montere en stikkontakt hos et eldre par. Han tok av seg skoene ute, var hyggelig og pratet. Mens han var der tok han også et overblikk over sikringsskapet og ga beskjed om at det var en del av utstyret har som burde oppgraderes. Paret var så fornøyde med den hyggelige håndverkeren, at de ringte til arbeidsgiveren for å rose, og ba om at samme mannen skulle komme tilbake for å montere overspenningsvern og skifte sikringer.
Elektronikk i skolehagen
Fornybar energi er et aktuelt tema for Vg3-elevene, så de står ikke bare inne i hver sin bås. De har et samarbeid med skolehagen på Bjørnholt og har fått på plass et elektrisk anlegg ute med solcellepanel, automatisert vanningsanlegg og en liten vindturbin. Slik erfaring kan være med på å gjøre elevene attraktive på arbeidsmarkedet.
Ei hytte står i skolehagen nå, og planen for neste år er at det kommer flere. Disse skal elevene som går byggfag på Hellerud videregående skole bygge. Disse skal bli læringsrom med nye, teknologiske løsninger, forteller faglæreren.
Nærmer seg fagprøven
Tanzeel Rehman er en av dem som snart skal opp til fagprøven. Han var ute i lære til i april, men fant ut at tunnelarbeid var lite relevant for en som har lyst til å montere lamper og stikkontakter.
(artikkelen fortsetter under bildet)
ØVING I BÅSEN: Tanzeel Reman står i båsen på skolen og øver til fagprøven som nærmer seg.
Kari Kløvstad
– Jeg vet jeg vil klare det, så det er liten grunn til å stresse. Jeg besto teoriprøven på første forsøk, og synes Vg3 er et bra alternativ, sier Tanzeel Reman.
I klasserommet ved siden av hallen sitter Mehmet Ekberjan og går gjennom tidligere oppgaver. Han skal opp til fagprøven neste uke.
– Han er godt forberedt og vet hva han vil, sier faglæreren.
– Etter fagprøven vil jeg jobbe som elektriker og få erfaring, så planlegger jeg å ta elkraft på fagskolen.
– Hvor ser du for seg at du er om 10 år?
– Jeg er kanskje prosjektleder eller har startet min egen bedrift, sier Mehmet Ekberjan, og ser beskjedent ned i pulten.
Han er av dem som har jobbet hardt både med språket og faget siden han kom til Norge.
VINDTURBIN: Tanzeel Reman har vært med og montere en liten vindturbin ute.
Kari Kløvstad