Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Så lenge vi er ukjente så har vi vært for dårlige, sier Bjørnar Valstad, daglig leder i Worldskills Norge.

Det er organisasjonen som blant annet arrangerer norgesmesterskap i yrkesfag og som bringer fram landslag til blant annet yrkes-EM (Euroskills) og yrkes-VM (Worldskills).

Slik som EM i Herning i forrige uke.

Les også: Henrik (20) tok sølv i yrkes-EM

Dette er mesterskap det virker som om få kjenner til i Norge, selv om de er veldig store i en del andre land.

Valstad ønsker ikke å gi opp.

– Jeg synes det er merkelig om Worldskills ikke skal ha en voksende framtid i Norge. Men flere bør ut og se hva dette er for noe og hvordan det kan brukes. Hvis vi ikke skal være med her, da skjønner jeg ingenting, sier han.

Bjørnar Valstad, daglig leder i Worldskills Norge

Leif Martin Kirknes

En jobb å gjøre

Valstad mener de trenger å skape mer oppmerksomhet rundt hva det handler om.

– Det er et helt unikt nettverk på tvers i Europa og på tvers i verden. Der Norge er en mininasjon i en ekstremt konkurranseutsatt setting. Vi har godt av å få unge mennesker og fagfolk ut for å høste impulser der, sier han.

Han har observert flere programmer om yrker som brer om seg på norske strømmetjenester. Som 113 med flere. Den trenden kunne de likt å bli med på for å skape blest om mesterskapene.

– Jeg synes det kunne vært bra å ha et program om reisen til EM også, for eksempel, sier han.

Henrik Solberg Bølgenhaugen (20) fra hjemmetjenesten i Ringerike kommune tok sølv etter blant annet å håndtert denne casen, en kvinne med rusproblemer og en trist fortid.

Leif Martin Kirknes

Men organisasjonen har en jobb å gjøre, erkjenner han. Markedsmessig og kommersielt.

Men også ut mot partene i arbeidslivet, som tross alt er de som eier organisasjonen sammen med noen opplæringskontorer, skoler og fylkeskommuner - for øvrig også med noe statlig finansering.

EM i Norge?

En idé som har kommet på bordet, og som ingen ennå har avvist, er at 2028 kan bli yrkesfagenes år.

Det er da NM i Stavanger. Og dessuten ti år siden yrkesfagenes år 2018.

Les også: Janne (19) valgte elektro på pur f – og digget det

I samme slengen kunne potensielt Norge kanskje slengt inn en søknad om å få arrangere yrkes-EM i 2033, har flere snakket om.

Uten at noen har skutt ned ideen ennå.

– Men det er en lang reise. Vi har knapt nok en arena som er stor nok til å ha det, sier Valstad.

Det ville også vært avhengig av statsgarantier, samt støtte fra partene i arbeidslivet, regjeringen og Stortinget.

Verdt penga

Forbundssekretær Are Solli fra EL og IT Forbundet, som følger tett med på yrkesutdanning, var til stede under EM i Herning i Danmark nå nettopp.

Are Solli i Herning

Leif Martin Kirknes

Han tror danskene får godt utbytte av å ha arrangert EM, til tross for at det koster en del penger å arrangere.

– Danmark ligger lavt i søkeprosent til yrkesfag. 20–25 prosent, mot Norge der over halvparten velger yrkesfag. Så vil det vise seg om et arrangement som dette kan få flere til å velge yrkesfag, sier han.

– I Danmark kommer det til å mangle 200.000 fagarbeidere i løpet av 10 år. Hvis dette får flere ungdom til å få opp øynene for yrkesfag, så er det verdt alle pengene, mener Solli.

Verdt penga II

LO-sekretær Trude Tinnlund og spesialrådgiver Benedikte Sterner var også på plass i Herning. De er også henholdsvis styreleder og styremedlem i Worldskills Norge.

Sterner tror slike mesterskap kan gi varige effekter for arrangørlandene. Det handler om mer enn om nordmenn får gull og sølv og bronse eller ei, mener hun.

– Folk spør hele tiden «hva får vi igjen?» Hva er verdien av at en ung person står mellom å velge ditt fag og ikke, pleier jeg å si da. Kan du sette prislapp på det? For hver fagarbeider du ikke får, så har vi sett i NHOs kompetansebarometer at vi går glipp av verdiskapning, sier hun.

Benedikte Sterner og Trude Tinnlund i samtale mens elektriker Thomas Christensen jobber i bakgrunnen.

Leif Martin Kirknes

Tinnlund skulle hun ønske de ulike bransjene i større grad så verdien i alt dette.

– Alle land sliter med arbeidskraftmangel. Mange vil ha lærlinger, men det er ikke alle som får lærlinger. Det er ingen som ramler ned i fanget på noen. Det handler også om at bransjen må selge seg selv litt, og vise seg fram, sier Tinnlund.

– Det holder ikke at bare LO og NHO står på barrikadene for Worldskills og yrkeskonkurranser hvis vi ikke har bransjene og myndighetene med oss.

Spleiselag

Men også mot egne rekker retter hun en pekefinger.

– Det er forbund med mange medlemmer på yrkesfagsiden som bør kjenne sin besøkelsestid og engasjere seg litt mer.

Hun påpeker at suksessen til EM i Herning er basert på et bredt spleiselag.

– Danskene har forberedt dette mesterskapet i fem år. Da har de ikke bare to parter alene, de har også med seg myndighetene gjennom det de kaller et konsortium, sier hun.

Budsjettet har vært på 160 millioner danske kroner.

– Vi gjennomfører yrkes-NM. Det er et svært arrangement for oss. Akkurat nå virker det fjernt å ha Euroskills (yrkes-EM) hjemme i Norge. Men vi må fortsatt jobbe på for å bli mer synlige og ha mer arrangementer som dette og vise art det er liv laga, sier Tinnlund.

Les også: – Et uutnytta potensial i Worldskills

Positive bieffekter

– Neste NM er i 2028. Forrige var i 2025. Er det ikke NM oftere, altså? Hadde ikke det vært en idé for å øke kjennskapen til disse mesterskapene?

– Vi har rett og slett ikke fylkeskommuner som står i kø. Og vi er avhengig av vertskaps-fylkeskommuner for å arrangere, sier Sterner.

Nasjonalt Fagskoleråd hadde en delegasjon innom EM i Danmark og fikk guidet tour i hallene fra NHO Elektros Svein Harald Larsen (kledd i blå overdel). Her er de i ferd med å gå mot kokk Felix Dalens kulinariske opptreden.

Leif Martin Kirknes

Sterner finner det snålt at det ikke er kø av vertskapsfylker, ettersom det har vist seg å gi en rekke positive effekter.

Blant annet nevner hun at fylkeskommuner som har stilt opp rapporterer om bedre samarbeid med det lokale næringslivet, som ofte involverer seg i arrangementet.

Mer synlighet i lokal presse.

Og skolens renomme i lokalsamfunnet endrer seg til noe helt annet

– Fordi skolene åpner seg mot lokalsamfunnet så folk kan se hva det er der. Mens det før har vært en skole man ikke snakker om, «for det er jo bare yrkesfag», forklarer Sterner.

Unge «under ombygging»

Sterner framhever også læringseffekten som følger med for de som deltar.

– Jeg skjønner ikke hvordan folk kan tro at det å delta i yrkeskonkurranser ikke kan bety noe for læring, som er noe vi av og til hører. Hva er verdien av at noen kanskje bruker et år mer i faget sitt på trening? De blir kjempedyktige og kommer ut med en kompetanse og en tro på seg selv som er helt annerledes!

Tinnlund tror det er lurt med slike konkurranser for å gi unge folk anledning til å se hva ulike yrker faktisk går ut på.

For når slike mesterskap arrangeres, enten det er NM, EM eller VM, er det alltid stappfullt av lokal ungdom på skoleekskursjon, som da får sett med nærmere øyne hva ulike yrker kan gå ut på.

Ofte er det også stander der de for eksempel kan prøve å kjøre gravemaskin eller lære seg hjerte- og lungeredning.

Arkivfoto fra yrkes-NM i 2018 (illustrasjonsfoto)

Leif Martin Kirknes

Å få sett det live kan gi de unge hjelp til å få en smakebit som kan hjelpe dem å få svar sentrale spørsmål, tror Tinnlund.

– Hva kan arbeidslivet tilby? Hvilke muligheter er for meg? Og ikke minst hva er jeg god til? Man har jo ikke peiling når man begynner på ungdomsskolen. Det er ingen som vet hva de skal velge. Jeg pleier å si de burde ha en lapp i panna der det står «midlertidig stengt for ombygning», påpeker hun.

Les også: Det er ikke 14-15-åringer som skal løse det kjønnsdelte arbeidsmarkedet vi har, sier OsloMet-læreren

(PS! Det er ryddig og redelig å meddele at journalisten som har skrevet denne artikkelen tidligere har skrevet et meningsinnlegg om nettopp yrkesmesterskap, som du kan lese her ved interesse)

Kong Fredrik X var innom, og da ble det mye oppstyr. Her snakker han med danskenes elektriker mens ivrige fotografer forsøker å fange øyeblikket.

Leif Martin Kirknes