Evry-klubben jobber med uenighetsprotokoll
Lite fornøyd med at bedriften ga mer i lønn til uorganiserte, NITO og Tekna-medlemmer enn til EL og IT
Lønnsoppgjøret var såpass spesielt at Evry-klubben må ta en diskusjon om hvor mange protest-elementer de skal ta med i uenighetsprotokollen.
John Christian Hanssen, EVRY, en regnfull desemberdag.
Leif Martin Kirknes
leif.krikens @lomedia.no
Evry-klubben, i det som er i ferd med å bli til selskapet Tietoevry, er særdeles lite fornøyd med at organiserte i NITO og Tekna, samt uorganiserte, fikk høyere ramme i årets oppgjør enn EL og IT, Negotia og ALT.
I oppgjøret har det gått såpass for seg at Evry-klubben nå jobber med å finne ut av nøyaktig hvor mange elementer de skal ta med inn i uenighetsprotokollen.
Det er nemlig mye å velge i. Overordnet mener de oppgjøret bryter med Hovedavtalen, Arbeidsmiljøloven og muligens også deres egen tariffavtale.
– Du har et problem når du sier at noen foreninger og uorganiserte skal få mer enn andre. Da har du gjort noe som går på tvers av hva som er normalen, sier hovedtillitsvalgt John Christian Hanssen.
Gikk unna
Han er klar for å løfte det opp på partsnivå, der EL og IT i LO og Abelia i NHO får anledning til å drøfte sakens realiteter.
Oppgjøret gikk gruelig fort for seg, forteller Hanssen.
– Bedriften har gjennomført lønnsoppgjøret allerede. De hadde det forferdelig travelt. Det blir opp til de sentrale parter å vurdere hvor vidt dette kan ha vært reelle forhandlinger. Vi mener det ikke var det, sier han.
Hanssen fremhever også at selskapet taler med to tunger når de i lønnsoppgjør-øyemed snakker om at koronaen har gjort ting vanskelig, mens de under sin markedskonferanse overfor investorene tidligere i desember derimot snakket i svært positive ordelag om selskapets utsikter framover.
Fagbrev vs. master
Han er ellers enig med sin kollega Ane Hovde i meningen om at en god ansatt i IT-bransjen er en som kan faget sitt og som har fulgt med i tiden og holdt seg oppdatert, uavhengig av hva slags utdanning som ligger til grunn. En tilårskommen master/bachelor/fagutdanning vil i seg selv alle være papirer uten nevneverdig faglig verdi hvis det ikke er tilført faglig oppdatering i ettertid.
Les også: – Vi som «bare» har fagbrev fortjener tydeligvis ikke lønn for jobben vi gjør
Fortsatt er Evry og Tieto to ulike selskaper i Norge. Fusjonen går framover, og et sentralt spørsmål for Evry-klubben blir om Evry skal fusjoneres inn i Tieto, eller Tieto fusjoneres inn i Evry. Spørsmålet handler om hvilke avtaler som blir med inn i fusjonen. Evry Norge er i alle fall størst, med sine 2.938 ansatte. Tieto Norway har cirka 600 ansatte, men ingen tariffavtale.
– Prioritere enkeltgrupper
Nettverk har spurt Tietoevry om kommentar til uenigheten. Vi ville vite hva som er årsaken til at ulike grupperinger har fått ulike oppgjør, om det er slik at folk med bachelor/master er mer ønsket i Tietoevry enn folk med fagbrev, og i så fall hvorfor, samt i hvilken grad det er forskjell på kvaliteten i arbeidet som utføres.
Vi ønsket også å vite om hvordan de ansatte i Tietoevrys holdes teknisk-faglig oppdatert, og om det er noen forskjell på dette på dem som har fagbrev og dem som har universitetsgrad.
HR-direktør i selskapet, Trond Vinje, mener Tietoevry har avsluttet de årlige lønnsforhandlingene i tråd med de spillereglene som gjelder for partene i arbeidslivet. «Lønnsoppgjøret er gjennomført i tråd med de kriteriene som ledelsen og fagforeningene skal forhandle på grunnlag av, og følger de formelle spillereglene mellom partene i arbeidslivet,» skriver han i en epost.
Han forklarer at ledelsen har hatt et ønske og behov for å prioritere enkelte grupper medarbeidere, slik at oppgjøret kan variere imellom enkelte grupper. «I lys av dette, har vi forståelse for at enkelte medarbeidere kan være skuffet over årets oppgjør,» skriver han.
Konkurranse
«I det norske markedet er det ulik lønnsutvikling innenfor forskjellige fagområder på teknologi. Dette drives av konkurransen i markedet, og derfor er det ikke uvanlig med ulike løsninger mellom ulike fagforeninger i en virksomhet. Vi er opptatt av å sikre et konkurransedyktig lønnsnivå for alle grupper av ansatte, enten de er medlem av en fagforening eller ikke.
Derfor har vi definert noen tydelige prioriteringer som grunn for lønnsoppgjøret i år, og dette gjelder for alle ansatte enten man er medlem av fagforening eller ikke. Det betyr at medlemmer av Negotia også kan oppleve å få et høyere tillegg.
Innenfor handlingsrommet ønsker selskapet å prioritere ulike grupper ansatte, som er særlig ettertraktet i markedet og i tillegg innenfor grupper hvor det finnes ulogiske skjevheter. Det har vært lik dialog med fagforeningene knyttet til dette temaet.»
Handlingsrom
«Det er flere av våre legale selskaper i Norge som ikke har tariffavtale, og 1,6 prosent er kun et administrativt handlingsrom i disse selskapene, og den samme rammen gjelder for gruppen av ansatte som ikke er fagorganisert. Det betyr at ansatte som ikke er organisert blir vurdert etter de samme kriteriene, og lønnsøkningen vil variere. Det er ikke gitt et generelt tilbud til ikke-organiserte slik det påstås.
Ifølge Digi.no har Negotia stilt spørsmål ved om selskapet håper på å bli kvitt AFP og tariffavtaler på sikt. Dette avviser Vinje: «Når det gjelder Negotias påstand om mulige endringer knyttet til AFP og tariffavtaler er dette fullstendig grunnløse påstander, noe vi tar avstand fra.»
Les også: Evry-klubben er forberedt på streik for å beholde tariffavtalen
HR-SJEF: Trond Vinje. Her fotografert i en annen anledning i januar 2017.
Leif Martin Kirknes