LO og NHO er bekymret for om det vil være nok kraft på rett sted til rett pris
Det haster med både nettutbygging og kraftutbygging, mener LO og NHO. Arbeiderpartiet og Høyre deler utålmodigheten.
DISKÙTERTE: LO og NHO hadde invitert Ap og Høyre til et arrangement for å se om de kunne få noen svar om partienes tanker om industri- og energipolitikk.
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
Stein Lier-Hansen i Norsk Industri framhever viktigheten av å se til industrien om vi ønsker å nå etablerte klimamål. Den må prioriteres med strøm. Han er ikke først og fremst så bekymret for mengden, men for tilgjengeligheten.
– Ingen sektor i samfunnet kan være utslippsfri uten at prosessindustrien blir utslippsfri. De leverer metallene som trengs til solceller, legeringene til vindmøller, de lette metallene og løsningene som bilindustrien trenger,og spesialmaterialene som trengs til å elektrifisere kortbanenettet innen luftfart, påpeker han.
Stikkontakt på rett plass
Lier viser til et felles dokument LO og NHO har laget sammen om industri- og kraftpolitikk, hvor mange parter som ofte er uenige om prioriteringer på kryss og tvers har kommet til et felles standpunkt. Planen inkluderer å gjøre industrien grønnere, men da trengs strøm, poengterer dokumentet.
– Vi må ha en kraftbalanse som gir tilgang på kraft. Jeg er ikke så bekymret for akkurat det som mange andre, men lurer mer på hvordan vi kan sørge for at det er stikkontakt der industrien skal være, hvor de skal bygge batterifabrikker, grønn hydrogen og ammoniakk. Vi må prioritere industrien, og Statnett må la dem komme først i køen, sier Hansen.
Han legger til at han ikke har noen kritikk mot Statnett når det kommer til leveringstider fordi det heller er et spørsmål om offentlig forvaltning. For å korte ned tiden det tar fra idé til gryteklare prosjekter ønsker han at Siva-ordningen går inn mellom framtidig bedrift og Statnett og tar risikoen ved å bestille nett til tomta.
(Fortsetter under bildet)
Stein Lier Hansen og Jørn Eggum
Leif Martin Kirknes
Varsku
Det har tatt batteriselskapet Freyr årevis å finne tomt til sitt prosjekt, påpeker han. Der det finnes areal, finnes det ikke stikkontakter nok, Der det finnes nok strøm, er det ikke store nok arealer.
Knut Kroepelien i Energi Norge er enig i at det tar for lang tid å bygge nett i Norge.
– Vi roper varsku, sier han.
Han tenker spesifikt på tiden det tar å behandle søknader fra myndighetenes side. Men det er en annen ting som også plager ham når det gjelder nett- og kraftutbygging:
– Politikerne må snakke med folk om at dette kommer til å synes. De skygger banen altfor mye når det kommer litt ubehagelige spørsmål. Det er noen i Norge som har fått for seg at det ikke skal synes i «bakhagen» at de har strøm i huset. Vi har lært mye etter «monstermastene», men burde klare å få ned tiden det tar å bygge fra ti til fem år, sier han.
(fortsetter under bildet)
Knut Kroepelien, Tina Bru og Bjørnar Skjæran før møtestart. Korona-restriksjoner gjorde at alle åtte sitte i pleksiglass-bås. Tina Bru mente det hele minnet litt om "reisesjekken".
Leif Martin Kirknes
Utålmodig
Frode Alfheim i Industri Energi hiver seg på i med et budskap om utålmodighet.
– Det går så fort i Europa nå, at det som var brukbar politikk for et halvt år siden ikke lenger er brukbart i dag, sier han.
Han advarer mot å være for bekymret for hva EU synes om tiltak vi gjør her til lands.
– Vi risikerer å bli de som blir sittende igjen fordi vi er redde for å gjøre noe feil, mens Europa pøser på. Det er nå vi har sjansen til å få prosjekter i gang, sier han.
Han peker på havvind, som både vil skape kraftproduksjon og utvikle ny industri, samt oppgradering av vannkraftverk.
– Oppgradering av vannkraft vil være enklest for Kari, Ola og Mohammed å akseptere. Havvind er også noe mange er villige til å akseptere mer. Vi må starte med det vi kan gjøre fort og sørge for at det skjer i et tempo som gjør at vi er vinnere og ikke sakker akterut fordi vi redde for at Europa skal prikke oss på skulderen, sier han.
Trengs betydelig kraft
EL og IT-leder Jan Olav Andersen mener det skjer en undervurdering av framtidens kraftbehov samtidig som det skjer en overvurdering av potensialet i eksisterende kraftverk.
– Kraftbehovet er enkelt sagt en direkte refleksjon av ambisjonsnivået i klimapolitikken. FNs klimarapport tilsier at vi bør ha et skikkelig høyt ambisjonsnivå. Det betyr at vi vil trenge betydelig mer kraft. Da er det viktig å få ut alle proppene for å utløse potensialet og mulighetene, enten det er vannkraft, vindkraft eller energieffektivisering, sier Andersen.
Han fremhever at havvind tross alt er vil være den dyrest tilgjengelige krafta framover, mens landvind vil være billig. Andersen mener det er viktig å ikke lukke døra for landvind, og håper det snart blir åpnet for konsesjonsbehandling igjen.
At det er konflikt rundt fornybar energiproduksjon er ikke noe nytt, påpeker EL og IT-lederen, som tror en del av løsningen for å få mer aksept kan være å gi mer tilbake til de enkelte kommunene, i tråd med slik det er for vannkraft, og ikke ved å forfølge forslaget om at skatten først skal innom staten og så distribueres til kommunene.
(Fortsetter under bildet)
Jan Olav Andersen og Frode Alfheim
Leif Martin Kirknes
Debatt
De nevnte NHO- og LO-organisasjonene snakket under en sanse under Arendalsuka, der olje- og energiminister Tina Bru fra Høyre og nestleder Bjørnar Skjæran fra Arbeiderpartiet var til stede.
Bru og Skjæran kjeklet fortløpende om hvorvidt regjeringens energimelding har kommet for sent eller ikke og om hvor vidt Arbeiderpartiets «kraftpakke» er innholdsløs eller tilstrekkelig konkret. Men mellom linjene var de egentlig ganske enige om mye.
Bru stilte spørsmål til Lier rundt hva slags industri som skal prioriteres – om det skal være førstemann til mølla eller om landbasert industri skal prioriteres på bekostning av oljeindustrien. Hun hadde ikke tro på den modellen.
Hun poengterte videre om kraftutbygging at det må være solide prosesser, for ellers risikerer man nettopp situasjoner som krangler om monstermaster, vindmøller, eller vannkraftutbygging for den saks skyld.
Les også: Møt monstermastmostanderen
Skjæran mener det definitivt må produseres mer grønn energi, med vannkraft, solenergi, havvind – og at det også må på plass vindkraft på land. Planen, for å få mindre misnøye, er å gi større innflytelse og mer tilbake til lokalsamfunnene.
Han mener også vi bør få på plass en energikommisjon til å vurdere hva som egentlig trengs og se kraftproduksjon fra ulike kilder i sammenheng. Bru mener mye av det samme er berørt i energimeldingen.
Lite potensial uten naturgrep
Bru sier hun også ivrer for å få i gang konsesjonsbehandling og beklager at det tar litt tid, som hun sier skyldes at Stortinget ønsket å få behandlingen også inn i plan- og bygningsloven. Hun er enig med dem som sier at vannkraftoppgradering vil løse mange av konfliktene i norsk kraftdebatt.
– Det er ingen som tar med i den debatten at potensialet i oppgradering av vannkraft uten naturinngrep kun utgjør 2–3 TWh. Skal du over det må du utvide og også demme opp mer. Det som har vært den mest konfliktfylte kraftdebatten i Norge er vannkrafta, men det har vi glemt, for nå har vindkraft tatt over. Men vi må ikke lure oss selv til å tro at vi ikke trenger det, sier hun.
Hun legger til at det bygges mye nett fra Statnetts side, for 60 milliarder kroner siden 2013 og med planer for 30 milliarder til fram mot 2024.
Hun er enig i at et trengs politikere som tør å stå i de vanskelige debattene, og mener at hun personlig har gjort akkurat det i sin rolle som olje- og energiminister.
– Jeg har savnet andre stemmer som er med på å ta ansvar for det alle partier har vært med på å bestemme, sier hun
(Fortsetter under bildet)
Tina Bru og Bjørnar Skjæran
Leif Martin Kirknes
Tempo
Elles er Bru enig med Alfheim i at det er bra å satse på havvind, men også enig med Andersen i at det for tiden er den dyreste krafta per nå.
– Vi løfter ikke opp havvind i Norge først og fremst for å produsere kraft, da kan vi satse på andre ting på en billigere måte, men for å bygge ny industri fordi vi har et unikt fortrinn der det passer veldig godt for oss å drive med havvind. På sikt tror jeg det kan bidra til kraftmiksen. Men jeg tror aktørene selv må stå for kostnadene ved å bygge ut et havvindnett nå. Den kostnaden kan ikke alle få, verken industrien på land eller vanlige forbrukere, da tror jeg det veldig raskt blir uønsket med havvind. Vi må være smarte med valgene vi tar framover, sier hun.
Bjørnar Skjæran mener det er bra at Bru lover at det jobbes iherdig med å åpne for konsesjonsbehandling for landvind igjen, men mener det haster såpass mye med tanke på industriverdensmesterskapene som pågår akkurat nå at det vil være lurt å drive med et parallelt arbeid for maksimal fortgang.
– Tempoet må opp. Alle aktørene sitter og venter på å komme i gang, sier han.
Bemanningsbransjen
Jørn Eggum var også til stede. Han mener bemanningsbransjen ramponerer industrien. Tidligere så bedrifter og ansatte på kompetanseutvikling i fellesskap, forteller han. Mens nå velger bedriftene heller minste motstands vei og hyrer inn fra utlandet.
– De siste årene har det ikke vært sammenheng mellom næringspolitikken man ønsker å føre og arbeidspolitikk. Vi har fått en vanvittig svær bemanningsbransje. Det gjør selskapene sårbare. De har ikke lenger kompetanse i egne selskap når folk går av med pensjon. Men å ha kompetansen er helt avgjørende for klimamålene vi ønsker å nå, sier han.
– Vi må ha politikk på arbeidsfeltet som gjør at vi motiverer og stimulerer til å bruke norske fagarbeidere, og få flere ut i læra, og ikke basere oss på at det bare er å ringe Polen, så løser det seg.
Støtter ikke forbud
Tina Bru er ikke enig i beskrivelsen om at fagkompetansen forvitrer, men sier Norge skal ha et anstendig arbeidsliv og at vi må bli flinkere på å utdanne fagfolk selv.
– Men de å forby bemanningsbransjen vil være et feiltrinn. At bemanningsbransjen er viktig tilskudd, er jeg overbevist om, og det sier også bedriftene, sier Bru.
Bjørnar Skjæran mener man må ta problemstillingen Eggum skisserer på største alvor, der det har gått fra å leie inn folk for å dekke inn topper til at det har blitt et problem. Han støtter heller ikke et forbud, men vil regulere det gjennom arbeidsmiljøloven etter inspirasjon fra modeller som Skiens-modellen, Oslo-modellen og dess like.
Tina Bru mener debatten om bemanningsbransjen er litt rar.
– Det er tilgang på folk som er vanskelig. Det er ikke som om det står masse top-notch norske fagarbeidere og ikke får jobb. Det er motsatt, bedriftene skulle ønske kompetansen fantes blant arbeiderne, sier Bru.