Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Ragnhild Heyerdahl

ragnhild.heyerdahl@lomedia.no

Norge må i løpet av de neste årene håndtere en «eksplosiv økning» i etterspørselen etter ny kraft.

Og den planlagte kraftproduksjonen er ikke i nærheten av å matche den kommende etterspørselen.

Det er konklusjonen i en felles rapport om kraftbehovet i Norge fra LO og NHO. Rapporten «Kraftløftet» ble overlevert energiminister Terje Aasland fredag formiddag.

Konsulentselskapet Thema Consulting har på oppdrag for LO og NHO kartlagt kraftbehovet i 11 regioner.

Sluttrapporten konkluderer blant annet med at:

• Den forventede etterspørselen etter ny kraft i Norge utgjør 140 terawattimer (TWh) årlig. Det tilsvarer mer enn det dobbelte av dagens kraftforbruk.

• Gapet mellom etterspurt nytt kraftforbruk og planlagt ny kraftproduksjon er på 105 TWh.

• Norges kraftoverskudd vil være brukt opp om få år.

• Kraftbehovet er stort i alle næringer, men industrien er den sektoren som etterspør klart mest kraft.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, energiminister Terje Aasland og NHO-direktør Ole Erik Almlid med rapporten «Kraftløftet» som ble overlevert statsråden fredag formiddag.

Knut Viggen

Mot et underskudd

Analyser fra både NVE og Statnett bekrefter det overordnede bildet om at Norge beveger seg raskt mot et underskudd på kraft.

Ifølge Statnett vil Norges kraftoverskudd minske gradvis og gå i null i år 2028.

Energikommisjonen anbefalte å øke tilgangen på kraft med 60 TWh de neste ti årene. Det vil ikke være tilstrekkelig, ifølge rapporten fra LO og NHO.

1 terawattime tilsvarer forbruket i rundt 50.000 husholdninger, ifølge Fornybar Norge.

Bakgrunn: Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene

Stopper planlagte prosjekter

LO og NHO kaller situasjonen prekær.

– Dette maner oss til en nasjonal dugnad. Gjør vi ikke noe nå, øker strømprisene, og vi mister den viktigste konkurransefordelen vår, nemlig god tilgang på rimelig fornybar kraft, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik på dagens pressekonferanse.

Det blir også vanskelig å nå klimamålene, påpeker hun.

– Mange av de store industribedriftene er de som slipper ut mest CO₂ i dag. Skal de klare å nå målene sine, trenger de kraft til å få ned utslippene. Så det er helt avgjørende for det vi skal få til framover, sier LO-lederen til FriFagbevegelse.

I rapporten viser LO og NHO til at mange bedrifter som ønsker å knytte seg til kraftnettet, nå får avslag fordi det ikke er kapasitet.

I november skrev FriFagbevegelse om Posten Brings gigantiske logistikksenter på Tiller utenfor Trondheim, som skal fase ut alle fossile kjøretøy. Det langsiktige målet er 30 flere ladepunkter til lastebiler. Det er det ikke nok strøm til per i dag, ifølge terminalsjefen.

Nettkapasiteten er sprengt

Kartleggingen til LO og NHO er basert på informasjon fra de regionale nettselskapene og fra Statnett.

Per november 2023 utgjorde alle søknadene om å knytte seg til kraftnettet et samlet kraftbehov tilsvarende 140 TWh. Til sammenligning var Norges samlede kraftforbruk på 133 TWh i 2022.

Rapporten peker også på at mindre enn en tredel av dette kraftforbruket har fått reservert plass i kraftnettet. Etterspørselen er med andre ord langt større enn det dagens kraftnett er i stand til å levere.

Norge har de senere årene hatt et kraftoverskudd på rundt 15–20 TWh. Kartet til venstre viser dagens kraftbalanse i et vanlig normalår. Da er det et overskudd i de fleste regionene.

Kraftløftet

Dersom alt kraftforbruk og ny produksjon som allerede har fått reservert kapasitet i nettet, blir koblet på, vil dette endre seg. Da vil 6 av 11 regioner ha et kraftunderskudd, viser kartet til høyre.

Kraftbalansen er forholdet mellom produksjon og forbruk.

Dersom vi også regner inn alt av kraftforbruk som det er søkt om, og ikke bare det forbruket som har fått reservert plass i nettet, vil kraftbalansen tippe i negativ retning i nesten alle regioner.

I et normalår vil det gi et underskudd på rundt 105 TWh, ifølge rapporten.

Kraftløftet

– Skikkelig bakpå

Energieffektivisering er viktig, men langt fra nok. Det må bygges ut vesentlig mer kraft, slår LO og NHO fast.

«Norge har alle forutsetninger for å kutte utslipp og bygge grønn konkurransekraft, men vi er ferd med å havne skikkelig bakpå», heter det i rapporten.

Det kan føre til tapte arbeidsplasser og eksportinntekter.

«Når energilandskapet endrer seg raskt i landene rundt oss, må vi unngå handlingslammelse og bli fastlåst i et ordskifte med motsetningsfylte synspunkt på valg og løsninger», står det i sluttrapporten.

Mer vann, vind og sol

I rapporten foreslås det en lang rekke tiltak for få fart på utviklingen. Blant de overordnede grepene er at:

• Det legges en plan for å øke vannkraftproduksjonen med inntil 10 TWh innen 2030, og øke vindkraftproduksjonen tilsvarende.

• Det legges en plan for å øke solkraftproduksjonen til minimum 8 TWh innen 2030.

• Det legges en helhetlig plan for hvordan Norge skal utvikle 30 GW havvind, med jevnlige utlysningsrunder.

• Det må arbeides aktivt for at de to pågående havvindutlysningene kan levere kraft så nær 2030 som mulig.

Videre mener LO og NHO mener det er behov for å sikre raskere prosesser i søknads- og konsesjonsbehandlingen for ny kraftproduksjon.

Motkrefter og følelser

– Jeg håper vi nå kan få til gode diskusjoner om dette og ikke bare en debatt basert på følelser. Nå har vi noe helt konkret å forholde oss til. Og så må vi finne de gode kompromissene og løsningene ut fra det, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

– Hvordan føler du at kraftdebatten har vært når du har reist rundt og snakket med tillitsvalgte? Det er jo motkrefter her?

– Ja, det er absolutt motkrefter. Vi har ikke en felles virkelighetsbeskrivelse, og det håper jeg dette arbeidet, denne rapporten kan bidra til, også i LO-familien, forbundene imellom. Det er derfor vi har oppfordret så sterkt også de offentlige forbundene til å være med i dette arbeidet, ikke minst lokalt, sier LO-lederen.

Hun mener at debatten så langt har vært preget av industriforbundene, mens de offentlige forbundene ikke har vært så direkte involvert.

– Det er jo arbeidsplasser som skal sørge for at vi kan trygge velferden vår, trygge lokalsamfunna våre framover, og da skulle det bare mangle at ikke de andre forbundene også er med i disse diskusjonene. Det håper jeg dette arbeidet kan bidra til, sier Følsvik.

– Arbeidsplasser kan forsvinne

Geir Ove Kulseth er forbundsleder i EL og IT Forbundet, som organiserer blant annet energimontører og kraftverksansatte. Han håper Kraftløftet-rapporten kan bidra til at flere forstår alvoret.

– For industrien er det ikke noe alternativ til å erstatte fossil energi med fornybar. Da må de legge ned. Uten mer kraft og forsterking av strømnettet blir det en hard og brutal energiomstilling, og mange industriarbeidsplasser vil forsvinne, skriver Kulseth i en e-post til FriFagbevegelse.

Energiminister Terje Aasland viste på pressekonferansen til at det har kommet mange rapporter i det siste som tydelig understreker at vi har behov for mye mer kraft i Norge i tiden framover. 

– Dette Kraftløftet, denne rapporten, er kanskje det beste grunnlaget vi har for å vurdere og forstå situasjonen rundt omkring i landet, sa han.

Rapporten sammenfaller godt med hva regjeringen har gjort, og nå gjør, mener Aasland.

– Vi skal ikke tape muligheter, og vi skal ikke tape fart på basis av det som kommer fram i rapporten, sa statsråden.