JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønn

Marius fikk ikke ventelønn av bedriften. Da satte han fagforeninga på saken

Marius Alm (26) fikk hjelp av EL og IT Forbundet da arbeidsgiver lot ham gå uten oppdrag og lønn.
Å drive bilopphuggeri på Toten kan høres ut som en våt drøm for en med interesse for bil. For Marius Alm har drømmen vært å få seg jobb som elektriker, men nå jobber han i familiebedriften.

Å drive bilopphuggeri på Toten kan høres ut som en våt drøm for en med interesse for bil. For Marius Alm har drømmen vært å få seg jobb som elektriker, men nå jobber han i familiebedriften.

Leif Martin Kirknes

knut.viggen@lomedia.no

leif.kirknes@lomedia.no

Marius Alm (25) møter Nettverk på familiebedriften Bil-Demontering Innlandet AS på Skreia sent i april. Her har Marius jobbet siden april 2020.

Blant bildeler, vrak og store maskiner forteller han historien om da han for fem år siden tok kontakt med bemanningsselskapet TopTemp i håp om til å få seg en jobb i Nordsjøen.

Marius gikk elektrolinja, både VG1 og VG2 og deretter påbygg i tredjeklasse. Han hadde lærlingtida si, tok fagprøve og teori, men så var det en norskeksamen som ikke ble bestått. Marius har slitt med lese- og skrivevansker. Dermed fikk han ikke fagbrev. 

Etter fagprøven jobbet han noen år som huselektriker lokalt på Skreia før han tenkte å komme seg et steg videre.

– Jeg hadde en drøm om å bli elektriker og få meg arbeid i Nordsjøen, men så gikk det ikke helt sånn, forklarer Marius Alm.

Fikk jobb i bemanningsselskap

Marius tok kontakt med bemanningsselskapet Toptemp i november 2020 og fortalte dem da om det manglende fagbrevet. Likevel fikk han arbeidsavtale med selskapet.

Fra desember 2020 ble han satt til blant annet vakthold og riving av elnett om bord på en båt som var under rehabilitering.

Det manglende fagbrevet ble imidlertid et problem for senere tildeling av oppdrag. Fra slutten av januar og fire måneder framover ble det ikke flere oppdrag. Og heller ingen lønn.

1. mai fikk Marius oppsigelse, noe han godtok, men Marius mente arbeidsgiver også skulle betale ventelønn for tida han hadde vært uten jobb. Det ville ikke bedriften.

Heldigvis hadde Marius meldt seg inn i EL og IT Forbundet allerede fra første dag i Stavanger. Han tok opp problemstillingen med organisasjonsarbeider Geir Ove Bernhoff i fagforeninga i Rogaland.

Bernhoff tok saken videre og sendte inn krav, senere tok forbundssekretær Steffen Bjørkavåg Olsen over.

Marius Alm drømte om en jobb som elektriker i Nordsjøen, men slik gikk det ikke. Nå trives han på Skreia, men utelukker ikke en retur til elektrikeryrket en gang.

Marius Alm drømte om en jobb som elektriker i Nordsjøen, men slik gikk det ikke. Nå trives han på Skreia, men utelukker ikke en retur til elektrikeryrket en gang.

Leif Martin Kirknes

Arbeidsgiver har lønnsplikt

Etter noen runder fram og tilbake og litt om og men over forholdsvis lang tid havnet saken til slutt i Forliksrådet i Oslo i januar i år.

Under forhandlingene i Forliksrådet mente Toptemp at grunnlaget for ansettelsesforholdet var basert på misvisende informasjon om fagbrev og at dette var et klart premiss for ansettelsen. Bedriften mente han dermed ikke hadde krav på etterlønn, men tilbød til slutt å betale halvparten av kravet.

Forbundet mente derimot at Toptemp var informert om at Marius manglet ett fag og at ventelønn måtte utbetales i henhold til arbeidsavtalen.

Forliksrådet støttet forbundet i dette og mente at selskapet selv måtte ta risikoen for at Alm ikke hadde fullført fagbrevet. Hadde dette vært en viktig forutsetning burde dette vært en del av arbeidsavtalen. Det var det ikke, mente Forliksrådet.

Det endte med at Marius Alm vant fram med kravet på 87.000 kroner, inkludert renter. Forbundet ble i tillegg tildelt i overkant av 6.000 kroner i saksomkostninger og rettsgebyr.

Avgjørelsen i Forliksrådet understreker at arbeidsgiver har lønnsplikt, selv når det ikke finnes arbeid i bedriften. For å slippe unna lønnsplikten må bedriften enten permittere eller si opp den ansatte.

Bilbransje i endring

Bilopphoggeriet der Marius jobber i dag har ni ansatte, som jobber med skadeforsikring, med salg av brukte og likeverdige bildeler opp mot proffmarkedet og private. De har avtaler med flere forsikringsselskap.

Han sier bedriften går veldig greit for tida, men at det skjer mye i bransjen med oppkjøp og sammenslåinger. Alt med bil er i stor endring, ikke minst øker antall elbiler. Det stiller andre krav til håndtering.

Bilopphuggeriet får inn både nye og gamle biler, noen av de nyeste er det knapt noen som har skrudd på tidligere. Det synes Marius er gøy og utfordrende.

Bilopphuggeriet får inn både nye og gamle biler, noen av de nyeste er det knapt noen som har skrudd på tidligere. Det synes Marius er gøy og utfordrende.

Leif Martin Kirknes

– Jeg trives godt der jeg er nå og så får jeg jo brukt en del av kunnskapene jeg fikk på elektro. Vi får for eksempel inn flere og flere nye biler og elbiler, som kanskje aldri har vært plukka fra hverandre tidligere, sier Marius.

– Det kan være utfordrende.

Har beholdt medlemskapet

Marius har ikke blitt skremt fra å søke seg jobb som elektriker senere, men da blir det ikke for et bemanningsfirma.

Medlemskapet i EL og IT Forbundet har han også beholdt, selv om han ikke jobber i elektrikerbransjen.

– Saken min har jo tatt sin tid, men jeg er glad for at den fikk en lykkelig slutt for min del, og jeg er takknemlig for hjelpen jeg har fått, sier Marius Alm.

Nå ser han framover, privat har han et helt hus som han er i gang med å rehabilitere. Og elektrikerdrømmen har han beholdt, selv om den er satt litt på vent.

EL og IT Forbundet mener saken med Marius Alm er av stor prinsipiell interesse.

For forbundet er det viktig å understreke at arbeidsgiver har lønnsplikt når det ikke finnes arbeid i bedriften. De må enten permittere eller si opp den ansatte for å slippe den, ifølge bestemmelsene i landsoverenskomsten for elektrofag (LOK § 3B)

– Uklar ordlyd

Forbundssekretær Steffen Bjørkavåg Olsen tror det er mange og spesielt mange av forbundets utenlandske medlemmer som ikke får betalt for denne ventetiden i dag.

Saken med Marius Alm viser at de kan kjøre lønnskrav mot sine arbeidsgivere og få saken vurdert av fagforeningen, distrikt og forbund.

– At bemanningsselskap ikke overholder lønnsplikten er en trend vi ønsker å slå ned på, sier han.

Toptemp skriver i en e-post til FriFagbevegelse at de forholder seg til avgjørelsen, selv om de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene.

– Vil dommen få noen konsekvenser for bedriftens håndtering av ansatte som ikke får oppdrag i fremtiden?

– Avgjørelsen i forliksrådet var begrunnet med en uklar ordlyd i arbeidsavtalen – hvorvidt arbeidet skal utføres «jevnt over ett år», eller «periodevis over et år». Dette er gjort mer tydelig i kontraktene nå. Da våre ansatte innen dette forretningsområdet har 100%-kontrakter så er ikke dette en problematikk for oss. Vi anser dette som et enkelttilfelle. Avgjørelsen i Forliksrådet har ført til en tydeliggjøring av dette punktet i arbeidsavtalen, skriver selskapet.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse