Kari Kløvstad

nettverk@lomedia.no

Nå er det to år siden Marte Markegård bestemte seg for å flytte fra Hemsedal etter ungdomsskolen for å starte på elektroutdanning. Vi møter henne på Vg2 el-energi på Elvebakken videregående skole i Oslo, men veien dit har ikke vært helt enkel.

For mens likestillingen har gått i stor fart innen de fleste akademiske fag, har det ikke skjedd så mye innen det som omtales som mannsdominerte yrker.

Dette gjelder også inne elektro og datateknologi. Ser vi på utdanning så har jenteandelen ligget stabilt på fem-seks prosent gjennom mange år, mens fire prosent av de ansatte i elektrobransjen er kvinner. Et av tiltakene for å endre på situasjonen, er å få jentene til å trives.

Kjente seg utenfor

Utdanningsplanene tok tidlig form i hodet til Marte Markegård.

– Vi skulle på utplassering i åttendeklasse, og pappa hadde en kompis som drev et elektrofirma, så han sendte meg dit. I Hemsedal er det mange hytteprosjekter, så jeg var med ut der for å fikse forskjellige ting som skulle gjøres innen det elektriske, og det var gøy, sier Marte.

Førstevalget til ungdomsskoleeleven var å begynne på videregående i Oslo, men hun hadde ikke meldt flytting i tide, derfor ble det elektrofag på Rud videregående skole i Bærum. Der bodde hun på hybel alene.

– Fra pappa var det «go» med en gang, mens mamma var mer nervøs. Hun var redd jeg skulle hoppe ut i det og ikke få venner, sier Marte.

Selv krysset hun fingre og tær for at det skulle være flere jenter i klassen. Da hun begynte på Vg1 var det ei, men hun sluttet etter kort tid.

– Jeg kjente meg ganske utafor. Her var det mye testosteron, og jeg var ikke en av gutta. En del i klassen var vennlige, og de fant ut at det var enklest å døpe meg om til Martin, forteller Marte, som kan smile av det i dag.

Fagbrev: Da elektrikerlærling Rebecca sjekket mulighetene hun har etter fagbrevet, ble hun overrasket

– Gidder jeg?

Guttene i klassen var sikre på at Marte var veldig flink, for hun var jo jente.

– Jeg ble nesten hjelpelærer, og det var greit, for jeg liker å dele det jeg kan, men de kunne ikke utnytte meg og skrive av svarene.

Det kom til at punkt der Marte stilte seg spørsmålet «gidder jeg dette?» Hun var nesten ikke ute av klasserommet og var ikke blitt kjent med noen andre jenter.

– Da lurte jeg på om jeg skulle få meg en butikkjobb i stedet.

Det lysnet da hun meldte flytting til Oslo, og kom inn på Vg2 på Elvebakken videregående skole sist høst.

– Det var veldig deilig å komme hit og oppdage at det var to jenter til i klassen og 13 totalt på elektro. Det er fint å ha en base, og det er en god opplevelse og være del av et miljø. Når det begynner nye jenter, blir de raskt en del av et nettverk, som skal sørge for at de trives.

Sakte likestilling

Marte merker guttemiljøet fortsatt, og er glad for at hun har både lærer Aina og de andre jentene.

– Guttene har en tendens til å lekeslåss og hoppe på hverandre, men vi snakker også sammen.

Nå er 18-åringen kommet så langt i utdanningen at hun har vært utplassert hos Bravida i to uker, og hun skal snart ut igjen.

– Jeg var veldig nervøs første gangen, for jeg hadde hørt om gamle, skumle menn ute på anleggene, men jeg ble tatt godt imot.

– Var det noen andre kvinner der?

– Nei, jeg møtte ikke noen, men fikk høre at det hadde vært en der tidligere, så likestillingen går skikkelig sakte, sier Marte.

Målet nå er å ta fagbrevet, og hun forhører seg både om togelektriker og en del annet.

– Å søke læreplass er som å søke jobb.

– Hvor er du om ti år?

– Da er jeg sjef! Først skal jeg ta fagbrev som montør og skaffe meg praksis. Så kan jeg bygge på med ingeniørstudier og økonomifag, så jeg er optimist, sier Marte Markegård, som ikke lenger murer seg inne i klasserommet.

JENTENE HAR HVERANDRE: Marte Markegård på Vg2 (til venstre) og Vanessa Arianne Barstad på Vg1 setter pris på at det er et nettverk for elektrojentene på Elvebakken videregående skole.

Kari Kløvstad

Ville prøve noe nytt

Det var mange av jentene på ungdomsskolen til Vanessa Arianne Balstad (16) som snakket om å søke elektro da de gikk i niendeklasse. Men det var bare hun som valgte det til slutt.

– Jeg bodde i Nittedal og hadde lyst til å utfordre meg selv og prøve noe nytt. Derfor ble det elektrofag på Elvebakken videregående skole. Alternativet hadde vært studiespesialisering i hjemkommunen, lik de fleste andre. Og du blir sett litt ned på hvis du velger yrkesfag, sier Vanessa.

– Hva sa de hjemme hos deg?

– Mor var fornøyd med valget, så det gikk fint.

16-åringen opplevde skolesituasjonen som litt utfordrende i starten.

– Jeg var ikke så flink med verktøy, men oppdaget at det var heller ikke alle guttene, og etter hvert var det ikke så vanskelig, sier Vanessa, som også har kjent på at klassemiljøet er splittet. Men det er blitt bedre, og det hjelper at de er tre jenter.

Vanessa har vært utplassert to ganger hos firmaet Datek.

– Jeg gruet meg første gangen, men jeg fikk være med en montør-dame, og det viste seg å være et veldig godt miljø. Det spiller en stor rolle, så den andre gangen gledet jeg meg litt, sier Vanessa Ariane Balstad. Hun er ennå ikke helt sikker på hvor veien går videre, for det er mange retninger å velge i.

Jentelunsj og fellesturer

De jentene som starter på elektro og datateknologi på Elvebakken videregående skole skal vi ta godt vare på, sier rådgiver Nina Fjeld Løfsnæs. Jentene samles, så det ikke blir en og en i hver klasse, og det blir også sørget for at de har gym sammen.

Jentelunsj er blitt et fast innslag.

– Da møtes vi i storefri cirka en gang i måneden, kjøper inn mat og spiser sammen, mens praten rundt bordet. Noen ganger har vi besøk fra bedrifter, og det er ikke lenge siden Helene Astrup fra Bravida var hos oss, sier Nina.

Det er også mulig å holde kontakt med de andre via felleschatten «Elektrojenter 2022”.

De ferske elevene på Vg1 møter også jentene på Vg2, slik at de kan dele erfaringene de har.

Rådgiveren har observert at jentene er ettertraktet både som lærlinger og ute i arbeidslivet.

– Det er derfor rart at det ikke er flere som velger denne utdanningen.

Rådgiveren mener det er gull verd at elevene får testet seg i arbeidslivet.

– Jeg kan se på dem uka før og etter, og registrere at de har vokst med oppgavene, sier Nina. Hun lærer også bort det magiske spørsmålet. Det alle foreldre også vil høre hjemme. Det kan for eksempel lyde:

Nå har jeg tatt ut av oppvaskmaskinen. Er det noe mer jeg skal gjøre?» Dette spørsmålet fungerer også utmerket i arbeidslivet.