Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Samfunnsøkonomisk Analyse har beregnet behovet for IKT-arbeidskraft fram mot 2030 på vegne av EL og IT, Tekna, NITO, Negotia, IKT-Norge, Abelia og Digital Norway. Konklusjonen er blant annet at antallet folk med IKT-utdanning må øke fra rundt 56.000 per 2019, til 94.000 personer i 2030.

Det er 66 prosent flere, og for at det skal gå opp må også antallet studieplasser økes, fastslår rapporten, som viser til at 1.760 nye studieplasser må komme på plass bare i år om Norge skal henge med.

Allerede i dag er det mangel på riktige hoder, sier rapporten. På toppen av det hele er det dags dato totalt sett flere IT-utdannede som flytter ut enn som kommer inn i landet. Og selv om IT-bransjen kan sies å være relativt ung, vil det etter hvert også bli problematisk når folk begynner å gå av med pensjon. Totalt sett importerer Norge mer IT-tjenester enn vi eksporterer.

Mangler folk

– Det mangler folk, særlig når gjelder det folk med lang utdanning og erfaring, spesialister. Hvis behovene for dette øker framover, er det noe man må tenke på allerede nå, sier Rolf Røtnes, fagdirektør i Samfunnsøkonomisk Analyse, som peker på at det tar tid å utdannge og la folk opparbeide seg erfaring.

Rapporten peker også på viktigheten av etter- og videreutdanning (EVU).

«Uansett utdanningskapasitet spiller EVU en stor rolle for hvordan samfunnets samlede IKT-kompetanse kan økes. EVU er viktig både for dem som har formell IKT-kompetanse, de som har opparbeidet ikke-formell kompetanse og personer som eventuelt skal omstilles fra andre næringer og oppgaver. EVU er særlig viktig innenfor et fagfelt som utvikler seg så raskt som IKT.»

IT = økt produktivitet

Rapporten fastslår at mangel på IKT-kompetanse er et samfunnsøkonomisk tap, siden teknologibruk påvirker produktivitet i positiv favør og dermed verdiskapning. Beregninger viser at IKT-næringen har bidratt til 80 prosent av samlet produktivitetsøkning i Norge mellom 2003 og 2017.

Teknologidirektør Shahzad Rana fra Microsoft Norge var ordstyrer under rapportfremleggelsen, og poengterte med koronaens hjelp hvor viktig IT har blitt innenfor et bredt spekter av samfunnsområder:

– Aldri før har det blitt utviklet en vaksine som kan endre verden så dramatisk på så kort tid. Det hadde ikke vært mulig uten matematiske modeller, statistiske beregninger og maskinlæring. Det er ikke mulig for mennesker å bearbeide så store mengder data på så kort tid. IT er viktig på kryss av tvers av alle ulike typer fagområder, sa han.

Større bilde

Statsminister Erna Solberg kommenterte rapporten og pekte blant annet på at IT-næringen er nødt til å ta litt ansvar selv, hvis de ønsker seg erfarne IT-folk. Her pekte Solberg på høner og egg.

– Det er viktig at vi følger med på utdanningskapasiteten, som har økt betydelig siste årene. Men det er et paradoks at det går tregere for nyutdannede å bli ansatte enn mange andre. Næringslivet har også en jobb å gjøre med å gi folk erfaring, sier hun.

• Les også: Erna Solberg: – Viktig å se og ta vare på sine ansatte

Solberg tenker på IT-kompetanse i et litt større bilde, der IT også er del av andre utdanninger, slik det da hun selv ble utdannet var viktig å lære metode. Nå må IT på samme måte bli en større del av utdanninger generelt, mener Solberg.

Hun ser for seg at norske bedrifter også kan ha problemer med å etterspørre rett ikt-kompetanse fordi de ikke har kompetansen til å etterspørre, og trekker inn EVU.

– Med ny teknologi trengs ny kompetanse. Men jeg er også opptatt av sykepleiere og leger som kan IKT, og ikke minst lærere som er digitalt flinke, sier Solberg

Realkompetanse

Hun legger til at det går unna også innen rene IT-utdanninger, der de som er på slutten av mastergrader nå sier at de som er på slutten av bachelor nå får en helt annen opplæring enn de selv fikk. Samtidig påpeker hun at ikke alt handler om volum, noe også om spissing, der statsministeren trekker fram behovet for å utdanne folk innenfor IT-sikkerhet.

Rana spør Solberg om hvordan man kan få anerkjent realkompetanse. Han peker på at han og Solberg kom inn i arbeidslivet på en tid der en kunne bli ansatt og så jobbe seg oppover, og derfor kanskje sitter på mer realkompetanse enn formalkompetanse.

Erna Solberg peker også her på EVU, men trekker også frem realkompetansevurderingssystemet – som i dag gjerne brukes for å få godkjent utenlandsk utdanning i Norge. Kanskje kunne man brukt det, sier hun.

Innenfor IKT fremhever hun at det finnes mange gutter og noen jenter som ikke nødvendigvis er så gode på skolen, men som likevel er ekstremt gode på IT.

– Vi må bli flinkere til å få fram dette. Jeg vet ikke om noen perfekte modeller for dette, men EVU-løpet vi har gir også muligheter for å formalisere, vise og dokumentere kunnskap, sier Solberg.

KONFERANSE: Shahzad Rana, Harald Wesenberg, Martin Raczkowski og Esben Smistad.

skjermdump

Fort utdatert

Tekna-tillitsvalgt Harald Wesenberg i Equinor understreker viktigheten av EVU. Selv var han ferdigutdannet på midten av 90-tallet og fastslår at det er lite som er likt som da i faget hans.

– Du må kontinuerlig lære deg ting, det blir fort utdatert. Utdanningssystemet må tilrettelegge for tilbudet, myndighetene må kanskje legge til rette for at det ikke blir så dyrt – og arbeidsgiver må også bruke tid og ressurser. Arbeidsgiver kan ikke ta alt, men kan heller ikke forvente at arbeidstaker skal gjøre alt på fritiden. De to må finne en fordelingsnøkkel, sier han, og forklarer at de har en dag i uken til kompetanseheving.

Esben Smistad, konserntillitsvalgt i Telenor og leder i IKT-Bransjens Fagforening i EL og IT, mener en videreutvikling av bransjeprogrammene kan være en mulighet for å formalisere noe av realkompetansen i bedriftene.

Bransjeprogrammene er studie- og opplæringstilbud der staten, arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer.

Treparts

– I en modell der man ser for seg at det er en betydelig andel som skal gjennom omstilling og må bruke betydelige ressurser på kompetanseheving, kan det være naturlig å se for seg en trepartsmodell, der staten bidrar med noe, arbeidstaker bidrar med en del, og også bedriften tar noe av ansvaret, slik at man deler på det og også har utdanning til å være i utdanning og samtidig i jobb, sier han.

Han legger til at det er i fagforeningenes rolle å motivere medlemmene til å være sultne på kompetanse.

NITO-tillitsvalgt Martin Raczkowski fra Politiets IKT-tjeneste er enig, og etterlyser å faktisk få tiden man trenger til å videreutvikle seg, ved at man ikke hele tiden nedlesses med arbeidsoppgaver.

– Skal vi komme oss videre, trenger vi kompetansen, og da må vi også ha spillerommet til å få den, sier han.

Omstillingskommisjon

Til Solbergs oppfordring til IT-bransjen om å også ansette dem som er helt ferske fra skolebenken, repliserer Accenture-sjef Tonje Sandberg at det er det mange av selskapene som gjør – både som ansatte og som sommerstudenter.

Samtidig tror hun staten kunne gjort en egeninnsats via anbudsregimet, ved for eksempel å kreve at også nyutdannede skal få bli med når prosjekter løses.

– En god del offentlige anskaffelser ekskluderer nyutdannede vi har ansatt, sier hun.

Visolti-sjef Hege Støre etterlyser bedre samarbeid på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor, for å løfte hele landets kompetanse.

Hun mener svenskene er inne på noe, med deres regjerings digitale satsing der relevante statlige aktører i løpet av dette halvåret skal foreslå et program for å lede digital strukturforandring av Sverige, blant annet gjennom samarbeid mellom næringsliv, akademia og myndigheter, innen områder som anvendt forskning, testmiljøer, infrastruktur, kompetansetilbud og digital forvaltning.

– Vi også trenger å få på plass et krafttak for digital samfunnsomveltning. Norges velferd avhenger av vår evne til å ta de nødvendige grep. Det er kanskje behov for en omstillingskommisjon. Vi må tenke helhetlig og langsiktig på tvers, sier hun.

Det kan også hjelpe på kompetansemangel, tror hun.

– Kompetansemangel kan bare løses med felles innsats av alle parter, sier Støre.

KONFERANSE: Shahzad Rana, Tonje Sandberg, Hege Støre og Petter-Børre Furberg (Telenor).

skjermdump