RAPORT Shahzad Rana intervjuet Erna Solberg da rapporten ble lagt frem.
skjermdump
Ny rapport: Norge trenger 40.000 flere sysselsatte med IKT-utdanning innen 2030
Men for at det skal gå må det opprettes 1.760 nye IKT-studieplasser allerede i år, ifølge rapporten.
leif.kirknes@lomedia.no
Samfunnsøkonomisk Analyse har beregnet behovet for IKT-arbeidskraft fram mot 2030 på vegne av EL og IT, Tekna, NITO, Negotia, IKT-Norge, Abelia og Digital Norway. Konklusjonen er blant annet at antallet folk med IKT-utdanning må øke fra rundt 56.000 per 2019, til 94.000 personer i 2030.
Det er 66 prosent flere, og for at det skal gå opp må også antallet studieplasser økes, fastslår rapporten, som viser til at 1.760 nye studieplasser må komme på plass bare i år om Norge skal henge med.
Allerede i dag er det mangel på riktige hoder, sier rapporten. På toppen av det hele er det dags dato totalt sett flere IT-utdannede som flytter ut enn som kommer inn i landet. Og selv om IT-bransjen kan sies å være relativt ung, vil det etter hvert også bli problematisk når folk begynner å gå av med pensjon. Totalt sett importerer Norge mer IT-tjenester enn vi eksporterer.
Mangler folk
– Det mangler folk, særlig når gjelder det folk med lang utdanning og erfaring, spesialister. Hvis behovene for dette øker framover, er det noe man må tenke på allerede nå, sier Rolf Røtnes, fagdirektør i Samfunnsøkonomisk Analyse, som peker på at det tar tid å utdannge og la folk opparbeide seg erfaring.
Rapporten peker også på viktigheten av etter- og videreutdanning (EVU).
«Uansett utdanningskapasitet spiller EVU en stor rolle for hvordan samfunnets samlede IKT-kompetanse kan økes. EVU er viktig både for dem som har formell IKT-kompetanse, de som har opparbeidet ikke-formell kompetanse og personer som eventuelt skal omstilles fra andre næringer og oppgaver. EVU er særlig viktig innenfor et fagfelt som utvikler seg så raskt som IKT.»
IT = økt produktivitet
Rapporten fastslår at mangel på IKT-kompetanse er et samfunnsøkonomisk tap, siden teknologibruk påvirker produktivitet i positiv favør og dermed verdiskapning. Beregninger viser at IKT-næringen har bidratt til 80 prosent av samlet produktivitetsøkning i Norge mellom 2003 og 2017.
Teknologidirektør Shahzad Rana fra Microsoft Norge var ordstyrer under rapportfremleggelsen, og poengterte med koronaens hjelp hvor viktig IT har blitt innenfor et bredt spekter av samfunnsområder:
– Aldri før har det blitt utviklet en vaksine som kan endre verden så dramatisk på så kort tid. Det hadde ikke vært mulig uten matematiske modeller, statistiske beregninger og maskinlæring. Det er ikke mulig for mennesker å bearbeide så store mengder data på så kort tid. IT er viktig på kryss av tvers av alle ulike typer fagområder, sa han.
Større bilde
Statsminister Erna Solberg kommenterte rapporten og pekte blant annet på at IT-næringen er nødt til å ta litt ansvar selv, hvis de ønsker seg erfarne IT-folk. Her pekte Solberg på høner og egg.
– Det er viktig at vi følger med på utdanningskapasiteten, som har økt betydelig siste årene. Men det er et paradoks at det går tregere for nyutdannede å bli ansatte enn mange andre. Næringslivet har også en jobb å gjøre med å gi folk erfaring, sier hun.
• Les også: Erna Solberg: – Viktig å se og ta vare på sine ansatte
Solberg tenker på IT-kompetanse i et litt større bilde, der IT også er del av andre utdanninger, slik det da hun selv ble utdannet var viktig å lære metode. Nå må IT på samme måte bli en større del av utdanninger generelt, mener Solberg.
Hun ser for seg at norske bedrifter også kan ha problemer med å etterspørre rett ikt-kompetanse fordi de ikke har kompetansen til å etterspørre, og trekker inn EVU.
– Med ny teknologi trengs ny kompetanse. Men jeg er også opptatt av sykepleiere og leger som kan IKT, og ikke minst lærere som er digitalt flinke, sier Solberg
Realkompetanse
Hun legger til at det går unna også innen rene IT-utdanninger, der de som er på slutten av mastergrader nå sier at de som er på slutten av bachelor nå får en helt annen opplæring enn de selv fikk. Samtidig påpeker hun at ikke alt handler om volum, noe også om spissing, der statsministeren trekker fram behovet for å utdanne folk innenfor IT-sikkerhet.
Rana spør Solberg om hvordan man kan få anerkjent realkompetanse. Han peker på at han og Solberg kom inn i arbeidslivet på en tid der en kunne bli ansatt og så jobbe seg oppover, og derfor kanskje sitter på mer realkompetanse enn formalkompetanse.
Erna Solberg peker også her på EVU, men trekker også frem realkompetansevurderingssystemet – som i dag gjerne brukes for å få godkjent utenlandsk utdanning i Norge. Kanskje kunne man brukt det, sier hun.
Innenfor IKT fremhever hun at det finnes mange gutter og noen jenter som ikke nødvendigvis er så gode på skolen, men som likevel er ekstremt gode på IT.
– Vi må bli flinkere til å få fram dette. Jeg vet ikke om noen perfekte modeller for dette, men EVU-løpet vi har gir også muligheter for å formalisere, vise og dokumentere kunnskap, sier Solberg.
KONFERANSE: Shahzad Rana, Harald Wesenberg, Martin Raczkowski og Esben Smistad.
skjermdump
Fort utdatert
Tekna-tillitsvalgt Harald Wesenberg i Equinor understreker viktigheten av EVU. Selv var han ferdigutdannet på midten av 90-tallet og fastslår at det er lite som er likt som da i faget hans.
– Du må kontinuerlig lære deg ting, det blir fort utdatert. Utdanningssystemet må tilrettelegge for tilbudet, myndighetene må kanskje legge til rette for at det ikke blir så dyrt – og arbeidsgiver må også bruke tid og ressurser. Arbeidsgiver kan ikke ta alt, men kan heller ikke forvente at arbeidstaker skal gjøre alt på fritiden. De to må finne en fordelingsnøkkel, sier han, og forklarer at de har en dag i uken til kompetanseheving.
Esben Smistad, konserntillitsvalgt i Telenor og leder i IKT-Bransjens Fagforening i EL og IT, mener en videreutvikling av bransjeprogrammene kan være en mulighet for å formalisere noe av realkompetansen i bedriftene.
Bransjeprogrammene er studie- og opplæringstilbud der staten, arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer.
Treparts
– I en modell der man ser for seg at det er en betydelig andel som skal gjennom omstilling og må bruke betydelige ressurser på kompetanseheving, kan det være naturlig å se for seg en trepartsmodell, der staten bidrar med noe, arbeidstaker bidrar med en del, og også bedriften tar noe av ansvaret, slik at man deler på det og også har utdanning til å være i utdanning og samtidig i jobb, sier han.
Han legger til at det er i fagforeningenes rolle å motivere medlemmene til å være sultne på kompetanse.
NITO-tillitsvalgt Martin Raczkowski fra Politiets IKT-tjeneste er enig, og etterlyser å faktisk få tiden man trenger til å videreutvikle seg, ved at man ikke hele tiden nedlesses med arbeidsoppgaver.
– Skal vi komme oss videre, trenger vi kompetansen, og da må vi også ha spillerommet til å få den, sier han.
Omstillingskommisjon
Til Solbergs oppfordring til IT-bransjen om å også ansette dem som er helt ferske fra skolebenken, repliserer Accenture-sjef Tonje Sandberg at det er det mange av selskapene som gjør – både som ansatte og som sommerstudenter.
Samtidig tror hun staten kunne gjort en egeninnsats via anbudsregimet, ved for eksempel å kreve at også nyutdannede skal få bli med når prosjekter løses.
– En god del offentlige anskaffelser ekskluderer nyutdannede vi har ansatt, sier hun.
Visolti-sjef Hege Støre etterlyser bedre samarbeid på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor, for å løfte hele landets kompetanse.
Hun mener svenskene er inne på noe, med deres regjerings digitale satsing der relevante statlige aktører i løpet av dette halvåret skal foreslå et program for å lede digital strukturforandring av Sverige, blant annet gjennom samarbeid mellom næringsliv, akademia og myndigheter, innen områder som anvendt forskning, testmiljøer, infrastruktur, kompetansetilbud og digital forvaltning.
– Vi også trenger å få på plass et krafttak for digital samfunnsomveltning. Norges velferd avhenger av vår evne til å ta de nødvendige grep. Det er kanskje behov for en omstillingskommisjon. Vi må tenke helhetlig og langsiktig på tvers, sier hun.
Det kan også hjelpe på kompetansemangel, tror hun.
– Kompetansemangel kan bare løses med felles innsats av alle parter, sier Støre.
KONFERANSE: Shahzad Rana, Tonje Sandberg, Hege Støre og Petter-Børre Furberg (Telenor).
skjermdump
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Det tok lang tid før Hilde Abigael Bergersen aksepterte at hun var døv, men selvtilliten blir stadig bedre. Arbeidsplassen hennes får mye av fortjenesten for det.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt
Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB