NTB og Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Enova vil få 180 millioner mer neste år for å kunne hjelpe til å kutte i strømforbruket i bygg, ifølge forslaget til statsbudsjett. Også Husbanken skal få mer.

Det går fram av en handlingsplan om energieffektivisering som ble lagt fram torsdag, dagen før statsbudsjettet blir presentert.

Planen omfatter hele økonomien. Flere av tiltakene handler om å få ned energiforbruket i bygg – alt fra privatboliger til offentlige bygg og yrkesbygg.

– Dette er en viktig milepæl i arbeidet med energieffektivisering, et arbeid som i mange år ikke har blitt prioritert høyt nok. Nå styrkes innsatsen, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Han la fram planen på en pressekonferanse sammen med klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Mye strøm til oppvarming

Bygg står for over halvparten av strømforbruket i Norge, og strøm utgjør nesten 80 prosent av den totale energibruken i bygg, påpekes det i planen.

Mesteparten av dette går til oppvarming.

– Norge er et panelovn-land. Vi har i vårt strømoverskudd kostet på oss å varme opp med panelovn, som er ekstremt lite effektivt i forhold til mange andre løsninger, sier Barth Eide, som ønsker at strømmen heller bør brukes på noe annet enn panelovner.

Enova, som støtter alt fra solcellepaneler og isolasjon av boliger til tiltak i industrien, skal få 180 millioner kroner mer å bruke på energieffektiviseringstiltak.

Husbanken skal få 300 millioner kroner, 37 millioner kroner mer enn i år, til en tilskuddsordning for kommunale bygg. Regjeringen vil at tiltak i kommunale utleieboliger skal prioriteres.

«Regjeringen vil utrede et mål om redusert strømforbruk på 10 TWh i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015», heter det.

Bank i bordet, eller på veggen; Terje Aasland og Espen Barth Eide sjekker ut den energieffektive ytterveggen på kontoret til Oslo Havnvesen på Vippetangen, som har blitt totalrenovert og i prosessen redusert energiforbruket med 57,4 prosent. Det meste av effektiviseringen er redusksjon av varmetap.

Leif Martin Kirknes

– Puslete

EL og IT Forbundet, som organiserer blant annet elektrikere og energimontører, detter ikke av stolen av planen til regjeringen.

– Handlingsplanen svarer ikke til forventningene, men det er en start, sier forbundsleder Geir Ove Kulseth.

Det som legges på bordet økonomisk for husbanken er ganske puslete sett opp mot potensialet, mener han.

– 300 millioner kommer til å være brukt opp før utgangen av januar. Jeg hadde forventet mer fra regjeringen, og forventer at dette forsterkes i budsjettforhandlingene med SV, sier han.

Energikommisjonen har pekt på et behov for 40 TWh ny fornybar kraft og 20 TWh energisparing innen 2030 hvis vi skal nå klimamålene og fortsatt ha konkurransedyktige vilkår for industri og næringsliv, påpeker han.

Geir Ove Kulseth, leder i EL og IT Forbundet, er ikke megaimponert over energiplanen til regjeringen. (Arkivfoto)

Leif Martin Kirknes

– Regjeringen må nesten svare på hvor mye mer fornybar kraft de vil bygge ut når ambisjonene for energieffektivisering er såpass svake, sier Kulseth.

Derimot mener han det er bra at det overordnede ansvaret for energieffektivisering blir plassert hos olje- og energidepartementet.

– Terje Aasland blir energieffektiviseringsministeren som skal levere på ambisjonene. Men ambisjonene er dessverre for lave, mener Kulseth.

LO og NHO lanserte for to uker siden sin egen strategi for energieffektivisering.

Les også: LO og NHO er enige om energieffektivisering og solkraft-mål

Ministrene fikk en guidet tour på det oppussede havnekontoret, med pressen på slep. Slik ser det åpne kontorlandskapet ut.

Leif Martin Kirknes

Nelfo og BNL lunkne

Hverken arbeidsgiverne i Nelfo eller Byggenæringens Landsforening (BNL) er ikke i ekstase. Regjeringens plan mangler tydelige mål og kraftfulle grep, mener BNL.

– For å løse klimaproblemet og forbedre kraftsituasjonen er energieffektivisering det som raskest kan frigjøre fornybar energi. Tiden er overmoden for et krafttak for energieffektivisering. Regjeringens handlingsplan var ikke det, sier bærekraftsdirektør Guro Hauge i BNL i en pressemelding.

Elektronæringen er skuffet over regjeringens handlingsplan for energieffektivisering, som ble lagt frem i dag.

– Dette er et dokument uten mål, nye ambisjoner og virkemidler, sier Tore Strandskog i Nelfo i en pressemelding.

Selve slagplanen

Leif Martin Kirknes

Ny ordning for klimakvotestøtte til kraftkrevende industri lar vente på seg, kan man lese ut av regjeringens plan. Regjeringen vil komme tilbake til det i 2025-budsjettet, står det. SVs Lars Haltbrekken, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, hadde forventet mer fra regjeringen nå.

– Vi hadde forventet at det skulle komme en sak i statsbudsjettet for 2024 om hvordan vi innretter CO₂-kompensasjonsordningen framover. Det virker ikke som at det kommer nå, sier han til NTB.

Barth Eide svarer på sistnevnte at de vil komme tilbake til det når 2024-statsbudsjettet er lagt fram.

Da skal også «grønn bok» legges fram:

– Hvor jeg med stolthet kan forklare at vi faktisk med politikk vi legger fram nå når målene om 50 prosent reduksjon i kvotepliktig sektor: Ikke med teoretisk politikk som kommer i framtida, men med tiltak som legges fram nå – og da er dette en del av det, sa han under pressekonferansen torsdag.

Strengere byggekrav

Regjeringen vil ifølge sin enøk-plan også stille større krav til statlige byggeprosjekter. I løpet av neste år skal det legges fram konkrete krav til energieffektivitet.

«Når det er lønnsomt over investeringens levetid, skal byggeprosjekter i statlig sivil sektor også inkludere lokal fornybar energiproduksjon, inkludert fjernvarme og overskuddsvarme», heter det i planen.

Aasland forteller at legger opp til at det offentlige skal gå foran og vise at det er mulig, og at det lønner seg.

– Mer enøk og lokal energiproduksjon blir viktig i tida framover, og handlingsplanen tar det innover seg, sier Aasland.

Mer arbeid for el-folk

Energiminister Aasland er EL og IT-medlem, og har bak seg en karriere som energimontør.

– Hva vil enøk-planen ha å si for elektrikere og energimontører?

– Forhåpentlig betyr det mer arbeid. Strømstyring er viktig. Og det er viktig at en gjør gode tiltak i eksisterende og ny bygningsmasse som handler om å kutte i strømforbruket, bruke energi mest mulig effektivt og også se på andre energikilder. Og da er gode fagfolk godt å ha, og det blir viktig arbeid knyttet til det, sier Aaslien til Nettverk.

Espen Barth Eide sier at for at han som klimaminister skal lykkes, er han avhengig av at energiminister Terje Aasland lykkes. - Det henger veldig tett sammen, sier han,men legger til: - Det er utrolig viktig å ikke blande sammen kraft og energi. For selv i Norge, som er kraftig elektrifisert, så er fortsatt bare halvparten av energibruken kraft og fornybar.

Leif Martin Kirknes