Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Nå vil regjeringen satse på ENØK-tiltak (energiøkonomisering), og i forslaget til statsbudsjett for neste år listes det opp seks ENØK-grep som skal bidra til å spare strøm.

Men Nelfo mener regjeringen ikke går langt nok og at dette er lite ambisiøst.

– 10 TWh er et gammelt mål fra 2016, så dette er for dårlig. For å følge EUS ambisjonsnivå burde vi ha spart det dobbelte, minst, mener Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i Nelfo, bransjeorganisasjonen for elektrobedrifter.

At husholdningene får 1,1 milliarder kroner til ENØK-tiltak over fire år er bra, mener Nelfo, men det er ikke mer enn det brukerne betaler inn i dag.

– Det er en forbedring at de ekstra ørene forbrukerne faktisk betaler inn til ENOVA går tilbake til forbrukerne, det har de ikke gjort til nå, men egentlig er jo dette bare status quo, sier Strandskog.

Vil spare strøm

Nelfo organiserer elektro-, ekom- og heisbedriftene i tillegg til systemintegratorene, og mener de har en nøkkelrolle i det grønne skiftet.

Ikke minst når det gjelder energieffektivisering. Bedriftene Nelfo organiserer opplever for tiden stor pågang fra bedrifter og forbrukere som vil spare strøm gjennom blant annet smart strømstyring, montering av solcellepaneler og andre grep som kan senke strømregninga.

– Positivt med NVE

Strandskog mener det er positivt at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) nå får rollen med å koordinere ENØK-tiltakene.

– Jeg tror det er bra at Enova ikke får den rollen, sier han.

Strandskog synes det er viktig at støtten til bedriftene kommer på plass, men mener dette også burde vært en rettsbasert ordning, slik det nå legges opp til for husholdningene, for å unngå at det blir en byråkratisk propp som forsinker ENØK-tiltakene ute i bedriftene.

– Det er viktig å få fart på tiltak som vil bidra til å spare strøm.

Les også: Skattelette for arbeidstakere som har under 750.000 kroner i lønn

ENØK mest effektivt

Strandskog viser til at regjeringen bruker over 40 milliarder kroner på å subsidiere strømforbruk gjennom strømstøtte, og at det er et nesten desperat behov for å forbedre kraftbalansen så raskt som mulig.

– Bygging av ny kraft tar lang tid og med nye foreslåtte skatteregler blir insentivene for økt kraftbygging også dårligere, påpeker Strandskog.

– Derfor er ENØK det mest effektive tiltaket på kort sikt, både for å redusere statens utgifter over tid og for å øke kraftbalansen. Hvis regjeringen ikke investerer massivt i dette nå, så skyter de seg selv i foten, mener Strandskog.

Dette er ENØK-grepene til regjeringen

Spare strøm i statlige bygg:

Kommunal- og distriktsministeren sendte nylig brev til alle departementene om å redusere energibruken i egne og leide lokaler.

På bakgrunn av dette har Statsbygg opprettet et mottak for å rettlede leietakerne sine og andre statlige virksomheter om energieffektivisering av bygg og gi råd om energitiltak.

Rettsbasert strømsparing gjennom ENOVA:

Fra 2021–2024 stiller ENOVA 1,1 mrd. kroner til disposisjon for ENØK-tiltak i husholdningene. Ordningen er rettsbasert slik at alle som oppfyller kriteriene, får støtte.

NVE blir ENØK-koordinator:

I dag er arbeidet med energieffektivisering spredt på flere sektorer. Regjeringa gir derfor Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et nytt og tydeligere ansvar innenfor feltet.

NVE vil også få i oppdrag å rapportere årlig på status for måloppnåelse når det gjelder energisparing i bygg.

Bedre og enklere informasjon om strømsparing:

Tilgang på god informasjon om tiltak for energisparing og energieffektivisering er viktig for at bedrifter og husholdninger tar gode energivalg.

Regjeringa jobber derfor med et informasjonsopplegg om ENØK rettet mot husholdninger, næringsliv og det offentlige som skal settes i verk før den kommende vinteren.

Strømstøtte til næringslivet:

Regjeringen har også foreslått å opprette en ny energitilskuddsordning, rettet mot bedrifter med strømutgifter på minst 3 prosent av omsetningen i første halvår 2022, og som i tillegg har fått strømprisene sine doblet det siste året.

En bedrift som fyller kriteriene for ordningen, og som også gjennomfører en energikartlegging, kan søke om tilskudd til å dekke deler av både strømregninga og en eventuell investering i energitiltak.

Bedrifter som bare gjennomfører energikartlegging, kan få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre/kwh for månedene oktober, november og desember 2022.

Bedrifter som i tillegg velger å investere i energitiltak, og søker om støtte til dette, kan få dekket strømutgifter tilsvarende inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre per kWh, og i tillegg få inntil 50 prosent av investeringskostnaden ved energitiltaket.

Styrke Husbanken:

Regjeringen er opptatt av å jevne ut sosiale forskjeller og hjelpe de som treng det mest. Gjennom Husbanken vil regjeringen derfor styrke satsingen på energitiltak som blant annet kommer folk med lave inntekter til gode.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan satsingen skal se ut i statsbudsjettet for 2023.

Mye lest: Nav strammet inn bruken av hjemmekontor etter pandemien. Da byttet Elise jobb