Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Norge har et enormt potensial for å lykkes med reell grønn vekst, mener partiene Ap, Sp, SV og MDG, som sammen har laget en rapport om nærings- og industriprosjekter de mener Norge bør satse på.

Samfunnsoppdrag, kaller de det, og oppdragene er kort fortalt: Hydrogen og grønn skipsfart + leverandørindustri, bærekraftig fôr til husdyr og fisk + generelt lavere fotavtrykk fra havbruk.

– Det er ikke nok å sette seg noen diffuse klimamål og håpe vi når dem. Vi må ha en aktiv politikk for å nå målene, sier Espen Barth Eide (Ap).

Statseid hydrogen

Personlig snakket han om hydrogen, der han blant annet vil at Norge skal opprette et statlig selskap etter mal fra slik Statoil, og for så vidt også Statkraft, ble til.

Stathydro eller Hydrostat, verken navn eller andre detaljer for dette selskapet er klart, navnet blir i hvert fall neppe Norsk Hydro, men hovedtanken er å etablere en statlig motor for å drive fram vekst i hydrogen-markedet, hvorpå staten deretter eventuelt kan selge seg ned i når det blir sving i sakene.

(artikkelen fortsetter under bildet)

GODT EGNET: – Jeg kan ikke tenke meg noe annet land i Europa som er så godt egnet til å gjøre det godt på blå og grønn hydrogen, sier Espen Barth Eide.

Knut Viggen

– En industrimotor som jobber både på produksjons- og brukssiden, i samarbeid med mange private aktører, akkurat som med Statoil, beskriver han, og legger til at det er mange som har begynt å legge fra seg tanken om at «markedet fikser alt selv», og at «forståelsen av politikk i innovasjon er på full vei tilbake».

Kari Elisabeth Kaski (Sv) utdyper om det staseidé hydrogenselskapet:

– Suksesshistorien fra oljeeventyret er det statlige eierskapet og at staten har fått ta del i verdiskapningen. Det må vi passe på at skjer i fremtidens industrieventyr, at staten har et medeierskap og er med på å sikre inntjening for staten.

Ikke beregnet pris

Ellers var det gjennomgående snakk om flere fond og programmer fra de fire partipolitikerne.

Hydrogenfond, investeringsfond for grønn skipsfart, innovasjonsprogram for kystnæringen, innovasjonsprogram for norsk foredling av oppdrettsfisk og innovasjonsprogram for fôr til fisk.

Jordbruksoppgjøret ble også nevnt.

– Med oljekrisa og pengene brukt i krisepakker der, hva vil alt dette koste sett opp mot hva som er status i lommeboka?

– Vi har ikke gått inn og beregnet kostnadene på de samfunnsoppdragene vi har laget her. Det må vi gjøre når dette faktisk blir politikk og realisert, og vi har en ambisjon om å gjøre det i samarbeid med næringen selv, sier Kaski.

Store investeringer og andre virkemidler

– I disse krisepakketider har vi opplevd at pengene sitter litt løsere, også med ulike beregninger som ikke alltid har stått seg i ettertid. Men ingen må være i tvil om at det blir store investeringer for å få til det skiftet vi skal ha i norsk økonomi. Det blir dyrt, sier Kaski, og fortsetter:

– Men det vil også gi en inntjening fremover. Jeg er ikke i tvil om at det kommer til å lønne seg for norsk stat og privat næringsliv hvis du gjennomfører investeringer i dag, det blir heller en større nedside hvis du ikke gjør det.

Eide legger til flere poenger, blant annet:

– Jeg er nesten enda mer opptatt av alle virkemidler som ikke koster skattepenger. Mål om nullutslipp i norske fjorder for eksempel. Den type krav er også noe som snur det private markedet i en retning, sier han.

Grønt i havet

Og med det henviser han til noe Kaski frontet i sin innledning i dag, som handlet om grønn skipsfart.

– Vi kan stille krav i verdensarvfjordene om hva slags skip som får slippe inn og hva slags fotavtrykk de får ha, sier hun.

Krav kan også stilles til supplybåter i oljeindustrien eller offshorefartøy brukt i oppdrettsnæringa. Den norske stat bør dessuten gå foran med et godt eksempel når det bestilles forskningsskip og båter til marinen. Landstrøm er også et poeng.

(artikkelen fortsetter under bildet)

INVESTERINGSFOND: Kari Elisabeth Kaski vil at staten skal skape et investeringsfond som kan hjelpe særlig mindre rederier med svak økonomi med å kjøpe nullutslippsskip.

Knut Viggen

– Det er mange krav som kan stilles og virkemidler som kan legge til rette for å kutte klimautslipp i fjorden og skape sysselsetting langs kysten, sier Kaski.

Hun vil at staten skal skape et investeringsfond som kan hjelpe særlig mindre rederier med svak økonomi med å kjøpe nullutslippsskip. Staten kan være medinvestor, mot et krav om at norsk leverandørindustri brukes når skuta produseres, er ideen.

– Vi har satt en målsetting om at staten bidrar til minst 100 ikke-fossile skip innen 2030, sier Kaski, som legger til at rederinæringen selv har et mål om at det ikke skal kjøpes fossile skip etter 2030 og at dette tiltaket vil gi drahjelp som kan få den ballen til å rulle.

Hydrogen

Med krav om bruk av norske leverandører får også verdikjeden drahjelp, påpeker hun, og Norge kan fortsette å skinne som en verdensledende skipsfartsnasjon.

– Skipsnæringen kan kutte klimagassutslipp i Norge, men kanskje også bli ledende internasjonalt i å bruke nullutslippsteknologi, og ikke minst bli stor som leverandør, sier hun.

Det kan være snakk om batteri, men kanskje særlig hydrogen, forklarer hun.

Og alt hegner jo sammen med alt, så dermed hopper vi elegant tilbake til Espen Barth Eide, som utover å opprette Stathydro/Hydrostat håper at Norge får til å produsere 400.000 tonn hydrogen årlig innen 2030.

– Vi står overfor en energirevolusjon som er større enn noen av oss har fattet. Fremtidens energibærere vil være enten elektroner eller hydrogen og derivater av hydrogen. Hydrogen løser de utestående spørsmål for prosessindustri og tungtransport, sier han.

Blå-grønt samarbeid

EU er gira på hydrogen, og selv Portugal har satt seg hårete mål. Regjeringen i Norge har lansert en hydrogenstrategi, men Eide mener den mer minner om et notat – dog et godt notat må han erkjenne, mens han og kompanjongene som står bak rapporten savner en skikkelig ambisiøs hydrogenstrategi.

– Jeg kan ikke tenke meg noe annet land i Europa som er så godt egnet til å gjøre det godt på blå og grønn hydrogen, sier han, og legger til at grønn hydrogen er basert på kraft og elektrolyse mens blå er basert på naturgass og karbonfangst og lagring.

Eide tror den grønne hydrogenen vil vinne i fremtiden, men at den blå varianten blir nødvendig for å få opp volumet. Han observerer med glede at både «team blå» og «team grønn» uansett samarbeider for å fremsnakke hydrogen generelt, som han mener er et godt tegn.

Det er et mål i strategien om at en helhetlig norsk verdikjede skal vokse fram.

– Dette, sammen med grønn skipsfart, er kanskje det beste svaret på hva vi kan gjøre med leverandørindustrien etter oljepakka, sier han.

Firkløveret har ikke i sin rapport klart å enes om hvordan de skal håndtere olja, men alle er enige om at noe må gjøres og at mye av svaret ligger her, forklarer han.

Fisk

Apropos havet, tror representantene for de rødgrønne partiene at det er stort potensial for å kutte klimagassutslipp innen oppdrettsnæringen, også om man ser bort fra grønne skip.

På den fronten skjer det allerede mye innovasjon i Norge, ifølge Per Espen Stoknes (MDG), som nevner bærekraftige produkter, produksjon lenger til havs, oppdrettsanlegg på land med sirkulære løsninger og mindre klimafiendtlig fôr.

Den stien må det tråkkes videre på, mener Stoknes.

(artikkelen fortsetter under bildet)

– Vi foreslår at Norge bør doble verdiskapningen med lavere fottrykk innen 2030 i havbruket, sier Per Espen Stoknes.

Knut Viggen

– Vi må bygge videre på det privat/offentlige samarbeidet. Vi må ikke bare korrigere markedssvikt, men være med på å fornye markedet, sier han.

Og ambisjonen er:

– Vi foreslår at Norge bør doble verdiskapningen med lavere fottrykk innen 2030 i havbruket, sier Stoknes.

For å få til dette er planen å utforme nye tillatelser for havbruk til havs, med ambisiøse klimakrav. Styrke innovasjonsprogrammet for kystnært havbruk. Innføre klimakrav om flere miljøindikatorer i «trafikklyssystemet» (et lakselusrelatert opplegg for styring av vekst/reduksjon/stillstand i oppdrettsområder, journ.anm.). Støtte et innovasjonsprogram for mer foredling av oppdrettsfisk i Norge. Styrke bransjeinitiativer som Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering‎.

Miljøfôr

Anne Beathe Tvinnereim (Sp) sier selvforsyningsgraden i norsk matproduksjon må økes til over 50 prosent, korrigert for fôr. I dag importeres over en million tonn råvarer til kraftform samtidig som selvforsyningsgraden er på 46 prosent.

– Det blir for dumt, både for klimaet, for norske arbeidsplasser og for norsk beredskap, sier hun.

Utvikling av norske råvarer skal økes betydelig, på bærekraftig og klimavennlig vis. Teknologi kan gjøre både dyr og laks bedre i stand til å utnytte fôret, slik at de får effekt ut av det og med det lavere klimaavtrykk.

(artikkelen fortsetter under bildet)

NORSK FÔR: – Potensialet i utviklingen av norsk fôr basert på norske råvarer til fisk og til husdyr kan bli et industrieventyr i Norge, mener Anne Beathe Tvinnereim.

Knut Viggen

Fôret til laks utgjør 83 prosent av fiskes utslipp, ifølge Tvinnereim, mye av det grunnet importert soya

– Potensialet i utviklingen av norsk fôr basert på norske råvarer til fisk og til husdyr kan bli et industrieventyr i Norge. Vi har allerede forskningen, men vi trenger å sette det sammen for at det skal gi ny storskala produksjon og faktisk også eksport, sier hun.

40.000 bønder

Det ender i vinn-vinn; klima, miljø, dyrevelferd og arbeidsplasser, ifølge Tvinnereim.

Konkret mener hun de trenges et industriprogram for fôr til fisk, at vi må satse på pilotering og oppskalering for å få tatt i bruk nye oppfinnelser, oppdatering av regelverk blant annet med hensyn til insekt-relatert industri, og at jordbruksoppgjøret og inntektssystemet til landbruket må samkjøres med klimaplanene som næringene selv har.

– Landbruket i Norge har ambisiøse klimamål for å kutte 5 millioner tonn Co₂-ekvivalenter de neste ni åra. Det kommer ikke av seg selv. Det er 40.000 individuelle bønder som skal tørre å ta en stor risiko. Da må inntektssystemet i landbruket rigges til at landbruket selv kan ta kloke klimavalg, sier Tvinnereim.

Ikke helt imponert

Overfor NTB stempler Stefan Heggelund, energi- og miljøpolitisk talsperson i Høyre, utspillet som «en ren floskelfest».

– Dette demonstrerer noe av det som er utfordringen i klimadebatten i Norge. Nemlig at man bruker veldig mye tid på frokostmøter, uten egentlig å si så veldig mye, sier Heggelund til NTB etter å ha fulgt presentasjonen av rapporten på et frokostmøte tirsdag.

Heggelund reagerer spesielt på forslaget om et statlig hydrogenselskap.

–Jeg mener en risiko med dette her er at vi støvsuger kompetanse ut av privat industri og inn til staten. Det er ikke slik vi burde drive industripolitikk i dette landet, sier han til NTB.