Store muligheter for norsk dataindustri
Debatten rundt datasentre i Norge handler for mye om strømpriser, TikTok eller krypto i stedet for å se på de industrielle mulighetene, mener Stian Jenssen.
Nscale skal investere over 100 milliarder kroner i Narvik.
Nscale
Saken oppsummert
knut.viggen@lomedia.no
Stian Jenssen var stabssjef for Jens Stoltenberg da han var Nato-sjef.
Nå er Jenssen ansatt som sjef for Skandinavia i det britiske Aker-eide selskapet Nscale, som designer, bygger og drifter datasentre for kunstig intelligens.
Aker-tilknytningen og det at Nscale bygde sitt første datasenter i Glomfjord, gjør at han mener selskapet er litt halvt norsk.
Tirsdag snakket han til over 540 representanter fra den norske kraftbransjen, kraftkommuner og andre kraftinteresserte på Statkraftkonferansen i Oslo.
Stian Jenssen er sjef for Skandinavia i Nscale, som designer, bygger og drifter datasentre for kunstig intelligens.
Knut Viggen
Bakteppet på konferansen var til dels dystert med vekt på internasjonal uro knyttet til pågående kriger i Ukraina og Midt-Østen og bekymringer rundt den politiske utviklingen i verden.
Jenssen ønsket heller å snakke om mulighetene og ønsket da selvsagt å rette oppmerksomheten mot bransjen han selv representerer.
– Vi har veldig tro på Norge når det gjelder utviklingen av kunstig intelligens og digital infrastruktur. Det er gode klimatiske forhold, og vi har fortsatt et overskudd av kraft og mulighet til å bygge ut veldig mye mer, sa Jenssen, som er særlig engasjert i det store datasenteret i Bjerkvik utenfor Narvik, en investering på i overkant av 100 milliarder. Stargate er et samarbeid mellom Aker, Nscale og amerikanske OpenAI.
Han er bekymret for at det nesten ikke er bygget ny energi i Norge de siste årene og at vi styrer mot et kraftunderskudd.
– Vi er i ferd med å skusle bort det som til nå har vært vårt største konkurransefortrinn, at vi har hatt mye tilgjengelig fornybar kraft, påpekte Jenssen.
Han kom også inn på debatten som har vært rundt datasentre i Norge.
– Det som jeg synes er litt trist er at vi ender opp i den diskusjonen med et utgangspunkt i strømpriser, eller kattevideoer, eller TikTok eller Krypto, i stedet for å se hvilken industriell mulighet dette representerer. Vi må på en eller annen måte forsøke å skille mellom krypto, katter og KI. Det er ikke det samme, sa Jenssen.
KI vil endre våre samfunn
På Statkraftkonferansen presenterte Jenssen grunner for hvorfor Norge bør satse på KI og digital infrastruktur.
– Vi tror at KI vil endre våre samfunn fundamentalt. Det vil være helt avgjørende for konkurransekraften til industrien framover. Det vil være nødvendig for å sikre gode og trygge offentlige tjenester. Det vil være viktig for forsvar og beredskap. Det er viktige ting for fremtiden, sa Jenssen.
Han viser til at det er et enormt kappløp internasjonalt rundt KI og infrastrukturutbygging knyttet til dette.
– Goldman Sachs anslår at det i år vil investeres rundt 750 milliarder dollar og at dette vil kunne mer enn dobles de neste fem årene.
Samtidig faller Europa bakpå. 70 prosent av verdens datasenterkapasitet ligger i USA eller i Kina. Når det gjelder kunstig intelligens er det europeiske bildet enda dystrere. Da er det 85 prosent i USA eller Kina, fem prosent i Europa.
– Vi i Europa er nødt til å bygge ut dette i mye større hvis vi vil sikre vår fremtidige digitale suverenitet. Og det er her jeg kommer til poenget om mulighetene til Norge. Hvis du ser på det europeiske kontinentet, så er det ikke veldig mange steder man kan bygge ut dette i stor skala. Men Norden og Norge fremstår som ett av de aller største unntakene. Så vi har en fantastisk mulighet til å ta en posisjon i en sterk, fremvoksende industri, sa Jenssen.
Han mener også at dette vil være et betydelig bidrag til omstilling av norsk næringsliv og norsk industri.
– Vi har alle sett fremstillinger av produksjonen på norsk sokkel. Hvis vi ikke finner mer vil produksjonen falle med nitti prosent innen 2050. Og jeg tilhører dem som håper at den kurven blir så lite krapp som mulig. Men at den kommer tror jeg er helt ubestridelig. Da fremstår kunstig intelligens og KI som et alternativ hvor vi kan bygge fremtidig industri på. Og vi har jo lange tradisjoner med å omdanne kraft til industrielle verdier. Vi har gjort det med gjødsel, med aluminium, vi kan også gjøre det med kunstig intelligens i fremtiden. Jeg drar noen ganger parallellen til norsk olje- og gassindustri, vi bygget noe rundt det, et økosystem, forskning og utvikling, vi bygde en leverandørindustri. På lignende måter kan vi gjøre det rundt KI infrastruktur. Det representerer en mulighet for omstilling i norsk industri, sa Jenssen.
Opplever høy verdiskaping
Det tredje han ville trekke fram var at KI skaper store verdier. Kunstig intelligens er ganske lønnsomt.
– Jeg hører noen ganger folk si at dette ikke skaper verdier, det er lav verdiskaping, det skaper ikke jobber, det skaper ikke lokalsamfunn, verdiene går ut av Norge. Det vi opplever på våre prosjekter er tvert i mot det motsatte. Vi opplever at det er høy verdiskaping og store investeringer, sa Jenssen.
– Prosjektet i Narvik er en investering på i overkant av 100 milliarder kroner. Det er etter det jeg kan bedømme den største fastlandsinvesteringen i Norge noen gang. Det er 4.000 årsverk i byggefasen, det er to tusen faste arbeidsplasser når fasiliteten er i drift. Det skaper store lokale ringvirkninger, sa Jenssen som i innlegget sitt gikk i møte med blant annet en rapport fra SSB nylig der datasentre ble sammenlignet med annen kraftintensiv industri. Rapporten peker på at verdiskaping per megawattime er betydelig lavere enn annen kraftintensiv industri, og det samme er antall ansatte per megawattime.
Knut Viggen
– Ideen om at dette ikke skape verdier eller arbeidsplasser er uriktig. Vi skal ha noen ingeniører, men først og fremst skal vi ha folk med fagbrev, vi skal ha kjøleteknikere, vi skal ha elektrikere, vi skal ha fiberfolk, nokså likt hvis vi sammenligner med tradisjonell industri, påpekte Jenssen.
Nscale har også inngått et samarbeid med Universitetet i Tromsø der selskapet bidrar med hundre millioner kroner for å etablere et KI-senter på universitetet.
– Og det er jo nettopp fordi vi mener at vi må benytte denne muligheten til å bygge et økosystem, at vi ikke bare bygger infrastruktur, men at vi skaper noe som gir varig kompetanse og større muligheter i Norge. Det er muligheten til å gjøre Norge til en stor eksportør av digitale tjenester, sa Jenssen.
Norge må få opp farten
Til slutt i innlegget kom han tilbake til sammenligningene med med olje- og gassindustrien.
– Men det er en vesentlig forskjell og det er da Norge fant olje på slutten av 60-tallet var det jo ikke tvil om at vi ville bli en olje- og gassnasjon, det var bare snakk om hvordan, ressursene var der. At vi vil bli en KI-nasjon er derimot ikke sikkert, mente Jenssen.
– Det er et enormt internasjonalt kappløp om dette. Vi har store muligheter, men det er overhodet ikke gitt og vi må kjenne vår besøkelsestid. Og bare som et eksempel. Nscale har bare i løpet av de siste ukene lansert store prosjekter i Finland, i Portugal, i USA. Det er investeringer for hundrevis av milliarder kroner. Det er investeringer som kunne gått til Norge, forutsatt at strømmen var tilgjengelig. Så vi taper muligheter og vi må få opp farten. Men mulighetene eksisterer, avsluttet Jenssen.
Nå: 0 stillingsannonser

