JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FORSKJELLER: 70 prosent av alle husholdningene i Norge får kun 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova, ifølge forskning.

FORSKJELLER: 70 prosent av alle husholdningene i Norge får kun 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova, ifølge forskning.

Håvard Sæbø

Energieffektivisering

Støtte til strømsparing går til de rikeste

Folk med lav inntekt har ikke tilgang på støtte fra Enova, viser forskning. Andre måter å støtte etterisolering på, har vist større effekt.



28.11.2022
13:20
29.11.2022 13:39

oystein.helmikstol@lomedia.no

– Folk med lav inntekt har i praksis ikke tilgang på subsidier fra Enova. Dette øker forskjellene mellom rike og fattige.

Det sier forsker Lars Even Egner. Han jobbet på Institutt for psykologi ved NTNU i Trondheim og skrev ferdig doktorgradsavhandlingen sin tidligere i høst.

Nå jobber han som forsker ved Transportøkonomisk Institutt.

Egners forskning viser at 70 prosent av alle husholdningene i Norge kun får 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova.

Dette er husholdninger med en samlet inntekt på rundt 1 million kroner.

Husholdningene med en samlet inntekt over 1 million kroner, får 83 prosent av det høyeste Enova-tilskuddet.

Enova: Bidra til omlegging

Enova er et statlig foretak som skal bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Enova-ordningen som Lars Even Egner har sett på, heter «Oppgradering av bygningskroppen». Det er den støtteordningen med høyest tilskudd som Enova har.

Du får inntil 150.000 kroner i støtte når du oppgraderer bygningskroppen på boligen din, altså yttervegger, tak, vinduer, ytterdører og grunnmur.

Problemet er at det er dyrt å etterisolere et hus, påpeker Egner.

– De aller fleste slike etterisoleringer som blir subsidiert, koster over en halv million kroner. Husholdninger med lav inntekt ønsker ikke dette. De har ikke evnen til å finansiere et slikt prosjekt.

Målet med tilskuddet er å fremme ny teknologi, ifølge Enova

– Tanken er at noen skal gå foran, du kan gjerne kalle dem «early movers». Det er de som har risikovilje og mulighet til å gjennomføre et slik prosjekt. Det er jo blant de prosjektene som er størst under Enovatilskuddet; du kan få inntil 150.000 kroner i støtte og det er naturlig nok ikke for hvermannsen, sånn sett, sa pressesjef Eiliv Flakne til NRK i 2021.

Urettferdig, men effektiv

Enovas største subsidieordning er i praksis urettferdig. Likevel er den effektiv, har forsker Egner funnet ut.

Forskningsprosjektet Egner var med på, sjekka om subsidiene fra Enova hadde effekt. I Norge hadde subsidier 90 prosent effekt, enten i omfang, kvalitet eller på oppstart.

Et begrep brukt på dette feltet er free riding, eller gratispassasjer på norsk. Målet er å gi subsidier til folk som ikke hadde gjort det uten støtte. Man vil unngå å gi subsidier til husholdninger som hadde etterisolert uansett.

Egner har sammenlignet Norge med Sveits og funnet at det er færre gratispassasjerer i Norge.

– Subsidiene vi deler ut, har en effekt. 90 prosent effekt i Norge, sammenlignet med 50 prosent i Sveits.

I Sveits sa halvparten at de hadde etterisolert huset enten de hadde fått støtte eller ei.

Les også: Slik ville Høyre og Frp styrt Norge. Se hva de bruker pengene på

Dør-til-dør-aksjon

Det er ikke nok huseiere i Norge som investerer i energioppgradering. Hva gjør de annerledes i andre land for å få opp tempoet? Det snakket forsker Lars Even Egner om i et intervju tidligere i år med Energi og Klima.

Skal vi spare mest mulig milliarder kilowattimer, må vi etterisolere, framhever Egner. Han er entusiastisk for denne måten å gjøre det på:

I området Kirklees i Huddersfield i England gikk man, bokstavelig talt, fra dør til dør. Tilbudet: Etterisolering.

– Man tvang folk til å si ja eller nei, sier Egner til Nettverk.

Prosjektet ble kalt Kirklees Warm Zone.

Etter det Egner har sett i forskningslitteraturen, er det en av de mest effektive måtene å få folk med seg på.

– Resultatene av den måten de gjorde det på i Kirklees, er hinsides. Drøye 30 prosent takket ja til tilbudet. Det er omtrent like mange hus man etterisolerer på 10 til 20 år i Norge. Her fikk man det til i én aksjon.

Egner understreker at en slik aksjon ville kostet mye penger.

– Men det er en avveining man kunne gjort. Vi hadde i alle fall spart store mengder energi på det.

Peker på Husbanken

Mens Enova har delt ut 4,22 milliarder til næringslivet siste tolv månedene, har privatforbrukere fått støtte for totalt 126,6 millioner kroner i året 2021.

Det betyr at 33 ganger så mye penger har gått til næringslivet, skrev FriFagbevegelse i februar.

Enova har vært mer opptatt av å få folk til å spise mindre rødt kjøtt enn å få folk til å energieffektivisere, sa en sarkastisk Tore Strandskog til Nettverk i august.

Strandskog er direktør i bransjeorganisasjonen Nelfo. Han vil endre Enovas mandat.

Husbanken er en nøkkel for å få til energieffektivisering, svarte statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Olje- og energidepartementet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enova med 500 millioner kroner i 2023.

Fra 2023 foreslår regjeringen at Husbanken får i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter.

200 millioner kroner av Enova sin årlige bevilgning øremerket husholdninger og forbrukere vil bli overført til Husbanken for å finansiere ordningen, hvis regjeringen får det som den vil.

Husbanken: – Gjennomslag for SV

Det er viktig å få på plass bedre støtteordninger, slik at folk med lav inntekter får mer av støtten fra Enova, understreker Lars Haltbrekken (SV). Han sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

– Noen vil endre mandatet til Enova. Vil du det?

– Ja, og et samlet storting har bedt om at det kommer et tilleggsmandat til Enova. Det vil gjøre at Enova igjen i større grad støtter energieffektivisering i folks hjem.

Regjeringen har i 2022 satt av 400 millioner kroner til klima- og energitiltak for husholdninger og forbrukere i Enovas styringsavtale. Dette er en økning på 100 millioner kroner fra den forrige regjeringen, ifølge regjeringen.no

Det siste tar SV sin del av æren for, ifølge Lars Haltbrekken.

– Vi har fått til hundre millioner til kommunale boliger og energieffektiviseringstiltak der.

Haltbrekken framhever også at SV har fått gjennomslag for Husbankens rolle.

– Vi har også fått gjennomslag for at Husbanken skal spille en større rolle i arbeidet med energieffektiviseringen. De kan i større grad hjelpe folk med dårlig råd.

Mye lest: Elektriker-sjef Glenn fikk nok. Nå har Ap-mannen skiftet side

Visste du dette om Enova?

• Enova er et statlig foretak som ble opprettet i 2001 for å bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon.

• Selskapet holder til i Trondheim, har rundt 80 medarbeidere, og eies i dag av Klima- og miljødepartementet.

• Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova gjennom en avgift på strømregningen som er i overkant av ett øre kilowattimen.

• «Oppgradering av bygningskroppen» er den støtteordningen med høyest tilskudd som Enova har.

• Hittil i år er det innvilget støtte på 376 søknader over programmet «Oppgradering av bygningskroppen».

• Samlet for alle programmene er tallet 11 801 hittil i år.

• 41 882 784 kroner er utbetalt til «Oppgradering av bygningskroppen».

• Samlet for alle støtteordningene for private boligeiere (utenom transporttiltak) er tallet 229 365 995 kroner hittil i år.

• Støtte til solceller (eller annen elproduksjon basert på fornybare energikilder) er størst, eller mest benyttet av boligeierne, så langt i år. Dette gjelder både antall søknader og utbetalt beløp.

Kilde: Enova Svarer og Enova.no

28.11.2022
13:20
29.11.2022 13:39

Visste du dette om Enova?

• Enova er et statlig foretak som ble opprettet i 2001 for å bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon.

• Selskapet holder til i Trondheim, har rundt 80 medarbeidere, og eies i dag av Klima- og miljødepartementet.

• Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova gjennom en avgift på strømregningen som er i overkant av ett øre kilowattimen.

• «Oppgradering av bygningskroppen» er den støtteordningen med høyest tilskudd som Enova har.

• Hittil i år er det innvilget støtte på 376 søknader over programmet «Oppgradering av bygningskroppen».

• Samlet for alle programmene er tallet 11 801 hittil i år.

• 41 882 784 kroner er utbetalt til «Oppgradering av bygningskroppen».

• Samlet for alle støtteordningene for private boligeiere (utenom transporttiltak) er tallet 229 365 995 kroner hittil i år.

• Støtte til solceller (eller annen elproduksjon basert på fornybare energikilder) er størst, eller mest benyttet av boligeierne, så langt i år. Dette gjelder både antall søknader og utbetalt beløp.

Kilde: Enova Svarer og Enova.no




Mest lest

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Hanna Skotheim

Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Hanna Skotheim

Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Anne Marthe Vestre Berge

Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker

Michael Ulriksen

Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Colourbox

Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Sebastian Bang

Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

Jan-Erik Østlie

Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben

Herman Bjørnson Hagen

«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen

Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka. 

Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka. 

Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen

Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Simen Aker Grimsrud

Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.),  Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian  Vestre.

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.

Pressefoto

Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»

Kommentar

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Yngvil Mortensen

«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Leif Martin Kirknes

Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Tormod Ytrehus

Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene

Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.

Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.

Anders Tøsse

Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Hanna Skotheim

For Benjamin er hver begravelse en eksamen

– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.

– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.

Omar Sejnæs

Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

Tri Nguyen Dinh

Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene


Flere saker