FORSKJELLER: 70 prosent av alle husholdningene i Norge får kun 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova, ifølge forskning.
Håvard Sæbø
Energieffektivisering
Støtte til strømsparing går til de rikeste
Folk med lav inntekt har ikke tilgang på støtte fra Enova, viser forskning. Andre måter å støtte etterisolering på, har vist større effekt.
oystein.helmikstol@lomedia.no
– Folk med lav inntekt har i praksis ikke tilgang på subsidier fra Enova. Dette øker forskjellene mellom rike og fattige.
Det sier forsker Lars Even Egner. Han jobbet på Institutt for psykologi ved NTNU i Trondheim og skrev ferdig doktorgradsavhandlingen sin tidligere i høst.
Nå jobber han som forsker ved Transportøkonomisk Institutt.
Egners forskning viser at 70 prosent av alle husholdningene i Norge kun får 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova.
Dette er husholdninger med en samlet inntekt på rundt 1 million kroner.
Husholdningene med en samlet inntekt over 1 million kroner, får 83 prosent av det høyeste Enova-tilskuddet.
Enova: Bidra til omlegging
Enova er et statlig foretak som skal bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon.
Enova-ordningen som Lars Even Egner har sett på, heter «Oppgradering av bygningskroppen». Det er den støtteordningen med høyest tilskudd som Enova har.
Du får inntil 150.000 kroner i støtte når du oppgraderer bygningskroppen på boligen din, altså yttervegger, tak, vinduer, ytterdører og grunnmur.
Problemet er at det er dyrt å etterisolere et hus, påpeker Egner.
– De aller fleste slike etterisoleringer som blir subsidiert, koster over en halv million kroner. Husholdninger med lav inntekt ønsker ikke dette. De har ikke evnen til å finansiere et slikt prosjekt.
Målet med tilskuddet er å fremme ny teknologi, ifølge Enova
– Tanken er at noen skal gå foran, du kan gjerne kalle dem «early movers». Det er de som har risikovilje og mulighet til å gjennomføre et slik prosjekt. Det er jo blant de prosjektene som er størst under Enovatilskuddet; du kan få inntil 150.000 kroner i støtte og det er naturlig nok ikke for hvermannsen, sånn sett, sa pressesjef Eiliv Flakne til NRK i 2021.
Urettferdig, men effektiv
Enovas største subsidieordning er i praksis urettferdig. Likevel er den effektiv, har forsker Egner funnet ut.
Forskningsprosjektet Egner var med på, sjekka om subsidiene fra Enova hadde effekt. I Norge hadde subsidier 90 prosent effekt, enten i omfang, kvalitet eller på oppstart.
Et begrep brukt på dette feltet er free riding, eller gratispassasjer på norsk. Målet er å gi subsidier til folk som ikke hadde gjort det uten støtte. Man vil unngå å gi subsidier til husholdninger som hadde etterisolert uansett.
Egner har sammenlignet Norge med Sveits og funnet at det er færre gratispassasjerer i Norge.
– Subsidiene vi deler ut, har en effekt. 90 prosent effekt i Norge, sammenlignet med 50 prosent i Sveits.
I Sveits sa halvparten at de hadde etterisolert huset enten de hadde fått støtte eller ei.
Les også: Slik ville Høyre og Frp styrt Norge. Se hva de bruker pengene på
Dør-til-dør-aksjon
Det er ikke nok huseiere i Norge som investerer i energioppgradering. Hva gjør de annerledes i andre land for å få opp tempoet? Det snakket forsker Lars Even Egner om i et intervju tidligere i år med Energi og Klima.
Skal vi spare mest mulig milliarder kilowattimer, må vi etterisolere, framhever Egner. Han er entusiastisk for denne måten å gjøre det på:
I området Kirklees i Huddersfield i England gikk man, bokstavelig talt, fra dør til dør. Tilbudet: Etterisolering.
– Man tvang folk til å si ja eller nei, sier Egner til Nettverk.
Prosjektet ble kalt Kirklees Warm Zone.
Etter det Egner har sett i forskningslitteraturen, er det en av de mest effektive måtene å få folk med seg på.
– Resultatene av den måten de gjorde det på i Kirklees, er hinsides. Drøye 30 prosent takket ja til tilbudet. Det er omtrent like mange hus man etterisolerer på 10 til 20 år i Norge. Her fikk man det til i én aksjon.
Egner understreker at en slik aksjon ville kostet mye penger.
– Men det er en avveining man kunne gjort. Vi hadde i alle fall spart store mengder energi på det.
Peker på Husbanken
Mens Enova har delt ut 4,22 milliarder til næringslivet siste tolv månedene, har privatforbrukere fått støtte for totalt 126,6 millioner kroner i året 2021.
Det betyr at 33 ganger så mye penger har gått til næringslivet, skrev FriFagbevegelse i februar.
Enova har vært mer opptatt av å få folk til å spise mindre rødt kjøtt enn å få folk til å energieffektivisere, sa en sarkastisk Tore Strandskog til Nettverk i august.
Strandskog er direktør i bransjeorganisasjonen Nelfo. Han vil endre Enovas mandat.
Husbanken er en nøkkel for å få til energieffektivisering, svarte statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Olje- og energidepartementet.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enova med 500 millioner kroner i 2023.
Fra 2023 foreslår regjeringen at Husbanken får i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter.
200 millioner kroner av Enova sin årlige bevilgning øremerket husholdninger og forbrukere vil bli overført til Husbanken for å finansiere ordningen, hvis regjeringen får det som den vil.
Husbanken: – Gjennomslag for SV
Det er viktig å få på plass bedre støtteordninger, slik at folk med lav inntekter får mer av støtten fra Enova, understreker Lars Haltbrekken (SV). Han sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
– Noen vil endre mandatet til Enova. Vil du det?
– Ja, og et samlet storting har bedt om at det kommer et tilleggsmandat til Enova. Det vil gjøre at Enova igjen i større grad støtter energieffektivisering i folks hjem.
Regjeringen har i 2022 satt av 400 millioner kroner til klima- og energitiltak for husholdninger og forbrukere i Enovas styringsavtale. Dette er en økning på 100 millioner kroner fra den forrige regjeringen, ifølge regjeringen.no.
Det siste tar SV sin del av æren for, ifølge Lars Haltbrekken.
– Vi har fått til hundre millioner til kommunale boliger og energieffektiviseringstiltak der.
Haltbrekken framhever også at SV har fått gjennomslag for Husbankens rolle.
– Vi har også fått gjennomslag for at Husbanken skal spille en større rolle i arbeidet med energieffektiviseringen. De kan i større grad hjelpe folk med dårlig råd.
Mye lest: Elektriker-sjef Glenn fikk nok. Nå har Ap-mannen skiftet side
Visste du dette om Enova?
• Enova er et statlig foretak som ble opprettet i 2001 for å bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon.
• Selskapet holder til i Trondheim, har rundt 80 medarbeidere, og eies i dag av Klima- og miljødepartementet.
• Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova gjennom en avgift på strømregningen som er i overkant av ett øre kilowattimen.
• «Oppgradering av bygningskroppen» er den støtteordningen med høyest tilskudd som Enova har.
• Hittil i år er det innvilget støtte på 376 søknader over programmet «Oppgradering av bygningskroppen».
• Samlet for alle programmene er tallet 11 801 hittil i år.
• 41 882 784 kroner er utbetalt til «Oppgradering av bygningskroppen».
• Samlet for alle støtteordningene for private boligeiere (utenom transporttiltak) er tallet 229 365 995 kroner hittil i år.
• Støtte til solceller (eller annen elproduksjon basert på fornybare energikilder) er størst, eller mest benyttet av boligeierne, så langt i år. Dette gjelder både antall søknader og utbetalt beløp.
Kilde: Enova Svarer og Enova.no
Visste du dette om Enova?
• Enova er et statlig foretak som ble opprettet i 2001 for å bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon.
• Selskapet holder til i Trondheim, har rundt 80 medarbeidere, og eies i dag av Klima- og miljødepartementet.
• Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova gjennom en avgift på strømregningen som er i overkant av ett øre kilowattimen.
• «Oppgradering av bygningskroppen» er den støtteordningen med høyest tilskudd som Enova har.
• Hittil i år er det innvilget støtte på 376 søknader over programmet «Oppgradering av bygningskroppen».
• Samlet for alle programmene er tallet 11 801 hittil i år.
• 41 882 784 kroner er utbetalt til «Oppgradering av bygningskroppen».
• Samlet for alle støtteordningene for private boligeiere (utenom transporttiltak) er tallet 229 365 995 kroner hittil i år.
• Støtte til solceller (eller annen elproduksjon basert på fornybare energikilder) er størst, eller mest benyttet av boligeierne, så langt i år. Dette gjelder både antall søknader og utbetalt beløp.
Kilde: Enova Svarer og Enova.no
Mest lest
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
LO sier ikke ja til pensjonsalder på 70 år. Dette har de gått med på
Erlend Angelo
Hva betyr pensjonsforliket for deg? Her får du detaljene
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
Pensjonsprotest: – Sju partier har valgt å kaste hele det arbeidende folk under bussen
Purser Bente Arnesen er tillitsvalgt for et klassisk kvinnedominert lavtlønnsyrke: Kabinansatte i luftfarten. Hun mener det må en skikkelig opprydning til i flybransjen for å sikre de ansatte bedre lønn, bedre arbeidstid og bedre medvirkning.
Privat
På jobb i lufta: Trusler, vold og seksuell trakassering
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Frp-ledelsen er ikke ferdig med Amundsen-saken. Det som har skjedd vil nå bli tema i partiets organisasjonskomité, skriver Kjell Werner.
Leif Martin Kirknes
Facebook, sprit og Frp er en dårlig miks
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Peggy Hessen Følsvik tar selvkritikk for hele LO-familien for valgkampen.
Jan-Erik Østlie
LO innrømmer: Vi bommet på sakene
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin