Øystein Helmikstøl

oystein.helmikstol@lomedia.no

Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Vi må få fart på energieffektivisering, sa leder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet i et intervju om strømprisene torsdag. EL og IT Forbundet er medlem av LO og har mer enn 40.000 medlemmer.

Nå får forbundet støtte av bransjeorganisasjonen Nelfo, en landsforening med 1.800 medlemsbedrifter i NHO-systemet.

– I strømkrisen vi er inne i nå, må vi bruke mer penger på effektive tiltak som reduserer strømforbruket, sier Tore Strandskog.

Han er direktør for næringspolitikk i Nelfo og satt i det såkalte Arnstadutvalget som i 2010 sa at Norge kunne utløse 10 TWh på energieffektiviseringstiltak innen 2020.

– Det skjedde ingenting. Dette har rett og slett ikke vært nok «politisk sexy», sier Strandskog i dag.

Han mener det har vært vanskelig å få dette på den politiske dagsordenen.

Ut mot Enova

Nelfo-direktøren peker ut Enova som en av syndebukkene.

– For å være litt sarkastisk har Enova vært mer opptatt av å få folk til å spise mindre rødt kjøtt enn å få folk til å energieffektivisere, sier Strandskog.

Enova er et statlig foretak som ble opprettet i 2001 for å bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon. Selskapet holder til i Trondheim, har rundt 80 medarbeidere, og eies i dag av Klima- og miljødepartementet.

– Husholdningene, næringsbygg og ikke minst boligsameier sitter på en enorm bygningsmasse som ved enkle grep kan utløse betydelig lokal energiproduksjon, framhever Strandskog.

Han mener Enova historisk sett har trappet ned støtteordningene til dette.

– Det har vært en uvilje mot å se det store potensialet som ligger i dette markedet. Det har forbauset oss, sier Strandskog.

Han ser imidlertid noen lysglimt:

– Vi fikk en reaktivisering i fjor, før strømprisdebatten. Enova klarte å dytte inn støtte blant annet til solenergiproduksjon i programmene sine i februar i fjor.

Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova gjennom en avgift på strømregningen som er i overkant av ett øre kilowattimen.

– Hvor mye av de pengene går tilbake til husholdningene? spør Strandskog retorisk.

Han svarer selv:

– Det er så langt ikke så fryktelig mye. De som har fått mest nytte av Enovafondet har vært de større industribedriftene. For folk flest har det ikke vært noe særlig god uttelling. 

Debatt: «Nei, strøm er ikke vanskelig», skriver Aslak Sira Myhre

– Kan gjøre som de selv vil

Det er politikerne som bestemmer Enovas mandat.

Mandatene har vært altfor generelle, mener Tore Strandskog i Nelfo.

– Det gjelder uansett politisk regime, om det er rødgrønt, blåblått eller blågrønt. Det er akkurat samme vage mandat, som gjør at de oppe i Trondheim kan sitte og definere mandatet innenfor de rammer de selv oppfatter som riktig.

– Men hvilken interesse har Enova av å tolke mandatet på sin egen måte?

– Mange sitter med det inntrykket at Enova ofte har sine egne politiske og ideologiske prioriteringer, svarer Strandskog.

Enova har uansett prøvd å holde energieffektivisering unna sitt arbeid, mener han.

– Hvilke konsekvenser har det fått for den situasjonen vi har i Norge nå, med høye strømpriser?

– Enova har underkommunisert de tiltakene de har hatt. Vi har dermed gått glipp av betydelige mengder frigjort energi, som kunne ha vært brukt på viktige klimatiltak som økt elektrifisering og satsing på ny grønn industri.

Strandskog trekker fram at i undersøkelsen Klimabarometeret i fjor var ett av spørsmålene hvor mange som hadde kjennskap til energieffektivisering i Enovas verktøykasse.

– Kun 14 prosent visste noe om det. Enova underkommuniserer hva de har å tilby. Det har de gjort i lang tid.

De har ifølge Strandskog også gradvis trappet ned tiltakene.

– De er mer opptatt av å få ned CO₂-utslipp og jobbe med større, industrielle prosjekter.

Dette er i og for seg gode tiltak, mener Strandskog. Men:

– Her kunne man med fordel tenkt både/og. Jeg vil for øvrig berømme Enova for satsingen på elektrifiseringen av maritim sektor. 

– Men de må jo prioritere ut fra en pott de også?

– De har fått en pott og et såpass vagt mandat at de innenfor det mandatet i stor grad kan velge sine egne prioriteringer.

Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova sier til FriFagbevegelse at han ikke ønsker å kommentere uttalelsene fra Tore Strandskog i Nelfo.

– Vi kommenterer ikke mandatet vårt, det må politikerne gjøre, sier Nakstad.

Les også: Familier taper flere tusen kroner i måneden på prisveksten. Se tallene

Krav til statsbudsjettet

Mandatet til Enova må skrives slik at det ikke er til å misforstå, er den tydelige beskjeden fra Tore Strandskog i Nelfo.

– Jeg har spurt så mange statsråder om hvorfor de ikke satser på energieffektivisering. Joda, sier statsråden. Det har Enova fått klar beskjed om. Så drar jeg opp til Enova i Trondheim og forteller dem at de faktisk har fått klar beskjed om å drive med energieffektivisering. Nei, er svaret. Sånn tolker ikke Enova mandatet.

– Når bør mandatet skrives?

– Nå i høst. Det er på tide å stramme inn skruen og være veldig, veldig tydelig.

– Hva bør mandatet til Enova være, hvis du fikk skrive det?

– De må intensivere aktiviteten til å få ned strømforbruket i yrkesbygg, husholdninger og borettslag. De må forsere målet om 10 TWh i 2030 og få det økt til 15 TWh innen fem år. De må opprette en pakke for bedriftsmarkedet, slik at alt fra pizzabakerne til slakteriene får penger til å redusere sitt eget energiforbruk. Enova må rustes opp med en egen rådgivningstjeneste, som kan bistå bedriftene om dette.

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) har i melding til Nelfo sagt at første pakke om energieffektivisering kommer i statsbudsjettet, opplyser Strandskog.

 – Hvor stor bør den pakken være, en milliard?

 – Det vil utløse en halv TWh, så det vil hjelpe på kort sikt. Men mye kan også gjøres regulatorisk. 

FriFagbevegelse har spurt klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) om departementet har planer om å stramme inn eller endre Enovas mandat. Vi har også spurt om hvor stor pakken til energieffektivisering blir i statsbudsjettet i høst.

Departementet har foreløpig ikke svart på henvendelsen.

Utfordringene

– Men finnes det folk som kan gjøre jobben, Strandskog?

– Her har vi en kjempeutfordring. Jeg skal innrømme at det har vært gode tider i bransjen vår med det vi har holdt på med til nå. Nå må vi få bedriftene til å interessere seg mer for markedet som ligger i energieffektivisering.

Nelfo har blant annet opprettet et solcelleforum for bedriftene.

– Det er vanskelig å få kvalifisert arbeidskraft, og restriksjoner ved bruk av innleie gjør det vanskeligere. Her er vi uenige med EL og IT Forbundet. Denne diskusjonen er vel så viktig som prisen på strøm, mener Strandskog.

– Men energieffektivisering løser ikke den akutte krisen Norge er i nå?

– Nei, det gjør det ikke. Derfor sier jeg ikke nei til bedriftsstøtte nå. Men den må helt klart være midlertidig. Parallelt må vi jobbe med tiltak som gjør at vi ikke er i samme situasjon neste år. Vi må skape varige endringer som over tid utløser lavere energikostnader.

– Du tenker først og fremst på bedriftene?

– Nei, også husholdningene. Her må Enova begynne å finpusse mandatet sitt. De har hatt en vegring mot å jobbe mot husholdningene tidligere. De må reaktivisere den biten, i betydelig grad. Og forsterke innsatsen på næringsbygg og bedriftsmarkedet. 

Mye lest: Kiosksjef truet en ansatt med lønnstrekk ved mobilbruk i arbeidstida