Kvinnekonferanse i Trøndelag:
Trønderne samlet montørjentene, men kvinneandelen i elektrobransjen står likevel stille
Det gikk 113 år før fagforeninga fikk sitt første kvinnelige styremedlem. De siste 12 årene er det tatt krafttak for å få montørjentene opp og fram i Trøndelag.
OPP OG DANS: Noe alvor, men også mye glede da trønderne samlet kvinnelige elektromontører til fagforeningas første Kvinnekonferanse.
Knut Viggen
knut.viggen@lomedia.no
– Jeg ville ha en jobb der jeg var mye ute, forteller Camilla Åmot Johansen, som valgte en utradisjonell vei da hun i sin tid startet på elektrolinja. Hun ble også tidlig hekta på fagforeningsarbeid, for hun ville gjerne gjøre en forskjell i egen bedrift. Camilla ble snart hovedtillitsvalgt i NTE Elektro med nesten 130 medlemmer og senere også valgt inn i styret i fagforeninga. Her har hun ansvaret for foreningas skolebesøk for VG2 Elektro.
LÆRERIKT: – Det har vært en bratt læringskurve, men veldig interessant og lærerikt og jeg vil oppfordre alle til å ta på seg tillitsverv, fortalte Camilla Åmot Johansen da hun tidligere i februar åpnet fagforeningas aller første kvinnekonferanse.
Knut Viggen
– Det har vært en bratt læringskurve, men veldig interessant og lærerikt og jeg vil oppfordre alle til å ta på seg tillitsverv, fortalte Camilla da hun tidligere i februar åpnet fagforeningas aller første kvinnekonferanse.
Nærmere 80 elektrokvinner, som jobber som montører eller er lærlinger i installasjonsbedrifter fra Rørvik i nord til Røros og Oppdal i sør, fra Hitra i vest til Meråker i øst, kom til den to dager lange konferansen i Trondheim for å høre gode innledere, utveksle erfaringer med andre kvinner i yrket og hygge seg med sosialt samvær.
En stor suksess for fagforeninga var konklusjonen etter to innholdsrike dager.
Men jobben med å gjøre at montøryrket får bedre kjønnsbalanse fortsetter. Det er både fagforeninger, forbund og arbeidsgivere enige om når de samles på møter og konferanser. Utenom festtalene ser det ikke like lyst ut.
Det inkluderer spesielle utfordringer kvinner har i yrket som passende arbeidsklær, egne damegarderober og toaletter, spesielle helsespørsmål, som muligheter for amming, graviditet og sikkerhet, samt det å bekjempe fordommer og gammeldagse holdninger som fortsatt finnes i godt monn der ute i bedriftene.
– Vi mangler fagarbeidere!
Hege Bae Nyholt (Rødt), leder av Stortingets utdannings- og forskningskomité, mener vi har en ganske så stor jobb foran oss, både når det gjelder å få unge til å velge mer utradisjonelt, men også å utfordre kjønnsroller vi bevisst og ubevisst går inn i.
– Først og fremst, vi mangler folk og fagarbeidere! Og det gjelder ikke bare i Norge, men også ute i Europa. Skal du skifte et rør i Paris er det tre ukers ventetid!
Skolen er også et tema for Nyholt, dagens elever går to år lenger på enn hun gjorde selv, den er blitt mer teoretisk og gir alt for lite informasjon om yrkesvalg alt for sent.
STOR JOBB: Hege Bae Nyholt (Rødt), leder av Stortingets utdannings- og forskningskomité, mener vi har en ganske så stor jobb foran oss, både når det gjelder å få unge til å velge mer utradisjonelt, men også å utfordre kjønnsroller vi bevisst og ubevisst går inn i.
Knut Viggen
I Norge velger unge ofte tradisjonelt, jentene søker seg til helse og allmennfag, gutta til tekniske fag. Også utenfor skolehverdagen og arbeidslivet fortsetter kjønnsforskjellene.
På konferansen i Trondheim snakket Nyholt også om "det tredje skiftet", at det ofte er kvinner som tar på seg de oppgavene som ikke synes så godt, som for eksempel å stå for pynting, pakking av jule- og bursdagsgaver eller sørge for at det blir kos og trivsel i heimen.
– Jeg elsker å pakke gaver selv, men er fortsatt feminist, innrømmer hun.
Hege Bae Nyholt vil ikke pålegge jentene på konferansen å være gode rollemodeller, men heller ikke glemme å fremsnakke yrket de har valgt.
– Og jeg vil gjerne ha praktiske forslag til hvordan vi skal løse dette i innboksen min, oppfordrer hun.
Flere tiår med kvinnekamp
Janne Lisesdatter Håkonsen er leder av Lokomotivpersonalets Fagforening og opptatt av den historiske kvinnekampen i fagbevegelsen, fra fyrstikkarbeidernes streik på tampen av 1800-tallet til harde lønnskamper helt inn i vår egen tid. Disse kampene foregikk tidvis også med stor motstand fra egne rekker. I flere tiår i forrige århundre jobbet LO for eksempel for at kvinner ikke skulle fortrenge menn på arbeidsmarkedet og forbund gikk også inn for at kvinnene kunne avlønnes langt dårligere enn menn.
DE VAR MANGE: Nærmere 80 elektrokvinner, som jobber som montører eller er lærlinger i installasjonsbedrifter i Trøndelag kom til Trondheim for å høre gode innledere, utveksle erfaringer med andre kvinner i yrket og hygge seg med sosialt samvær.
Knut Viggen
Konferansen tok også for seg helseutfordringer kvinner møter i fysiske yrker. Hvordan er det å være elektriker og gravid? Er det rom for amming? Er det arbeidssituasjoner en må passe seg for, miljøpåvirkninger man kan utsettes for?
36 prosent har opplevd trakassering
Anja Sletteland, førstelektor i retorikk ved Universitetet i Oslo, og forsker på kommunikasjon i konflikter har skrevet bok om trakassering og upassende opptreden, noe som flere kvinner i mannsdominerte yrker kan oppleve eller sier at de har opplevd. Det kan også være én av grunnene til at færre jenter velger utradisjonelt, eller velger å gå over i andre yrker etter noen få år i bransjen.
Liv Beate Eidem, opplæringsrådgiver ved Elektrofagenes opplæringskontor i Sør-Trøndelag, tok for seg en nylig gjennomført trivselsundersøkelse som viser at ni av ti kvinner i tekniske fag trives med yrkesvalget sitt.
NI AV TI TRIVES: Liv Beate Eidem, opplæringsrådgiver ved Elektrofagenes opplæringskontor i Sør-Trøndelag, tok for seg en nylig gjennomført trivselsundersøkelse blant kvinner i tekniske fag.
Knut Viggen
Fra Oslo kom også tre representanter fra ElektroMontørenes kvinnenettverk, som er en del av Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus og de fikk hele salen opp av stolene til felles dans.
LES: Kvinnelige elektrikere opplever fortsatt trakassering
– En stor jobb foran oss!
– Målet med konferansen var 60 deltagere og det klarte vi jo fint og med god margin, forteller Eystein Garberg, leder i Elektroarbeidernes Fagforening og forbundsstyremedlem i EL og IT Forbundet. Han trekker selv fram historien med egen forening som fikk sitt første kvinnelige styremedlem så sent som i 2014. Det har bedret seg noe siden den gang. I dag er fire av styremedlemmene kvinner og kvinneandelen i styret 36 prosent.
EL og IT Forbundet har et uttalt mål om 20 prosent kvinnelige medlemmer, i dag er denne andelen på litt under ti prosent. I elektroinnstallasjon er det 2,7 prosent, bare Trøndelag skiller seg ut med en dobbelt så høy kvinneandel (5,88 prosent). Mange av dem er lærlinger.
– Det er vi veldig glade for. Samtidig ser vi at kvinneandelen i yrkene våre har stått på stedet hvil i 20 år, og vi greier ikke i stor nok grad å få jentene til å fortsette utover læretida og de første årene som montører. Så vi må jo spørre oss hva vi kan gjøre for å få flere til å fortsette i yrket, sier Garberg.
– Vi er 2.500 medlemmer, har god økonomi og bruker gjerne penger på gode ideer, avslutter fagforeningslederen.
ENGASJEMENT: – Vi er helt avhengige av engasjerte medlemmer. Ved å delta på denne konferansen viser dere stort engasjement, sa Eystein Garberg, leder i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag.
Knut Viggen
