Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

I helga arrangerte ungdomsutvalget i EL & IT Forbundet «minilandsmøte», et slags landsmøte-formøte forbehold dem under 30.

Likevel var det en og annen «gæmlis» som hadde møtt opp på Klækken Hotell i Hønefoss. Blant dem de to lederkandidatene som kjemper om å overta forbundet etter Hans O. Felix’ avgang, Øivind Wallentinsen (52) og Jan Olav Andersen (57).

Den yngre garde hadde invitert disse eldre herrer til debatt for å forsøke finne ut av hvem av dem som ut fra den ungdommelige agenda er best som leder. Ordstyrer var Markus Hansen.

I debattens tre ulike runder, om man kan kalle dem det, var det en ting per runde som skilte seg særskilt ut for de to.

Sekretær-diskusjon

I «oppvarmingsrunden», med ja-og-nei-spørsmål og håndsopprekning som ja-svarmetode var de to samstemte foruten spørsmålet om de syntes forbundslederen tjente for mye sammenlignet med medlemsmassen. Der rakk Øivind kontant hånda i været, mens Jan Olav nølte litt før han til slutt besluttet at armen ikke skulle heves på dette spørsmålet.

I den mer tale-baserte delen av debatten var det naturlig nok litt flere skillelinjer å trekke, men tilsynelatende var den største avstanden mellom de to kandidatene rundt temaet «ungdomssekretær». Jan Olav er klar på at han vil videreføre denne ordningen slik den er.

– Det er jeg 120 prosent for! Jeg tror det ville vært veldig «originalt» å kutte den ordningen. Da tror jeg en del andre forbund hadde sett svært rart på oss og lurt på hva vi driver med, sier han.

Øivind vil på sin side fristille midlene. Han vil at summen fortsatt skal tilfalle ungdommen, men at ungdommen selv skal kunne velge hvordan midlene disponeres.

– Vi er et forbund med begrensede midler. Jeg er mer for at ungdomsutvalget skal få tilført de midlene for den stillingen slik at de har mulighet til sporadisk frikjøp om de for eksempel vil bruke mer penger på konferanse i stedet, sier Øivind.

Kursendring eller ei

Jan-Olav på sin side insisterte på at det var en god ting å ha øremerkede midler til ungdomssekretær. Blant annet argumenterte han med at det foregår en del sunt samarbeid på tvers av forbund på ungdomsnivå.

– Jeg har tro på å ha dedikerte folk som jobber heltid for å ivareta kontinuiteten og ungdomsfellesskapet som eksisterer på tvers av forbund, sier Jan Olav, før Øivind repliserer:

– Selv uten ungdomssekretær på heltid vil vi kunne delta i LOs ungdomsfora.

Utover replikkvekslingen rundt ungdomssekretær, kan det virke som om Jan Olav på generell basis ønsker å holde ting slik de er og jobbe videre for å spisse frem forbedringer innenfor disse rammene, mens Øivind i større grad ønsker et folkestyre der det i større grad lyttes til og kanskje ageres på innkommende forslag, selv om disse potensielt går mot hva forbundsledelsen selv har sett for seg.

– Landsstyret må få mer makt, mener Øivind.

– Det er et forbedringspotensial, men jeg ser ingen grunn til å legge om selve kursen, sier Jan Olav.

Lego-maraton

Den siste delen av debatten var først og fremst en praktisk konkurranse.

– Vi er jo et ungdomsforbund, så vi må jo ha noen leker. Denne gangen har vi valgt å arrangere en Lego-konkurranse, sier Markus, som fører til at Jan Olav får et lettere panisk blikk og til dels klasker seg selv i panna i saktefilm mens Øivind tilsynelatende forholder seg helt rolig.

Det skal vise seg at det kanskje er en grunn til det. For lederkandidaten som først klarer å bygge sammen fundamentet av en bil som kan trilles gjennom rommet, skal vise seg å være Øivind – lynkjapt, sådan. Jan Olavs bil er først ferdig 5-10 sekunder senere og svinger dessuten inn i første rad i stedet for å gli gjennom rommet.

Likevel var det Jan Olav som totalt sett «vant» debatten, viser en avstemning avholdt etterpå.

Diplomat

En annen gammel vandrer var også til stede under den innledende delen av ungdommens minilandsmøte. Avtroppende leder Hans O. Felix (63) orienterte ungdommen om forbundets under hans ledelse, samt hva som er i vente for dem og forbundet tiden fremover.

– Hvilke egenskaper jeg mener en påtroppende leder må ha? Han må være som meg, sier Hans.

– Nei, da. Det som er viktig er å ha evnen til å snakke med alle og være konstruktiv og samtidig kompromisse blant medlemsmassen. Man må lytte og samtidig kjøre gjennom. Samtidig må man være populær også utenfor forbundet, sier Hans.

Med sistnevnte mener han at man må være litt smidig og diplomatisk fremfor konstant beinhard og opprørsk. Hans legger til at det er viktig å ha en åpen dør-policy, slik at for eksempel ungdomssekretæren kan stikke hodet innom når som helst om det skulle dukke opp spørsmål.

IKT-erkjennelser

Han erkjenner at han ikke er veldig godt fornøyd med sammenslåingen av EL & IT, men ser samtidig at det var en nødvendighet for at sistnevnte (tele og data red. anm.) skulle overleve. Der er det fortsatt ting å gjøre, erkjenner Hans.

– IKT er nok vårt smertens barn, som man også ser i siste IKT-rapport. Vi har nok bomma litt på kompetansen av å være et IKT-forbund, det skal jeg innrømme. Vi fikk i sin tid veldig mye Telenor-medlemmer som så ble splittet opp, og vi har ikke fått til å etablere tariff hos dem alle. Når det gjelder rekruttering innen IKT har vi gått på trynet.

Han registrerer at Tekna evner å tiltrekke seg dem som er sivilingeniører og høyere utdanning, at NITO har suksess med individuelle avtaler – samtidig som ingen av disse har LOs politiske tyngekraft.

– Vi har en jobb å gjøre innen IKT, konkluderer Hans.

At det likevel, ikke minst med tanke på organisasjonsrapporten som ble lagt frem for en tid tilbake, ikke er innstilt på de helt store sjokkbombene av dramatiske endringer på landsmøtet i mars, forklarer han slik:

– Det er et flertalls/mindretalls-spørsmål. Tematikken var senest oppe i forrige forbundsstyremøte, og det er kort og greit ikke enighet i utvalget, sier Hans.

Så forlater de fleste grå-/tynnhåra Klækken og lar ungdommen jobbe videre mot landsstyremøtet, med møtekultur, innleggstrening og gjennomgang av ungdomsrelaterte saker på agendaen.