JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
KRINGKAST YOURSELVES: Å streame ulike møter er blitt dagligdags. Hjemmekontor er blitt dagligdags. Nettverks EDB-journalist spår at hjemmestudio vil bli dagligdags. Da kreves bedre opplastingshastigheter. Men telebransjen og -politikere snakker mest om mer populistiske nedlastingshastigheter. (Illustrasjonsfoto)

KRINGKAST YOURSELVES: Å streame ulike møter er blitt dagligdags. Hjemmekontor er blitt dagligdags. Nettverks EDB-journalist spår at hjemmestudio vil bli dagligdags. Da kreves bedre opplastingshastigheter. Men telebransjen og -politikere snakker mest om mer populistiske nedlastingshastigheter. (Illustrasjonsfoto)

Martin Guttormsen Slørdal

Vi spår at opplasting blir helt vesentlig framover

REFLEKSJON: Både bredbåndsmelding og ekom-miljøene snakker mye om nedlastingshastighet. Vi mener det er viktig å ikke glemme opplastingshastighet i debattens hete.
26.04.2021
10:34
28.04.2021 10:30
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

leif.kirknes@lomedia.no

100, 1.000. Mbit, gbit, megabit, gigatbit. For dem som er ukjent med disse begrepene kan det nok virke forvirrende. Det er snakk om hastighet på datatrafikk, og for vanlige forbrukere er det i dag trolig video som er den mest kravstore tjenesten.

Det er i dag dette tallet som er mest relevant for oss forbrukere når vi velger hvor stor bredbåndslinje vi vil ha.

Leverandøren Nextgentel oppsummerer at:

• Spotify krever 1,5 mbit/s for å spille av toppkvalitetsmusikk.

• Dataspill bør ha minst 5mbit/s.

• Videotjenester krever 8 mbit/s for å spille film i tilfredsstillende kvalitet (HD (1K)); 25 mbit/s for å spille av video med veldig bra kvalitet (4K); og 50 mbit/s hvis du har skikkelig ny TV og vil spille av i det toppeste av topp-kvalitet (8K).

8K kan kanskje gi deg prikken over i-en hvis du har skikkelig stor TV og skikkelig gode øyne.

Hva husstanden trenger av hastighet, om det er 100, under 100 eller mer enn 100, avhenger av hva dem som bor der bruker samlet. Hvis alle i storfamilien skal se på hver sin film i toppest av topp-kvalitet samtidig, så kan det kanskje bli noe trangt med 100 mbit/s bredbånd.

Snikende ullteppe

Det er slik det i dag. Men fremtiden en viktig faktor å ta høyde for når en skal tenke på planlegging av bredbåndshastighet. Koronaen har gitt økt bruk og mer videokonferanse, helt sikkert også mer filmtitting, og disse vanene vil nok fortsette. Og så er det sikkert ikke lenge før skjermprodusenter begynner å snakke om 16K-oppløsning, som antakelig vil legge beslag på 100 mbit/s alene.

I tillegg kan andre datatrafikkdrivende tjenester komme til. Hva det skulle være er vanskelig å si; men at det vil komme noe nytt er ganske lett å si. Det ligger på en måte i teknologiutviklingens natur at det kommer noe nytt man aldri hadde sett for seg til da, mens man om 10-20 år knapt kan huske å ha levd livet uten.

Så da er det klart kjekt, når disse tjenestene dukker opp, at ekom-infrastrukturen er på plass for å understøtte det. Da kan man være med på moroa fra dag én.

Det er litt utenkelig akkurat i dag, men dataverdenen kommer noen ganger med helt plutselige overraskelser - mens de fleste andre gangene kommer databransjen snikende med såkalt eksponentiell vekst, det vil si en økning som alltid skjer i fordobling (jamfør TV-bransjen, som har gått fra 4K til 8K-oppløsning og sikkert pønsker på 16K – eller se for deg et R-tall på 2 i koronasjargong).

Nettet har sine oppturer og nedturer – vi spår flere oppturer

Regjeringen har satt som mål at alle i Norge skal kunne bestille bredbånd med 100 mbit nedlastingshastighet innen 2025. En rekke IT-organisasjoner og -selskaper mener det er litt lite friskt, og vil heller ha mål om at 95 prosent av Norge (husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer) skal ha tilgang til 1.000 mbit nedlastingshastighet, de resterende skal ha mulighet for 100 mbit.

Nettverks EDB-journalist skal ikke mene så mye om hvorvidt 100 eller 1.000 mbit er god nok ambisjon når det gjelder tilgjengelig nedlastingshastighet på bredbånd, men kan gjerne mene noe om det andre tallet som så ofte ikke nevnes i samme åndedrag, opplastingshastighet

Nedlastingshastighet er kapasiteten for konsumering, mens opplastingshastighet kan vi enkelt si angir kapasiteten for publisering.

Når datamaskinen din ber en server om å få levert dagens VG-forside er det ikke en spesielt datakrevende opplasting.

«Hei, jeg vil lese VG,» sier datamaskinen din til VGs server (for din del opplasting), en setning som kan telles i enkeltbits. Det vil si knøttlite i mbit-kontekst, siden mega betyr 100.000. Uansett; så sier VGs server «OK» og lar deg få masse megabytes med informasjon, bilder, videoer og annonser (for din del nedlasting).

Litt mer opplastingsdata går det med hvis du legger ut masse bilder som sikkerhetskopi i nettskyen. Likevel er ikke det heller ekstremt krevende.

Hjemmestudio

Men med stadig økende popularitet blant den yngre garde med å kringkaste seg selv på tjenester som Youtube og Twitch, er det viktig å ikke underspille betydningen av opplastingshastighet.

Hjemmekontoret har kommet for å bli, og det samme har nok hjemmestudioet. Videomiksere, «greenscreen» og avanserte mikrofoner er begynt å bli helt dagligdags i private hjem.

Det er vel heller ikke helt utenkelig at topp-av-det-toppeste kvalitets videokonferansetjenester vil komme på banen og være kravstore på båndbredden også når det gjelder opplasting.

Derfor er regjeringens forslag på mål om 10 mbit/s opplastingshastighet over hele landet innen 2025 lavt, og det er også skuffende at ekom-tilbyderne og tech-organisasjonene ikke er mer «på» hvis de først vil være techno-framoverlente og overby regjeringen. Skuffende at de ikke er mer spesifikke med saftige ønsker om hvor mange mbit de vil ha i opp-hastighet.

Les også: Regjeringen vil ha 100/10 megabit-bredbånd landet rundt innen 2025. EL og IT og en bråte andre tech-organisasjoner lar seg ikke imponere

Hvorfor ikke ha mål om 100/50 mbit, eller 1.000/500mbit? Eller synkron hastighet, det vil si 100/100, 1.000/1.000? Det hadde vært stilig.

På side 93 er regjeringens stortingsmelding så vidt inne på det. «Nye anvendelser, for eksempel økt bruk av hjemmekontor, fjernundervisning, skybaserte tjenester, telemedisin og underholdningstjenester som strømming og nettbaserte spill, gjør at andre kvalitetsparametere enn gjennomsnittlig tilgjengelig nedlastingshastighet blir viktigere for stadig flere kunder» skriver de.

Men sier ikke så mye mer om dette temaet. Det burde de kanskje gjort.

Forsinkelser - ikke helt hakkendes likegyldig

Apropos andre kvalitetsfaktorer; en annen faktor som kan komme til å spille inn i fremtidig bredbånd og som det kanskje ikke snakkes nok om, er forsinkelser. «Latency», «jitter» og ping, som det kalles på teknisk engelsk. Det er det du potensielt opplever hvis det tar litt lenger tid enn vanlig å laste inn en nettside eller hvis filmen plutselig stopper et kort sekund, før den henter seg inn igjen.

Det er en grov forenkling, det kan være flere årsaker til de overnevnte eksemplene, også for lav hastighet eller for treg datamaskin, men også forsinkelser i selve datatrafikken kan typisk forårsake slike symptomer.

Slike forsinkelser kan oppleves irriterende hvis du er midt i en film eller får følelsen av at nettbutikken «lugger litt», men er ingen krise for forbrukere flest. Derimot er det totalt krise hvis du er «gamer», siden forsinkelse kan føre til kollisjon i bilspill, at du urettmessig blir fratatt ballen i et ballspill eller at du blir skutt og dør i et skytespill.

Det er også potensielt krise i en rekke andre eksempler der en kan se for seg at internett kan få større betydning, som selvkjørende biler – som jo kan krasje hvis de ikke «følger med» hvert eneste millisekund, og for å ta et annet eksempel fjernkirurgi – konseptet der en spesialist på et sykehus operer en pasient på et helt annet sykehus ved å fjernstyre en robot. Den automatiserte aksjehandelsbransjen er heller ikke spesielt glad i forsinkelser, uten sammenligning for øvrig, for der kan det få økonomiske konsekvenser.

«All in» på 5g?

I samme åndedrag og omfang som opplastingshastighet nevner regjeringens stortingsmelding også dette, men Nettverks datanerd skulle gjerne også her sett en videre utgreiing av dette temaet.

5G-teknologien byr på lave forsinkelser, og det tar stortingsmeldingen om brebånd kort for seg. Men det skulle generelt vært interessant å se en større diskusjon om forsinkelser i IT-debatten, og om dette går an å løse det bedre på en eller annen måte også med ikke-5G-teknologi.

Om vi da ikke skal «gå all inn» på 5G til alle slike krevende formål. Men det kan sikkert også kan ha noen risikable sider om vi går inn på temaet robusthet (uvær, fysiske angrep, fiberbudd fram til basestasjonen og ellers idéen om helt egen backup-løsning hvis det skulle feile).

Men akkurat dette er langt utenfor herværende journalists kunnskapsområde, så for å holde meg dus med David Dunning og Justin Kruger velger jeg å sette punktum her:.

(Oppdatert kl. 14:30 27. april: lagt til parantes om at IT-næringens 95-prosentmål gjelder husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer, og endret til at det er skuffende at de ikke har spesifikke ønsker om opplastingshastighet)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
26.04.2021
10:34
28.04.2021 10:30



Mest lest

URETT: Erik Schjøtt-Waaler (43) sa opp en fast jobb i staten for å bli fosterfar. Nå undres han over de svake rettighetene fosterforeldre har.

URETT: Erik Schjøtt-Waaler (43) sa opp en fast jobb i staten for å bli fosterfar. Nå undres han over de svake rettighetene fosterforeldre har.

Eirik Dahl Viggen

Erik sa opp jobben og ble fosterfar på heltid. Så sa barnevernet opp kontrakten

TAPER: Sjømannen Anna Ruud er permittert fra Color Line. Hun taper penger hvis hun jobber under permisjonen.

TAPER: Sjømannen Anna Ruud er permittert fra Color Line. Hun taper penger hvis hun jobber under permisjonen.

Asle Rowe

Anna risikerer å tape 14.730 kroner i måneden hvis hun jobber

Adecco tilbyr tømrere 50-timers uke, men trakk annonsen etter at FriFagbevegelse kontaktet dem.

Adecco tilbyr tømrere 50-timers uke, men trakk annonsen etter at FriFagbevegelse kontaktet dem.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Adecco søker etter tømrere til 50 timers uke: Ulovlig og oppsiktsvekkende, sier LO-jurist

Med hjelp fra Nav får Pelle Haagensen arbeidserfaring, tarifflønn og referanse til å søke om lærlingplass og jobb senere.

Med hjelp fra Nav får Pelle Haagensen arbeidserfaring, tarifflønn og referanse til å søke om lærlingplass og jobb senere.

Yngvil Mortensen

Pelle (18) fikk ikke lærlingplass. Så kom det en gladmelding fra Nav

LØNNSØKNING: Oljearbeidere lander på heliporten på Sola etter å ha vært på jobb offshore. Nå får de lønnsøkning.

LØNNSØKNING: Oljearbeidere lander på heliporten på Sola etter å ha vært på jobb offshore. Nå får de lønnsøkning.

Arkivfoto: Jan Inge Haga

Dette er den nye lønna til oljearbeiderne

HVORFOR NÅ? Esther Mørk (f.v.) og Astri Elisabet Pestalozzi synes det er merkelig at departementet omorganiserer midti en pandemi når ansatte har sittet fra hverandre i et år.

HVORFOR NÅ? Esther Mørk (f.v.) og Astri Elisabet Pestalozzi synes det er merkelig at departementet omorganiserer midti en pandemi når ansatte har sittet fra hverandre i et år.

Katharina Dale Håkonsen

Nær 900 ansatte i forvaltningen av høyere utdanning skal omstilles før juli: – Det kom som en bombe

Det store spørsmålet er hvordan dette skal betales. LO og NHO har i utredningen ikke tatt mål av seg til å løse dette spørsmålet. (Arkivfoto)

Det store spørsmålet er hvordan dette skal betales. LO og NHO har i utredningen ikke tatt mål av seg til å løse dette spørsmålet. (Arkivfoto)

Håvard Sæbø

Mange flere kan få tidligpensjon, men hvem skal betale? Her er forslaget til endringene i AFP

MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

Arbark

AFP-pensjonen er gull verdt for fagorganiserte. Her er historien bak

Heidi Nordby Lunde fra Høyre mener fagbevegelsen og venstresdia er tjent med å ikke være så ensidig opptatt av det negative i arbeidslivet.

Heidi Nordby Lunde fra Høyre mener fagbevegelsen og venstresdia er tjent med å ikke være så ensidig opptatt av det negative i arbeidslivet.

Hans Kristian Thorbjørnsen, Høyre

Høyre-politikeren kommer med en advarsel til venstresida på 1. mai

BEKYMRET: Daniel Walter er Handel og Kontors hovedtillitsvalgt i Obos. Han har aldri opplevd et så stort engasjement rundt en generalforsamling. Forslaget om å legge ned Obos skremmer ham og kollegene.

BEKYMRET: Daniel Walter er Handel og Kontors hovedtillitsvalgt i Obos. Han har aldri opplevd et så stort engasjement rundt en generalforsamling. Forslaget om å legge ned Obos skremmer ham og kollegene.

Brian Cliff Olguin

Obos-tillitsvalgt frykter for arbeidsplassene til 2.600 kolleger

SKREMMENDE UTVIKLING: Her på E18 gjennom Vestfold kjører lastebilsjåfør Håvard Gohli hver eneste uke. De siste ti årene har antallet utenlandske vogntog og semitrailere eksplodert.

SKREMMENDE UTVIKLING: Her på E18 gjennom Vestfold kjører lastebilsjåfør Håvard Gohli hver eneste uke. De siste ti årene har antallet utenlandske vogntog og semitrailere eksplodert.

Roy Ervin Solstad

Her kjører lastebilsjåfør Håvard (70) hver eneste uke. Nå slår han alarm om egen bransje

Forskerne Bitten Nordrik (t.v.) og Tereza Østbø Kuldova advarer arbeidstakere mot å delta i faktaundersøkelser i arbeidsgiveres regi.

Forskerne Bitten Nordrik (t.v.) og Tereza Østbø Kuldova advarer arbeidstakere mot å delta i faktaundersøkelser i arbeidsgiveres regi.

Benjamin Ward/OsloMet / Privat

To forskere advarer mot en voksende trend i arbeidslivet

Leif Martin Kirknes

Ropstad sier nei til Høyres nye skattekutt

Siv Jensen omkranset av journalister. Nå blir det stillere, for på helgens Frp-landsmøte takker hun av som Frp-leder.

Siv Jensen omkranset av journalister. Nå blir det stillere, for på helgens Frp-landsmøte takker hun av som Frp-leder.

Leif Martin Kirknes

Siv Jensen i avskjedsintervju: Dette angrer hun på

Efta-domstolen svarte onsdag på Høyesteretts spørsmål om Nav-saken.

Efta-domstolen svarte onsdag på Høyesteretts spørsmål om Nav-saken.

Hanna Skotheim

Nav-skandalen: Nordmenn i utlandet kan ha blitt nektet trygd helt tilbake til 1994

Håvard Sæbø

Halvparten av innleien hos Statsbygg var ulovlig

Min mor: Året må ha vært 1980 da noen tok bilde av Ligia Cruz under en pause på hotellet hvor hun jobbet som stuepike i London. Bildet til høyre tok hun selv i en av metropolens mange passbildeautomater.

Min mor: Året må ha vært 1980 da noen tok bilde av Ligia Cruz under en pause på hotellet hvor hun jobbet som stuepike i London. Bildet til høyre tok hun selv i en av metropolens mange passbildeautomater.

Privat

«Det er 1. mai, og jeg tenker på mamma, en vaskedame»

TREKKES I TVIL: Jannike Arnesen kom seg om bord i båten «MS Torbjørn» og overlevde Utøya. Det er ikke lenge siden hun ble kalt en «massiv sperreballong for de virkelige ofrene» på den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene.

TREKKES I TVIL: Jannike Arnesen kom seg om bord i båten «MS Torbjørn» og overlevde Utøya. Det er ikke lenge siden hun ble kalt en «massiv sperreballong for de virkelige ofrene» på den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene.

Martin Guttormsen Slørdal

Netthets mot AUF-ere: Jannike får høre at hun skulle vært drept på Utøya

Leder i Rødt tar utgangspunkt i gruvearbeiderslitet på Røros i sin tale 1. mai.

Leder i Rødt tar utgangspunkt i gruvearbeiderslitet på Røros i sin tale 1. mai.

Jan-Erik Østlie

«Vi er ikke alle i samme båt. Noen er i en yacht», sier Rødt-lederen i sin 1. mai-tale

Bjørnar Moxnes (Rødt), Une Aina Bastholm (MDG) og Audun Lysbakken (SV).

Bjørnar Moxnes (Rødt), Une Aina Bastholm (MDG) og Audun Lysbakken (SV).

Stortinget

Rødt og MDG kan få LO-støtte