Zero med straksforslag for å «fikse» strømprisene
Foreslår elavgift-fritak med visse forutsetninger og et mer fleksibelt Enova fra starten av november i år til slutten av april neste år. Også Energi Norge foreslår elavgiftsreduksjon fra i høst.
STREAMING: Zeros frokostmøte hadde publikum til stede på Youngstorget, men ble også sendt på internett for dem som ikke var til stede.
Skjermdump
leif.kirknes@lomedia.no
Strømprisene er en snakkis om dagen. Det har også miljøstiftelsen Zero fått med seg. Da de i dag lanserte sin ønskeliste til den kommende regjeringen som i disse dager er i tett diskusjon, hadde de også noen forslag til strakstiltak mot de høye strømprisene vedlagt.
Det Zero foreslår er en periode med elavgiftsfritak opptil 1.000 kilowattimers bruk i primærbolig når gjennomsnittsspotprisen går over 90 øre per kilowattime. Elavgiften er 16,7 øre per kilowattime.
Zero ønsker i tillegg at energifondet Enova i samme periode fjerner prinsippet om markedsintroduksjon, slik at teknologier de egentlig mener har blitt så vanlige ute i markedet at de ikke lenger vil utbetaler støtte for, i en gitt periode likevel utbetaler støtte for. Slik som varmepumper, etterisolering, varmestyringssystemer, nyere vinduer og lignende.
Tiltakene foreslår Zero skal gjelde fra 1. november i år til 1. april neste år.
Også Energi Norge mener elavgift kan være noe av nøkkelen til å finne en løsning på strømprisproblemstillingen. I et leserbrev hos NRK tar de i dag til orde for å redusere avgiften permanent, allerede i høstens statsbudsjett. Staten vil dekke inn mye av det tapte gjennom økte inntekter fra kraftselskapene og opptrapping av CO₂-avgiften fram mot 2030, mener Energi Norge.
Helt egen Svalbard-plan
Tilbake til Zeros ønskeliste for selve regjeringsplattformen; I selve ønskelisten til en eventuell kommende regjeringsplattform, eller «Zeros klimaplattform – jukselapp til ny regjering» som de kaller det, har miljøstiftelsen tanker om alt fra hvor fort ulike transportmidler skal bli elektrifisert, til (inngrepsfri) opprusting og utvikling av vannkraft, få fart på vindkraft, få fart på solkraft og få fart på energieffektivisering. Når det gjelder solkraft ønsker de blant annet å styrke Enovas innsats, samt momsfritak for solkraft-investering i egen bolig. De ønsker å utforme nettleien slik at det blir lønnsomt med ENØK-tiltak, lokal strømproduksjon og hurtiglading i transportsektoren.
De har helt egne visjoner for Svalbard: «Omstille Svalbard til et utslippsfritt og sirkulært samfunn for å bli et internasjonalt utstillingsvindu for klimaløsninger innen energi, bygg, transport og reiseliv. Investere i en fornybar energiløsning i Longyearbyen på Svalbard basert på solkraft, vindkraft, energilagring i form av batterier og geotermos, med biodiesel som grunnlast fram til løsning for nullutslipp med hydrogen/ammoniakk er klar. Energiforbruket skal reduseres gjennom tiltak for energisparing i bygningsmassen.»
Ellers går deres plattform også inn på temaer som sjøfart/fiske, «smartere materialbruk», grønn industri, skog og arealbruk, landbruk, grønne offentlige anskaffelser samt «klimafinansiering og en internasjonal rettferdig klimapolitikk».
Energi Norge er for øvrig også en av flere organisasjoner som har laget en egen ønskeliste til regjeringen, og EL og IT er også blant dem som har signert «Krafttak med åtte råd til den nye regjeringen».
Overlevert politikere
«Jukselappen» til Zero ble overlevert til Kari Elisabeth Kaski (SV), Espen Barth Eide (Ap) og Ole André Myhrvold (Sp). I en panelsamtale mellom dem kom det fram at de trolig egentlig ikke er så langt fra hverandre når det gjelder tanker rundt klima som valgkampen kanskje har etterlatt inntrykk av.
Espen Barth Eide at de er klare for at det bygges opp en ny industri rundt havvind, men at det må tas hensyn til andre næringer, som fiskere. Men han la til at det går an å se synergieffekter på tvers av næringer, ved for eksempel å la oppdrettsnæringen få plassere sine merder mellom vindturbinene.
– Det er også en aktiv næringspolitikk, å koble sammen næringer som kanskje ikke har tenkt på disse mulighetene selv.
Kari Elisabeth Kaski ga her litt skryt til avtroppende olje- og energiminister Tina Bru, som har opprettet et samarbeidsforum for vindkraft i havet.
Les også: Statnett får ansvar for havvind, energiministeren oppretter «samarbeidsforum»
– Jeg vil rose Tina Bru for å sette i gang med å skape mer dialog på dette. Det vil vi trenge. Det er den del lærdommer rundt vindkraft på land som er lett overføre til havvind, sier Kaski, men legger hastig til med at hun ikke er like fornøyd med avtroppendes regjerings energimelding når det gjelder solkraft.
Ole André Myhrvold mener det må legges noen føringer når det skal rulles ut havvind:
– Vi ønsker at verdiskapningen skal komme tilbake til Norge og landbasert industri, sier han.
«Jukselappen»
De tre politikerne fikk med seg følgende 10 hovedønsker fra Zero:
1. Forpliktende opptrapping av CO₂-avgiften, alle utslipp prises med minst 2000 kr/tonn innen 2030. Avgiften må gi en reell økning i prisen på utslipp, men også kombineres med tiltak for å sikre en rettferdig sosial og geografisk fordeling av kostnader, for eksempel i sektorvise CO₂-fond.
2. Forpliktende avtaler om utslippskutt med industrien, maritim sektor, havbrukssektoren. Avtalene må bygge på forsterkede virkemidler for utslippskutt og forplikte bransjene til konkrete utslippsmål.
3. Oppkapitalisering av Enova for støtte til utrulling av modne nullutslippsløsninger og for å bygge nye verdikjeder for hydrogen og bioøkonomi.
4. Ta i bruk differansekontrakter for å dekke økte driftskostnader for nye nullutslippsløsninger i transport og industri, slik at disse teknologiene kan introduseres raskere i markedet.
5. Sørge for at Norge går foran for å etterspørre og utvikle internasjonale bærekraftige verdikjeder for biodrivstoff. Øvre grenser for bruk av bærekraftig biodrivstoff skal justeres hvert andre år og bærekraftig produksjon av biodrivstoff skal økes.
6. Etablere et klimagassbudsjett parallelt med statsbudsjettet.
7. Klimagasskrav til alle store prosjekter og utbygginger, med øvre grense per kilometer og kvadratmeter. Alle offentlige innkjøp skal stille klimakrav som bidrar til å fremme mer bærekraftige løsninger.
8. Ta internasjonalt lederskap ved å etablere og oppkapitalisere Klimainvesteringsfondet med 25 milliarder kroner over fem år, for å erstatte kullkraft med fornybar energi i utviklingsland og fremvoksende økonomier, parallelt med at effektive garanti- og støtteordninger for utbygging av fornybar energi i utviklingsland styrkes og videreutvikles.
9. Gjøre Statens pensjonsfond utland til det ledende pensjonsfondet i verden innen håndtering av klima- og naturrisiko, og innføre et overordnet langsiktig nullutslippskrav for selskapene Oljefondet investerer i, slik at fondets investeringer blir i tråd med Parisavtalen.
10. Et utvalg med arbeidslivets parter skal utrede og foreslå endringer i oljeskatt og tiltak for kompetanseoverføring fra olje og gass til nye næringer, i et scenario der klimamålene i Parisavtalen legges til grunn.
Krafttaks ønskeliste
Krafttaks liste, signert Fellesforbundet, Industri Energi og EL og IT Forbundet, Energi Norge og Norsk Industri, har følgende ønsket fokus til regjeringsplattformen, i kortform:
1. Velfungerende kraftmarked og kraftsystem
2. Konsesjonsbehandling vindkraft og vilkårsrevisjoner for vannkraft
3. Rammebetingelser for nettinvesteringer
4. Virkemidler for klima og verdiskaping (bl.a. Enova)
5. Kompetansestrategi for å sikre nok fagarbeidere til elektrifisering og industri
6. Elektrifiseringsstrategi som kobler industrielle muligheter, klimamål og utbedringer i kraftsystemet
7. Klimaavtale mellom industrien, partene i arbeidslivet og myndighetene
8. Offentlige anskaffelser
