Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

De store industriorganisasjonene står nå samlet om å kreve tettere trepartssamarbeid i det grønne skiftet. De har en klar melding til landets nye myndigheter:

– Nå har arbeidsgiverne og arbeidstakerne kommet med gode løsninger sammen. Nå må politikerne følge opp og bruke dette som et veikart for å gi økt verdiskaping for industrien vår, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.

Store organisasjoner

«Krafttak» består av de store foreningene og forbundene innenfor industri- og kraftsektoren: Energi Norge og Norsk Industri på arbeidsgiversiden. På arbeidstakersida er det Fellesforbundet, El og IT forbundet og Industri Energi.

Den nye organisasjonen er en parallell til «Konkraft», som er organisasjonen for olje og gass.

Sammen stiller organisasjonene bak Krafttak åtte krav til partiene som skal sikre Norges behov for kraft og arbeidsplasser i en bærekraftig fremtid.

– Skal Norge henge med må vi ta disse grepene nå, sier de i et samlet opprop.

Blant kravene er å styrke vannkraften og øke tilgangen til vindkraft.

LES OGSÅ: Norge kan i framtiden tjene mer penger på ren energi, enn vi har tjent på olje, mener ansatterepresentant

FNs klimarapport

– Den siste klimarapporten til FN viser tydelig at det haster med omstillingen om vi skal nå klimamålene. Det har gått for sent hittil. Nå må det gires opp. Utslippene må kuttes raskt og det må skapes nye bærekraftige arbeidsplasser. For å få det til på best mulig måte må vi samarbeide, sier forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, til FriFagbevegelse.

Fornybar kraft

Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, peker på at Norge med sin fornybare kraft har store globale konkurransefortrinn som må realiseres.

– Med disse åtte tiltakene økes verdiskapingen, og bidrar til flere bærekraftige arbeidsplasser på fastlandet. Vi må bruke den rike tilgangen vi har av fornybar kraft til å bygge ut industrien, og skape gode rammebetingelser som ser næringene i sammenheng, sier han.

Investeringer

– Disse tiltakene vil skape flere jobber og tiltrekke investeringer i norsk lavutslippsindustri, poengterer Stein Lier-Hansen.

Jan Olav Andersen, forbundsleder i EL og IT forbundet, påpeker at det ligger et stort ansvar på regjeringen som skal lede landet videre etter stortingsvalget for at dette arbeidet skal lykkes.

– Industrien vil mer. Det nye Stortinget må etter valget bidra med krav og tiltak slik at vi sammen kan forene klimapolitikken og næringspolitikken for å øke verdiskapningen. Disse åtte tiltakene er et veldig godt utgangspunkt, mener Jan Olav Andersen.

Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge, er glad for at industrien og fornybarnæringen nå står samlet bak kravene til en ny regjering.

– Elektrifisering er den viktigste løsningen for å nå klimamålene og samtidig skape nye arbeidsplasser. Vi trenger en elektrifiseringsstrategi som legger til rette for utslippsfri energibruk, kraftproduksjon, raskere nettutbygging, industriutvikling og eksport av teknologi og kompetanse, sier Kroepelien til FriFagbevegelse.

Fagarbeidere

Et viktig punkt i listen over de åtte kravene er utdanning som skaffer kompetente fagarbeidere i fulle heltidsstillinger – både av unge og voksne fagarbeidere for å unngå at vi gjør oss avhengig av importert arbeidskraft. Slik situasjonen er nå vil Norge mangle 100.000 fagarbeidere innen 2035, ifølge SSB.

Kraftnettet

Et annet punkt sier at det må legges til rette for at produksjonen kan oppskaleres i takt med etterspørselen og at utviklingen av kraftnettet forseres betydelig.

– I denne sammenheng er Norge er tjent med fortsatt å være del av det nordiske og europeiske energisamarbeidet, er partene enig om. Partene er også enig om en helhetlig elektrifiseringsstrategi som kobler industrielle muligheter, klimamål og utvikling av kraftsystemet. Strategien må utvikles som en oppfølging av klimaplanen for 2021-2030, og stortingsmeldingen om fremtidig verdiskaping fra norske energiressurser.

Offentlige innkjøp

Og et av punktene krever klima- og miljøfokus i alle offentlige anskaffelser. Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for om lag 550 milliarder kroner årlig. En større vektlegging av klima og miljø vil bidra til å skape et hjemmemarked for grønne produkter, løsninger og tjenester. Dermed vil bedrifter få en plattform for eksport. Miljøvekting i anskaffelser må heves fra minimum 30 prosent til 50 prosent, og nullutslipp må prioriteres klarere i innkjøpsprosesser, krever organisasjonene i «Krafttak».

LES OGSÅ: Slik kan vi skape nye grønne arbeidsplasser i Norge. Se svarene fra miljøvernere og tillitsvalgte