JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Havvind:

Norge kan i framtiden tjene mer penger på ren energi, enn vi har tjent på olje, mener ansatterepresentant

Vindmøller på havet skal redde både klimaet og norske arbeidsplasser når oljeproduksjonen tar slutt.
SJØVEIEN: Et halvferdig understell til Hywind Tampen slepes fra Leirvik til Dommersnes, der det skal støpes til full dybde. Dette er et av elleve.

SJØVEIEN: Et halvferdig understell til Hywind Tampen slepes fra Leirvik til Dommersnes, der det skal støpes til full dybde. Dette er et av elleve.

Håvard Sæbø

11.06.2021
07:00
11.06.2021 19:06

harald@lomedia.no

Utenfor Dommersnes på Haugalandet, helt nord i Rogaland, ligger noen flytende betonginnretninger og blir fotografert av en ivrig gjeng pressefolk med varierende sjøbein-ferdigheter på båttur i den rufsete sjøen. Betongkolossene skal utgjøre understellet på Hywind Tampen, Equinors hittil mest ambisiøse vindmøllepark i Nordsjøen, og det mest oppsiktsvekkende med dem er det vi ikke ser. De er blitt slept hit fra Aker Solutions på Stord fordi det rett og slett ikke er dypt nok i havna på den andre siden av fjorden. Når de er ferdige, vil disse understellene stikke 90 meter ned i havet. Derfor gjøres kun det innledende arbeidet på Stord, før de slepes til Dommersnes – og glidestøpes til full størrelse. Deretter skal de igjen slepes, denne gangen til Gulen, et godt stykke nord for Bergen, der selve vindmøllene, det som skal stå over havoverflaten, skal monteres. Størrelsen på disse er enda mer ubegripelig for en landkrabbe. De skal stikke 185 meter opp av havet. Det er omtrent dobbelt så høyt som frihetsgudinnen utenfor New York. Det er 73 meter høyere enn Postgirobygget i Oslo – eller temmelig nøyaktig 18,5 ganger så høyt som tieren på stupetårnet, for å holde oss til noe vannlig.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

OPPSIKT: Lokalpresse og andre nysgjerrige var sammen med Magasinet for å beskue anleggsplassen på Dommersnes, der det er aktivitet igjen etter mange år.

OPPSIKT: Lokalpresse og andre nysgjerrige var sammen med Magasinet for å beskue anleggsplassen på Dommersnes, der det er aktivitet igjen etter mange år.

Håvard Sæbø

Større og større

– Hywind Tampen skal ha elleve turbiner på åtte megawatt hver, sier Ørjan Rist fra Equinor, som er med på båtturen vi antar Magasinet er opphav til. Vi maste så fælt om å få komme på besøk til Kværner på Stord for å se på dette gigaprosjektet, noe som er vanskelig å få til i korona-tider, at vi til slutt ble invitert på båttur på behørig avstand. Med på båten er både Haugesunds Avis og lokalavisa Grannar, samt Rist fra Equinor og både klubbledelsen og annen ledelse fra Aker Solutions.

Equinor har tidligere produsert flytende havvindmøller utenfor Karmøy og Skottland, men Tampen vil produsere mye mer strøm enn de tidligere.

– Det er tre ting som avgjør hvor mye strøm man får ut av havvindmøller, sier Rist.

– Det er vindhastigheten, størrelsen på bladene og hvor kraftig turbinen er. Det siste er ganske konstant, så det er de to første vi kan gjøre noe med. Ved å legge møllene lengre ut til havs, får vi sterkere vind. Og arealet på rotorbladene blir større og større.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TRE TING: Vindhastigheten, størrelsen på bladene og hvor kraftig turbinen er avgjør hvor mye strøm man får, sier Ørjan Rist i Equinor.

TRE TING: Vindhastigheten, størrelsen på bladene og hvor kraftig turbinen er avgjør hvor mye strøm man får, sier Ørjan Rist i Equinor.

Håvard Sæbø

Turbinene og tårnene som skal påmonteres på Gulen, blir produsert i Tyskland og Spania. Og når hele prosjektet er ferdig høsten 2022, skal det produsere strøm til oljeplattformene Gullfaks og Snorre.

Man er altså ikke helt framme ved målet noen ser for seg: At flytende havvind skal overta for norsk oljeproduksjon som energileverandør – og at norske bedrifter skal kunne levere hele verdikjeden.

Men man er på vei.

Fornybar og fornybar

Det er lett å gå seg vill i debatten rundt vindkraft. Eller snarere debattene. Først har man debatten om vind kontra olje og gass og andre fossile energikilder. Så er det debatten om vindkraft kontra andre fornybare kilder, som vannkraft, solenergi, biomasse … Og som om ikke det skulle være nok, er det heftig debatt om vindkraften selv. Utbygging av vindmøller på land har ført til voldsomme protester Norge rundt de siste årene. Det har ikke vært den samme temperaturen rundt vindkraft på havet, men også der er det stor forskjell på bunnfaste anlegg og flytende. Den siste typen gjør, naturlig nok, mindre inngrep i naturen – selv om de flytende elementene må festes i bunnen med kabler. Den ligger også langt fra land, og kan produsere mye mer strøm. Flytende havvind kan bli et viktig element i EUs plan om å bli karbonnøytralt innen 2050, slik det er vedtatt i den såkalte «European Green Deal».

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

STORT OG VANSKELIG: «Glidestøp»-prosessen som skal få disse understellene til å stikke 90 meter under havoverflaten er krevende og sårbar. Den kan ikke stoppes når den først er i gang.

STORT OG VANSKELIG: «Glidestøp»-prosessen som skal få disse understellene til å stikke 90 meter under havoverflaten er krevende og sårbar. Den kan ikke stoppes når den først er i gang.

Håvard Sæbø

Og i motsetning til bunnfast havvind, er den flytende teknologien foreløpig så ny at markedsandelene ikke er delt ut. Analyseselskapet Menon skrev i en rapport i 2019 at Norge kan ta 20 prosent av verdens havvindmarked i 2050, noe som innebærer flere hundre milliarder i direkte inntekter, og opp mot 100.000 arbeidsplasser. Interesseorganisasjonen Norwegian Offshore Wind Cluster passerte før jul 200 medlemmer.

Produksjon av havvind kan involvere svært mange bransjer, fra de store energiselskapene til små spesialleverandører, fra forskningsmiljøer og finansbransjen til verft og rederier. Det må bygges både spesialbåter og spesialkabler – som for eksempel i Halden.

Toget går

– Norge kan ikke miste toget nå som verden går over fra olje til strøm! sier Bjørn Nyborg.

Den tidligere nestlederen i Fellesforbundets klubb på Nexans i Halden, er for tiden ute av klubbarbeidet siden han er blitt ansatterepresentant i styret for den multinasjonale kabelgiganten. Dette beklaget han da Magasinet ringte fra bilen til Vestlandet og spurte om vi kunne se på noe av det Nexans lager til verdens voksende havvindindustri – for da var det kanskje ikke ham vi ville snakke med, sa Nyborg, før han la ut om behovet for at Norge satser på dette, med en sånn innlevelse at vi umiddelbart inviterte oss selv på besøk.

– Offshore vindkraft er en bransje i eksplosiv vekst rundt i verden, sier han.

– Utenfor kysten av New York, for eksempel, delstaten New York, bygges det store vindkraftverk som vi leverer til. Der er det vedtatt at 70 prosent av strømmen i hele delstaten skal komme fra fornybare kilder innen 2030, sier Nyborg.

– Vi tror det etter hvert vil bli bygd vindkraft utenfor hele østkysten av USA.

Nexans har lang erfaring med å legge kabler under vann, såkalt «subsea», og er godt posisjonert innen vindkraft.

– Vi har drevet med dette så lenge vindkraft har eksistert, sier Nyborg.

Les også: Statkraft tror på hydrogen og offshore havvind

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

LØNNSOMT: – Jeg tror Norge kan tjene mer penger i framtiden på ren energi, enn vi har tjent på olje, sier Bjørn Nyborg i Nexans.

LØNNSOMT: – Jeg tror Norge kan tjene mer penger i framtiden på ren energi, enn vi har tjent på olje, sier Bjørn Nyborg i Nexans.

Håvard Sæbø

Staten må på banen

På samme måte som Nexans har brukt eksisterende kompetanse til å komme seg inn i vindkraftmarkedet, mener Nyborg i praksis all norsk industri kan omdirigeres til å produsere grønn energi. Altså helt bokstavelig foreta det «grønne skiftet» som hele verden skal og må gjennom, også på bedriftsnivå.

– Jeg tror Norge kan tjene mer penger i framtiden på ren energi, enn vi har tjent på olje, sier han.

– Det ville jo være fantastisk klønete å kaste bort den all den kompetansen vi har bygget opp i industrien. Og vi har et konkurransefortrinn med den flate norske arbeidslivsmodellen, der brukerne og operatørene er med på produktutviklingen.

Samtidig har Norge et luksusproblem. Siden vi stort sett bruker fornybar vannkraft til vårt innenlandske strømbehov, er vi ikke blitt presset som andre land til å legge om fra forurensende energikilder som kull.

– Land som Tyskland, Storbritannia og Danmark har sett at de må endre energiproduksjonen sin, sier Nyborg.

– I Norge trenger vi politisk vilje. Se for eksempel på forskjellen på vann- og vindkraft på eiersiden. Nittifem prosent av vannkraften er eid av det offentlige – mens det er mindre enn femti prosent i vindkraften. Det meste eies av utenlandske investorer, tyske pensjonsfond og den slags. Her må staten inn, sier han.

– Både verden og Norge vil jo trenge mer energi i tiårene som kommer. Men den må være fornybar. Og her har vi en unik sjanse. Tenk om vi kunne hjelpe verden til ren energi!

Rapport: Havvind for nær 85 milliarder i 2050

Alle vil ha

Regjeringen har lovet en stortingsmelding i løpet av våren om blant annet havvind, med tittelen «Langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser». Alle partiene på Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, har programfestet at havvind er noe Norge må satse på. Riktignok på litt forskjellig måte. Rødt, for eksempel, vil at Norge skal produsere havvindteknologi, men ikke sette ut møller i norske farvann. Miljøpartiet De Grønne, derimot, vil at det skal produseres 100 TWh årlig innen 2030. Det er 100.000 GWh – et svimlende tall, når vi vet at Hywind Tampen er forventet å produsere 384 GWh.

Det får daglig leder Lars Norekvål ved Ølen Betong til å fryde seg.

– Hywind Tampen tar 16 måneder å bygge. Hvis vi skal nå MDGs mål, må vi bygge en Hywind Tampen i måneden … sier Norekvål.

– Så jeg har sagt til alle her at de må stemme på MDG, sier han, ganske uvanlig for en leder i byggeindustrien – og det er kanskje ikke 100 prosent bare spøk. For Hywind Tampen har vært et stort oppdrag for bedriften som har levert betongen til begge byggeplassene, både på Stord og Dommersnes.

Sammen med klubbleder Oddgeir Andersen drar han oss gjennom Ølen Betongs historie og størrelse før vi kommer til selve Hywind Tampen-jobben, som har vært stor.

Og vanskelig. Når man «glidestøper» noe som forsvinner ned i vannet – til 90 meter – kan man ikke bomme. Det er rett og slett umulig å stoppe opp og fikse eventuelle feil i betongen. På Ølen jobbet de et halvt år før de kom fram til den perfekte betongblandingen.

Kommentar: «Vi gjorde alt riktig da vi fant oljen. Nå gjør vi alt galt»

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

MILJØ: – Det er ikke bare på Grünerløkka og i MDG man er opptatt av miljø, sier Lars Norekvål i Ølen Betong

MILJØ: – Det er ikke bare på Grünerløkka og i MDG man er opptatt av miljø, sier Lars Norekvål i Ølen Betong

Håvard Sæbø

Nytt marked

– For oss betyr Hywind Tampen arbeidsplasser, sier Norekvål.

– Vi har både oppbemannet og ansatt for å få gjennomført dette. Og ikke minst har det gitt oss erfaring, sånn at vi står rustet til neste prosjekt, sier han, og suppleres av klubbleder Andresen:

– Dette er en måte for oss å komme inn i et nytt marked, og mange her syns det er spennende at vi er med på noe nytt. Det snakker vi om – at vi er med på å lage noe helt nytt, sier han.

– Og det er ikke bare viktig for oss. Dette gir jo jobb til leverandørene våre i området også (les mer nederst i saken).

Norekvål understreker at Hywind Tampen ikke har «reddet» Ølen Betong. De er en stor nasjonal aktør med kunder innen mange felt. Betong brukes til svært mange ting.

– Men havvind er veldig interessant for oss. Vi ser at det er noe det vil komme mer av, og nå er vi klare til å være med, sier han.

Les også: Hydrogen kan gi mange arbeidsplasser – men det haster om Norge skal ligge på toppen, mener flere selskaper

FORNØYD MED FRAMTIDEN: – Det snakkes jo mye om dette blant oss som jobber her: at vi er med på å lage noe helt nytt, sier klubbleder Oddgeir Andersen ved Ølen Betong.

FORNØYD MED FRAMTIDEN: – Det snakkes jo mye om dette blant oss som jobber her: at vi er med på å lage noe helt nytt, sier klubbleder Oddgeir Andersen ved Ølen Betong.

Håvard Sæbø

Fortsatt dyrt

I 2019 uttalte daværende olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg fra Frp at havvind neppe ville bli aktuelt i Norge, siden det er for dyrt. Og Hywind Tampen er dyr. Kostnadene er beregnet til fem milliarder kroner – men siden nesten halvparten dekkes av Enova, og prosjektet har «oljeskatt», med 78 prosent fradrag på investeringene, er det ikke sikkert Equinor kommer så dårlig ut til slutt. Og uansett er det ment som et pilotprosjekt, for å få fotfeste i en bransje man regner med å tjene penger på etter hvert.

Kostnadene er likevel et av hovedargumentene mot utbygging av flytende havvind i Norge. Og det fins andre: Miljøregnskapet ved industrielt framstilt grønn energi er komplisert – siden det er mulige utslipp og forurensning både ved konstruksjonen og driften. Bekymringen for flora og fauna i havet er ikke like sterk ved flytende som ved bunnfast havvind, men den er der. Flytende rigger som stikker 90 meter nedi sjøen og er festet med kabler er også et naturinngrep.

Fått med deg denne? Landsmøtet talte Moxnes midt imot: Rødt går mot havvind

Oljekonkurranse

Argumentene som brukes for er at dette uansett er mindre miljøskadelig enn olje- og gassproduksjon. Men det er fortsatt der konkurransen ligger i Norge, ifølge en forskningsrapport utgitt av Sintef, NTNU og Universitetet i Oslo – som har prøvd å finne ut hva som skal til for å få fart på norsk havvindindustri.

– I Granavolden-plattformen heter det at «Hovedmålet i regjeringens petroleumspolitikk er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv». Når regjeringen legger til rette for at det skal forbli lønnsomt å levere til olje- og gassektoren, er det i praksis det motsatte av å legge til rette for omstilling og etablering av ny næring, sier en av forskerne bak rapporten, Håkon Endresen Normann, i et intervju med Energi og Klima.

Men investeringer og avkastning er ikke det eneste som skaper politikk.

– Du vet, det er ikke bare på Grünerløkka og i MDG man er opptatt av miljø, sier Lars Norekvål på Ølen Betong.

– Det er ungdommen her også, og de vil ikke jobbe for noen miljøverstinger. Det er mye mer attraktivt å jobbe med grønn energi.

Krass tone i klimadebatten: – De som jobber i oljeindustrien, føler at deres interesser ikke har legitimitet lenger

PÅ VEI: De siste flyteelementene klargjøres på Aker Solutions i Leirvik, før de skal slepes til Dommersnes.

PÅ VEI: De siste flyteelementene klargjøres på Aker Solutions i Leirvik, før de skal slepes til Dommersnes.

Håvard Sæbø

Grønne ønsker

Som ved et skjebnesammentreff lyser Norekvåls påstand mot oss når vi dagen etter betongbesøk og båttur er i Leirvik for å snakke med nestleder Finn Madssen i verkstedklubben på Aker Solutions. Lokalavisa Sunnhordland har overskriften «Grønare tider for industrien» på forsiden, og en 23 sider lang temadel om at det nå er en helt annen type jobber å få i industrien for folk som er opptatt av bærekraft og miljø.

– Det er det vi må formidle, vi også, sier Madssen:

– At blir du med i industrien som ungdom nå, så er du med på å bygge den nye, grønnere verdenen.

Med sine 31 år er han fortsatt bare ungdommen selv, og han har særlig tre ting på hjertet når han fører Magasinet i en stor koronasikker sirkel rundt verftet, sånn at vi skal få bilder av betongfundamentene som fortsatt ikke er skipet til Dommersnes: Hywind Tampen må funke. Kunnskapen derfra må brukes til annen fornybar virksomhet. Og dette må ungdom få høre og lære om.

– Det offentlige har en viktig rolle å spille for å få til dette. Ikke bare ved å investere, men ved å informere via yrkes- og fagutdanningen, sier Madssen.

Mye lest: Bestefar Frode håper å se lille Thorvald på jobb i Equinor. Se diskusjonen mellom far og sønn

NESTLEDER I KLUBBEN: Finn Madssen.

NESTLEDER I KLUBBEN: Finn Madssen.

Håvard Sæbø

For i likhet med Nyborg i Nexans, mener han at det aller meste som gjøres på norske verft i dag, også kan brukes til å gjøre verden grønn.

– Det er veldig lett å gå fra å bygge en oljeplattform til å bygge en converter-plattform, som gjør vindkraften om til strøm, sier Madssen, og nevner andre gylne industrimuligheter, som karbonfangst og oppdrettsanlegg.

– Men det må bli lønnsomt å bygge grønt. Det må for eksempel bli billigere å lagre karbon enn å slippe den rett ut, mener han.

– Så er det riktignok ikke alt vi kan her, men vi kan lære. Vi har for eksempel brukt Hywind Tampen-prosjektet til å trene opp våre egne folk til å bli gode betongarbeidere, forteller Madssen, som ser lyst på at den tradisjonsrike industribedriften i Leirvik skal kunne henge med og omstille seg i en verden i endring.

– Det har vi gjort bestandig, sier han.

– For 100 år siden var vi jo en sildefabrikk.

– Vi må få ungdommene hjem

Det er litt forskjellige regnestykker på det, men det er uansett en vedtatt sannhet at én produksjonsjobb fører med seg flere andre – innen servicenæringer, offentlig forvaltning, helse, utdanning og mer. Magasinet har hørt alt fra tre til fem – altså andre arbeidsplasser som dukker opp på et sted per industri-/eksport-/produksjonsårsverk.

Det er derfor ikke så rart at Vindafjords fungerende ordfører Tove Elise Madland er begeistret for at Hywind Tampen-prosjektet har lagt en viktig del av produksjonen til Dommersnes i fylket.

– Dette har mye å si for det lokale næringslivet, både butikken, boligutleie … kanskje vi kan få økt innbyggertallet her. Dommersnes har jo ligget brakk i mange år, sier hun.

BEGEISTRET: – Det er jo denne typen arbeidsplasser som er framtiden, og Vindafjord kommune må være foroverlent, sier fungerende ordfører Tove Elise Madland.

BEGEISTRET: – Det er jo denne typen arbeidsplasser som er framtiden, og Vindafjord kommune må være foroverlent, sier fungerende ordfører Tove Elise Madland.

Håvard Sæbø

Ap-politikeren er i utgangspunktet varaordfører, men fra høsten tyder det meste på at hun flytter til Oslo. Tove Elise Madland står på 3. plass på Aps stortingsliste i Rogaland, en plass som regnes som sikker. Men hun har ikke tenkt å glemme hvor hun kommer fra.

– I likhet med alle distriktskommuner sliter Vindafjord med sentraliseringen. Vi sliter med å få ungdommene våre til å flytte hjem hit igjen. Og hvis vi skal få dem hjem må vi ha arbeid å by på, sier hun.

– Så dette er noe Vindafjord trenger. Vi trenger arbeidsplasser, og skatteinntekter, sier Madland – som er ekstra glad for typen arbeidsplasser det er, når nå den gamle havna i Dommersnes er i full sving igjen.

– Dette viser at vi er med på det grønne skiftet. Det er jo denne typen arbeidsplasser som er framtiden, og Vindafjord kommune må være foroverlent, sier hun.

Flytende havvind

Vindmøller plassert på havet. De står ikke på bunnen, men på flytende betongfundamenter. Disse blir festet til bunnen med kabler.

Dette gjør at vindmølleparkene naturlig nok kan stå på dypere vann, og lengre fra land.

Ute på havet er det sterkere vind. Siden man også kan sette opp mye større møller, betyr dette at man kan produsere mer strøm.

Strømmen skapes av en turbin. Norge forbrukte i 2018
135 TWh strøm. Dette vil kunne dekkes av 2300 havvindturbiner med en kapasitet på 12 MW. Turbinene på Hywind Tampen har en kapasitet på 8 MW, men bransjen er i sterk utvikling. Eqiunors forrige havvindprosjekt, Hywind Scotland fra 2017, har turbiner med kapasitet på 6 MW.

Hywind Tampen

Verdens største flytende havvind-prosjekt,
som skal forsyne oljeplattformene på Snorre
og Gullfaks med strøm.

Består av elleve vindmøller, og er antatt å kunne dekke 35 prosent av kraftbehovet på plattformene.

Eier er Equinor, og understellene bygges av Aker Solutions på Stord, med betong fra Ølen Betong. Turbiner og møller importeres, og alt skal settes sammen på Gulen.

Skal være ferdig høsten 2022.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
11.06.2021
07:00
11.06.2021 19:06