Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Årsaken til at Statkraft-konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen mener Norge har et fortrinn for å slå seg opp og fram innen hydrogen og vindkraft i vannet, er fordi han mener vi har de rette folka. Slik vi har hatt i årevis.

– Norge har vært en vannkraftnasjon gjennom 100 år. Så fikk vi i rekordfart opp en oljenæring på bakgrunn av vår kompetanse innen vannkraft, skipsfart og industri. Vi har fortsatt alle de industriene, i tillegg til olje og gass. Den kompetansen vil bli kombinert i det nye, sa han på Statkrafts årskonferanse i dag.

Han påpeker at hydrogenteknologi er prosessteknologi som minner om olje, bare at råstoffet ikke er fossilt. Tilsvarende mener han vi også allerede har god kompetanse og næringer som gjør oss beredt til å ta markedsposisjoner innen biofuel og offshore vind-installasjoner.

Grønn ammoniakk

Mens batterier duger godt til elbiler og ferger med faste ruter fra havn til havn, tror han det trengs flytende drivstoff for å få langtgående skip og ditto tungtransport og fly grønnere.

Og der kommer hydrogen inn i bildet, som på enklest og mest effektivt vis kan gjøres om fra gass til væske ved å legge til nitrogen i miksen og gjøre det om til nedkjølt ammoniakk.

• Les også: Hydrogen kan gi mange arbeidsplasser – men det haster om Norge skal ligge på toppen, mener flere selskaper

I februar i år signerte Statkraft en samarbeidsavtale med Yara og Aker Solutions, som driver med nettopp ammoniakk. Yaras fabrikk på Herøya skal elektrifiseres. Et elektrolyserør på rundt 450 Megawatt vil åpne for grønn hydrogenproduksjon som vil gi grønn gjødsel og grønn ammoniakk tenkt brukt som drivstoff.

– Vi må ha flytende energi også, og da er ammoniakk veldig reelt, for den består kun av hydrogen og nitrogen – som gjør at utslippene blir vann og nitrogen, sier Rynning-Tønnesen, og minner om atmosfæren til jorda består av 78 prosent nitrogen.

• Les også: Vannkraft gir supergrønn hydrogen

Problemet med offshore havvind og denne formen for storskala grønn hydrogenproduksjon, er at det ikke har blitt så stort ennå, og derfor enn så lenge har en høy investeringskostnad.

Dette håper Statkraft-sjefen lar seg løse ved at staten stiller opp med gunstige rammebetingelser.

– Flytende havvind, hydrogen og ammoniakk har potensial i seg til samme kostnadsutvikling som batterier og landbasert vindkraft har vært gjennom, men må over en kneik. Det norske og andre lands myndigheter nå må gjøre er å lage rammebetingelser der man priser Co₂-utslipp slik at ting som ikke har Co₂-utslipp kommer bedre ut. Det kan være behov for økonomisk støtte også, sier han.

– Private penger

På spørsmål om rammebetingelser var Erna Solberg ganske forbeholden, slik hun har vært tidligere overfor andre spørsmål rundt statlig sponsing innenfor ulike former for fornybar teknologi.

• Les også: – Viktig å se og ta vare på sine ansatte, sier Erna Solberg

Hun mener det er viktig for staten å være teknologinøytral og for øvrig la organisasjoner som Enova og Forskningsrådet ta seg av konkret finansiering. Forskning mener hun for øvrig er viktig å ha med.

Og utover det mener hun bedrifter må fri mer til private investorer heller enn å ta løpeturen til staten.

– Vi ser på virkemidler og om vi kan skalere opp noen av dem. Men staten kan ikke ta all risiko. Vi må ha private penger inn på risikosiden. Vi ser at internasjonale investorer nå snur seg rundt mot alt som er grønt og bærekraftig, sier Solberg.

Hun legger til at de for øvrig pønsker på et distribusjonssystem for eksempelvis hydrogen i Norge, med noen hubber/knutepunkter. Ellers minner hun om stortingsmeldingen som kommer 11. juni, som handler om nettopp norsk strategi for utnyttelse av fornybare ressurser. Samt om at gode handelsavtaler er viktig om Norge ønsker å tjene penger fra utenlandsmarkedet.

Erna Solberg, her fotografert under åpningen av Nordlink mot slutten av mai.

Leif Martin Kirknes

Statkraftkonferansen 2021 var for øvrig mye viet til nettopp investorperspektivet, med foredrag fra innland og utland, og deriblant også fra det norske oljefondet.

Statkraft-styreleder Thorhild Widvey peker på at de er størst i Europa på fornybar og har planer om å være verdensledende i 2025.

• Les også: Statkraft satser på flytende solkraft i Albania

Fleroppkoblet havnett

Utover det snakket Rynning-Tønnesen også om viktigheten av gode konsesjonsprosesser, å opprettholde regulerbarheten i norsk vannkraft, om å få inn mer vindkraft med lokal aksept, om å benytte utenlandskabler til økonomisk gunst for Norge, samtidig som nettet også må bygges ut og opprettholdes i topp kvalitet.

Statnett-sjef Hilde Tonne var på konferansen og snakket varmt om sin siste utenlandskabel, om ivaretakelsen av det norske transmisjonsnettet, automatisering, digitalisering og om hvordan Statnett nå tenker på et havnett.

• Les også: Nordlink åpnet – Statnett ser muligheter for et eget havnett

– Det er utrolig interessant hva vi kan få til i Norge. Vi er godt posisjonert geografisk og energimessig, sier Tonne, som mener vi også må se på Nordsjøen i den totale energimiksen for å få tak i nok strøm.

Rynning-Tønnesen er med på den. Havvindprosjektene må knyttes til land, påpeker han, og ser for seg at havvindparkene langt der ute likeså godt kan ha en kabel til eksempelvis Norge og en til Storbritannia og at energien trekker den veien det trengs mest.

– Det neste steget blir at vindkraftverkene settes sammen i stjerneformasjoner ute i Nordsjøen, som energiøyer. Slik har utbyggingsmønsteret tidligere vært for telefonlinjer, jernbanelinjer og strømlinjer på land. Vi blir et hjørne i dette nettet, med det aller kraftigste regulerbare systemet, ser Statkraft-sjefen for seg.

Omstilling = nye arbeidsplasser = mer omstilling

LO-leder Peggy Hessen Følsvik hadde også en seanse på konferansen. Hun håper Norges fornybarreise også gir flere arbeidsplasser som igjen er med på å løse klimautfordringene globalt.

Når hun blir spurt om den opphetede vindkraftdebatten som blåser over landet, tror hun vinden blir roligere hvis lokalsamfunn ser de får egenverdi av kraftverkene.

– Jeg tror det er avgjørende for å komme gjennom krevende diskusjoner at folk ser at det skaper arbeidsplasser og at det blir verdiskapning i lokalsamfunnet der det skal bygges ut, enten det er vindkraft eller vannkraft – at folk ser ar her kommer det vårt område til gode, sier hun.

• Les også: Reineiere mener vindkraftutbyggerne viser dem liten respekt

Ellers tror hun en norsk suksessoppskrift består av kraftpriser som konkurransefortrinn, høyt utdannet befolkning, høy tillit, teknologilystne borgere, samt den norske modellen der partene i arbeidslivet jobber sammen og tar med seg staten i samarbeidet i de største spørsmålene. Hun legger til at dagligdags innovasjon på arbeidsplassen også er en produktivitetsøkende suksessfaktor verdt å nevne, som ofte blir glemt.

– Til sammen skal vi klare å utnytte disse fordelene så det gir oss et konkurransefortrinn, mener Følsvik.

Peggy Hessen Følsvik, her fra lønnsmekling i slutten av mars.

Leif Martin Kirknes