Klimakrav for første gang inn i lønnsoppgjøret
Krav om pensjonssparing i grønne fond, klimasertifisert arbeidstøy og støtte til månedskort kan bli blant kravene i årets lønnsforhandlinger.
Lene Svenning
– Jeg er stolt av at Handel og Kontor som første forbund, løfter klimakrav inn i tarifforhandlingene, sier HK-leder Trine Lise Sundnes til NTB.
I januar vedtok forbundet, som er nest størst i privat sektor i LO, at klima blir et av kravene i årets forhandlinger.
Nå kjemper HK-lederen for å få hele LO-familien til å være med og stå bak kravet. Da må hun få det inn i LOs inntektspolitiske uttalelse, som vedtas under representantskapsmøte 18. februar.
– Jeg kommer ikke til å gi meg på det om jeg så skal kjempe det inn under selve representantskapsmøte. Jeg skal ha det inn, sier Sundnes kampvillig.
Kravene vil få en helt annen tyngde dersom de frontes av hele LO og ikke bare av HK i sitt oppgjør, fastslår hun.
Pensjonssparing i grønne fond
Hvilke konkrete klimakrav som skal legges på bordet i årets forhandling, fastsettes først under HKs forbundsstyremøte i starten av mars. Men Sundnes gir noen eksempler på hva slike krav kan innebære.
– Det kan for eksempel være et krav om at innskuddspensjonen, hvor arbeidsgiver har plikt til å sette av penger i en pensjonsordning, skal investeres i grønne fond. Det ville ha ført til at ganske mange millioner kroner hadde blitt flyttet over i selskaper med en bærekraftsprofil uten at det vil koste verken arbeidsgivere eller arbeidstakere noe, sier Sundnes.
Krav om klimasertifisert arbeidstøy er et annet eksempel på et mulig klimakrav, sier HK-lederen.
– Det er store utfordringer knyttet til kjemikalieutslipp i tekstilindustrien, og det ville fått stor betydning dersom store næringer begynner å sette den type krav.
I lokale forhandlinger kan klimakrav for eksempel handle om godtgjøringer for kompiskjøring til og fra jobb, støtte til månedskort istedenfor parkeringsplasser for bedrifter i byene, behovsprøvd parkering eller at bedriften legger til rette for ulike typer delingsøkonomi, der ansatte kan låne og leie utstyr, forteller Sundnes.
– Et større spørsmål å se på er om alle virksomheter som er bundet av en tariffavtale, bør ha et eget klimaregnskap, der tillitsvalgte er med på å se på hvordan utslippene i den enkelte bedriften kan kuttes, sier Sundnes.
Ny jobb
HK-lederen mener det er viktig at fagbevegelsen ikke framstår som en sinke i miljø- og klimapolitikken.
– Jeg tror vi må ta innover oss at fagbevegelsen ikke har gjort nok, og vi må slutte med polemikken mellom fagbevegelsen og miljøbevegelsen, det er ikke konstruktivt. Nå må vi slutte rekkene om hvordan vi kan bidra og ha fokus på at de omstillingene som skal skje, skjer på en rettferdig og god måte, sier hun.
Sundnes sier at hun opplever en stadig større interesse og nysgjerrighet blant både andre forbund og arbeidsgiversiden for vurdere å bruke tariffoppgjørene til klimatiltak.
– Trepartssamarbeidet er et mektig verktøy, og vi mener dette verktøyet kan være avgjørende for det grønne skiftet. For når partene blir enige om noe, da blir det sånn, påpeker hun.
Sundnes (50) gir seg 1. april som leder av HK etter sju år for å starte i ny jobb som leder av LOs internasjonale avdeling. Hun ble valgt inn i LOs ledelse i 2001 som den yngste noensinne, og er nå den lengst sittende i dagens LO-sekretariat.
Hva ønsker du skal stå igjen etter deg som HK-leder?
– Jeg håper jeg kan huskes som den som brakte miljø- og klimakrav inn i tariffavtalene, sier Sundnes.