Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

I budsjetthøringen hos Stortingets justiskomité, understreket forbundsleder Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) at situasjonen i sektoren har blitt verre siden forrige høring for ett år siden.

– Det er positivt at det foreslås tiltak for å møte utfordringene, men det går for sakte. Tiltakene er ikke kraftfulle nok, konstaterer Aase.

Mer enn dobling

Regjeringen kom med en budsjettlekkasje fra kriminalomsorgen før valget, som sa at etaten skulle få 179 millioner mer i 2026. Aase mener det lang ifra er nok.

– Vårt krav er en umiddelbar styrking av kriminalomsorgen med 200 millioner kroner. Da kan vi jobbe målrettet med å øke bemanningen, beholde de som fortsatt er i etaten og forbedre driftsbudsjettene til enhetene, sier Aase.

Forbundslederen understreket også at løsningen på problemene i kriminalomsorgen er å øke grunnbemanningen. Det gjelder både på kort og lang sikt, og han mener bruken av overtid og vikarer som tilsvarer rundt 500 stillinger underbygger dette.

Han påpeker også at regjeringen må slå fast at det er betjenter med fengselsutdaning fra Krus som skal utgjøre førstelinja i fengslene. I statsbudsjettet nevnes det nemlig at man skal se på andre veier inn i yrket enn denne utdanninga.

– Vi mener det er behov for andre yrkesgrupper og bakgrunner i kriminalomsorgen, men at de må komme i tillegg til – og ikke i stedet for – fengselsbetjentene, sier han.

Asle Aase, forbundsleder i NFF.

Leif Martin Kirknes

Store belastninger

Aase minnet også om at trygghet i arbeidshverdagen også er viktig for at de ansatte skal bli værende i yrket. Han mener rapporten om psykiske belastningsskader som kom for noen år siden ikke har ført til nok endring.

– Hverdagsbelastningen for de ansatte og omfattende psykiske belastningsreaksjoner er ikke tatt nok tak i. Det er skuffende at ansattes helse ikke er særskilt omtalt i proposisjonen, sa Aase til komiteens medlemmer.

Han trakk fram den store responsen det nye tilbudet om desentraliserte studier har fått. Der var det 500 søkere til 50 plasser, der man jobber i et fengsel samtidig som man utdanner seg. NFF mener man bør løke antallet med minst 25 prosent allerede fra 1. januar 2026.

– Deltidsutdanningen tar tre år, men det vil umiddelbart føre til flere ansatte ved de nevnte fengslene, påpeker han.

Wayback: – Katastrofal

I høringen på Stortinget ga organisasjonen Wayback full støtte til kravet om mer penger. De jobber med å hjelpe innsatte som skal ut av fengslene og ut i et vanlig liv.

Daglig leder Johan Lothe understreket alvoret overfor stortingspolitikerne:

– Kriminalomsorgen sitter igjen med knapper og glansbilder, og betjenter går til andre arbeidsplasser med mer lønn. Mangelen på ansatteressurser er katastrofal, sa han.

Lothe pekte på konsekvenser som mer innelåsing på cellene, aktiviteter som stoppes, mer isolasjon og at de innsatte ikke kommer til aktiviteter som skole og helsetilbud.

– 179 millioner er en dråpe i havet. Det hjelper lite å få ferdig utdanna betjenter som ikke vil jobbe i etaten, sier Lothe.