Ole Dag Kvamme 

nff-magasinet@lomedia.no

– Arbeidsmiljøloven sier det skal være helsebringende å jobbe. Men for fengselsbetjenter er det skadelig å være på jobb, sa forbundsnestleder Tommy Fredriksen i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) under debatten om posttraumatisk stresslidelse (PTSD) på Arendalsuka torsdag.

Oppmøtet var solid da Kriminalomsorgen diskuterte seg selv under tittelen «PTSD – Kriminalomsorgens største trussel».

Ferske tall fra en stor undersøkelse om psykisk helse i Kriminalomsorgen tyder på at en av ti norske fengselsbetjenter har fått alvorlig psykisk lidelse av jobben

Machokultur

Påstander om machokultur, sjefer som ikke forstår, lav bemanning og høyt stress preget debatten.

Bakgrunnen er alarmerende forhold om lav bemanning, psykiske belastninger, folk som slutter og hardere forhold i fengslene.

Både ledelsen og tillitsvalgte i Kriminalomsorgen er enige om at forholdene må endres. Men deretter stopper enigheten.

Fredriksen pekte på at det i Norge er den ansatte selv som må bevise sin sykdom, mens det i USA er motsatt.

Han viste til internasjonale undersøkelser, den nye Rambøll-undersøkelsen og egne andre undersøkelser som viser til at halvparten av de ansatte har opplevd vold etter trusler på jobb i løpet av siste året.

– De ansatte føler ikke at de er en ressurs, i stedet ofres deres liv og helse, sa Fredriksen.

Tar oppgjør: Advokat tordner mot forholdene i norske fengsler: – Handler ikke bare om ressurser

Farlig Supermann-drakt

– Det er bra med adrenalin når du er angrepet, men hvis du har en Supermann-drakt på konstant, går det galt. Det får enorme konsekvenser. Betjentene mister en del av seg selv, man mister kjærester, unger og venner. Og den norske holdningen er at det er den ansatte det må være noe galt med, nærmest tordnet Fredriksen.

Raymond Nilsen, som er sentralt hovedverneombud i Kriminalomsorgen, kjente seg igjen i beskrivelsen, og viste til at konstant stress preger mange ansatte og ødelegger deres livskvalitet. 

Nilsen angrep ledelsen for å mangle forståelse for at mange har det sånn, og at man ikke går til ledelsen, blant annet på grunn av en machokultur, hvor man ikke skal vise svakhet.

Direktør Lise Sannerud minnet om at en av årsakene til at det er tøffere å jobbe i fengsel, er at Kriminalomsorgen driver døgninstitusjoner, i motsetning til Forsvaret og Politiet.

– Jeg hadde aldri klart å være sykepleier, og daglig se sår og kutt. Men dette opplever altså fengselsbetjenter, i tillegg til at de ser hvordan folk har det, sa direktør Sannerud.

Hun kom kritikken i møte ved å vise til at man nettopp har iverksatt undersøkelsen Rambøll skal presentere i september, for å ha et grunnlag for å angripe problemer.

– Problemene hos de ansatte er vårt problem. Det er mitt problem. De ansatte skal oppleve at de er den viktigste ressursen, sa Sannerud.

Hun medgir at det vil koste å gjøre noe med utfordringene.

– Dette kommer til å koste penger.

Taushet

Hun kjente seg ikke igjen i bildet av ansatte som ikke ble fanget opp, fordi de skulle være redde for å vise følelser.

Raymond Nilsen og Tommy Fredriksen pekte på kjente problemstillinger:

– I Norge arbeider vi dynamisk og relasjonsbasert. Men det er vanskelig å håndtere innsatte når man selv har relasjonsskader. I USA har det kommet så langt at de ansatte blir anbefalt å bruke cannabis eller marihuana for å roe seg ned. Vi skal ikke komme dit, men det viser hvilke dramatiske tiltak man er villig til å møte ansatte som sliter med jobbrelaterte traumer, sa Fredriksen.

– I Norge er det motsatt. Ikke bare mangler ansatte støtte fra ledelsen, man får jaggu heller ikke juridisk støtte, og må selv bevise årsakssammenhenger mellom sin sykdom og jobben, fortsatte han.

Lise Sannerud kjente seg ikke igjen:

– Vi kan oppleve at en ansatt har et problem, men den ansatte avviser det, hva skal vi gjøre da? svarte Sannerud.

Tommy Fredriksen var hard i tilbakemeldingen:

– Dette er enkelt. Man er preget av flukt eller angrep. «Jeg kan ikke fortelle deg hva jeg føler eller mener, for da vil du straffe meg», mente han holdningen var hos ansatte.

Slår alarm: Fengselsbetjenter blir syke av jobben: – Det haster med tiltak nå, mener tillitsvalgte

Vanskelige samtaler

Raymond Nilsen fylte på: 

– Vi har det som tenderer til en machokultur, det er ikke lett å uttrykke svakhet. Vi har det vi kaller «den vanskelige samtalen». Men det burde ikke være vanskelig. Det er bare plundrete. For lederen tør ikke ta initiativ til den vanskelige samtalen, og den ansatte tør ikke åpne seg for lederen, sa Nilsen.

Møtelederen tok ballen, og spurte hvem man skulle åpne seg for da? Svarene vekslet og vaklet mellom profesjonalisering og kollegastøtte. 

Mange slutter. Men Tommy Fredriksen mente det viste seg å være en dårlig løsning for flere:

– Det er en forventning om grønnere gress på andre siden, men så kommer de tilbake. Man savner støtten og forståelsen fra kollegene man i alle fall opplevde å ha i Kriminalomsorgen.

Idealet snart en illusjon 

Sannerud pekte på at hun mente å se en økning i antallet som benytter seg av psykologtjenester blant de ansatte. Men igjen så tillitsvalgte annerledes på dette.

Raymond Nilsen svarte at mange ledere fortalte ansatte at det ikke var midler til dette.

I tillegg til opplevelsen til de ansatte, var selvsagt også manglende antallet ansatte en erkjent problemstilling for alle i panelet. 

– I Danmark holder de fangene stadig mer innelåst, de er på god vei mot USAs tilnærming. I Norge har vi stadig færre på jobb. Samtidig har vi fortsatt en idealistisk tilnærming og tror på endring hos den innsatte. Men det begynner å bli en illusjon. Jeg kan ikke endre den innsatte når jeg ikke ser den innsatte. Nå øker kravet til utlåsing, men det går ikke uten flere ansatte, sier Fredriksen.

Arbeiderpartiets Odd Harald Hovland i Stortingets justiskomité mente tidligere regjeringen hadde vanstyrt Kriminalomsorgen, og lovet at partiet ville gjenreise etaten.

Vil bli best

Selv om etaten har lite folk, har Kriminalomsorgen potensialet til å styrke arbeidsmiljøet, mener Sannerud.

– Jeg har lyst til at Kriminalomsorgen skal bli Norges beste organisasjon til å ivareta helsa til de ansatte, sa Sannerud.

Tommy Fredriksen synes det var vanskelig å tro på dette.

– Jeg sier som Harald Stanghelle skrev i en kronikk: «De gode intensjonene er jeg ikke et øyeblikk i tvil om, men her oser det avmakt.», sa Fredriksen.

– Eksisterende tiltak holder ikke

Etter debatten svarte Sannerud FriFagbevegelse om hva hun ville gjøre.

– Jeg kan forstå at det krever mye å få skuta på rett kjøl. Vi må gjøre mer med tanke på å møte utfordringene knyttet til psykiske belastningsskader blant ansatte. Men vi har iverksatt undersøkelsen. Den skal vi bruke i etterkant til å utarbeide gode og nødvendige tiltak. Situasjonen er krevende, og det vil være kostnader knyttet til tiltakene vi trenger å gjøre, sier Sannerud.

På spørsmål om hvorfor det ikke er rutiner og opplæring på plass allerede, som bedre beskytter ansatte mot psykiske belastninger, viser hun til den store endringen blant innsatte.

– Vi har rutiner i opplæringen for å ivareta ansatte. Men de siste årene har vi fått en domfeltpopulasjon som er mye mere krevende. Samtidig har vi færre på jobb, og det gir ytterligere belastninger. Vi ser at tiltakene vi har ikke holder nå, sier Sannerud.

Forklaringene om machokultur sier hun at hun ikke kjenner til.

– Jeg har ikke empiri for å si at det er slik de sier. Hvis de mener det stemmer, er det noe vi må ta tak i. Det kan godt være riktig, sier Sannerud.