Ole Dag Kvamme

nff-magasinet@lomedia.no

– Kriminalomsorgen er preget av mye gammel kultur og liten grad av ekstern kontroll, det er egentlig en ganske eksplosiv kombinasjon, sier jurist og forsvarer Maria Hessen Jacobsen.

Hun tar et oppgjør med forholdene i norske fengsler og kulturen i Kriminalomsorgen.

Juristen er tydelig på at den økonomiske krisen i norske fengsler ikke er den eneste forklaringen på at soningsforholdene nærmest er i fritt fall.

Akterutseilt

– De økonomiske kuttene har vært alvorlige. Kriminalomsorgen har måttet skjære til beinet, og det har gitt alvorlige dilemmaer, sier Hessen Jacobsen. 

– Samtidig handler ikke alt om ressurser. Straffegjennomføringsloven er mer enn 20 år. Den sakker akterut i forhold til internasjonale konvensjoner og menneskerettigheter, fortsetter hun.

Allerede som fullmektig gikk hun inn i Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg. De siste årene har hun ledet utvalget, selv om det kun er fem år siden hun var ferdig utdannet advokat.

– Jeg begynte på jusstudiet først da jeg var 30 år, og fikk raskt interesse for forholdene i norske fengsler, sier Jacobsen.

De siste årene har hun vært fast forsvarer i Hordaland tingrett, som partner i advokatfirmaet Elden. 

Fengselsbetjenter blir syke av jobben: – Det haster med tiltak nå, mener tillitsvalgte

Hva skjedde?

Tirsdag ledet hun debatten «Norge hadde verdens beste fengsler – hva skjedde?» på Arendalsuka.

New York Times skrev i 2015 en artikkel som lovpriste norske soningsforhold. Den lovpriste forholdene for norske innsatte. I senere år framstår fengslene i mindre heldig lys.

Jacobsen hadde med seg assisterende direktør Jan-Erik Sandlie i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) og forbundsleder Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), samt Nina fra Røverradion.

Antallet innsatte i norske fengsler går jevnt nedover. Fra 10.000-11.000 avsagte fengselsdommer årlig, har tallet de siste årene sunket til rundt 8.000. Av disse soner 3.000 med fotlenke. 

Antall innsatte årlig har gått ned fra rundt 4.000 til 3.000.

– Jeg skal ikke forsvare situasjonen. Det er ingen tvil om at vi har færre ansatte enn tidligere. Men vi har altså stadig færre innsatte. De soner lenger, og er stadig eldre. Hver fjerde innsatt er over 50 år. Stadig flere av dem er seksualforbrytere, siden disse ikke får sone med fotlenker, sa Jan-Erik Sandlie.

Kronikk: Selvmord og selvskading i fengslene får ikke tilsyn på grunn av nedbemanning

Asle Aase: – Stikk fingeren i jorda

I takt med lavere budsjetter går antall ansatte ned, og behandlingstilbudet reduseres. Siden bevilgende politikere ikke var til stede, forsøkte Jacobsen å diskutere muligheter i dagens rammer.

Det var ikke enkelt. Som forbundsleder Asle Aase poengterte:

– Vi må stikke fingeren i jorda. Det er ingen grunn for amerikanerne til å fly hit og se på norske løsninger lenger. Vi har nærmet oss dem.

– Med færre folk på jobb er soningen mer preget av oppbevaring. Heldigvis har vi proffe ansatte, men vi har for få av dem. Grunnmuren må på plass før vi kan se endringer, og den grunnmuren heter flere faste ansatte, sa Aase. 

Den vanskelige kritikken

Norske fengsler er fordelt på lavere og høyere sikkerhetsregimer. I motsetning til USA, skal alle innsatte møtes med rehabiliteringsfokus framfor straff.

Flaggskipene i Kriminalomsorgen, Halden og Bastøy fengsel, har likevel gitt et for ensidig, positivt bilde, mener Maria Hessen Jacobsen.

– Ja, nedbemanning har slått beina under rehabiliteringen. Men så er det også det vanskelige, det som snakkes mindre om.

Etter debatten setter Maria Hessen Jacobsen seg på et lite møterom hos advokatfirmaet Hald, som huser en rekke jussdebatter i Arendal denne uka.

Hun tar sats, for FriFagbevegelse/NFF-magasinet har tatt henne på ordet; vi har bedt henne beskrive hva som egentlig er problemet – utover pengemangel og for få ansatte.

– Altså … Alle strategidokumenter fram til rundt 2010 sa jo at soningen skulle være rehabiliteringsorientert. Og vi burde være stolte av å bli holdt fram som et foregangsland. Men vi trenger åpenhet og kunnskap om den faktiske tilstanden i norske fengsler. Det er faktisk riktig at det er mindre bruk av isolasjon og nakenvisitering enn før. Men samfunnets toleranse har sunket. Eksponeringen har ført til offentlig debatt og kunnskap om hva som faktisk er praksis i norske fengsler, og det er ganske annerledes enn hva mange tror. Norge er dømt en rekke ganger for alvorlige menneskerettighetsbrudd, sier Jacobsen. 

Hun skrur til enda et hakk.

– At en behandling av en innsatt går over terskelen til å bryte menneskerettighetene, skal mye til. Dette er ikke forenlig med bildet kriminalomsorgen har ønsket å tegne utad av forholdene i norske fengsler – og veldig langt fra den realiteten New York Times beskrev, sier hun.

– Det har vært god kriminalomsorg som leverer på oppdraget i enkelte fengsler. Men det mange ikke vet, er at det samtidig har vært alvorlige utfordringer med isolasjon, ukultur, dårlig regelverk som ikke har vært sikret, og manglende åpenhet, mener Jacobsen. 

Med kutt i midler har virkeligheten blitt enklere å få øye på.

Aktuelt: Lederen for Bredtveit fengsel slutter etter selvmord

– Hakker løs på idealene 

– Realiteten er at vi nå hakker løs på idealene vi har vært så stolte av. Så skal det heller ikke underslås at politikerne har vært opptatt av å lage strengere straffer, og med færre ansatte blir det vanskeligere, sier Jacobsen.

Bruken av isolasjon har vært kritisert flere ganger. Det er bare uker siden Sivilombudet nær slaktet forholdene for kvinner ved Bredtveit fengsel. 

Nina fra Røverradioen fortalte under debatten at amerikanske kolleger ble sjokkert over den norske bruken av isoleringen av fanger. Maria Hessen Jacobsen bekrefter dette.

Som forsvarer får hun glimt at kritikkverdige forhold. Nå ønsker hun enda mer åpenhet.

– Isolasjon er et skandinavisk fenomen, ut fra en forhistorie om at man skulle sitte alene og reflektere med sin Gud over hva man hadde gjort. Andre land har en tradisjon hvor man kanskje soner med for mange andre igjen. Men i Norge settes mange altså i et enerom med god materielle standard og med sin samvittighet. For å si det kort: Man bli ko-ko av det, sier hun, og fortsetter.

– Preget av lukkede miljøer

– Kulturen i Kriminalomsorgen er preget av lukkede miljøer blant de ansatte. Det er veldig vanskelig å få innsyn etter hendelser, selv for meg som er forsvarer og advokat i slike saker. Det er lite innsyn i hverdagene for de innsatte, og dermed er det lav grad av ekstern kontroll. I selvmordsaker opplever jeg at miljøet er hermetisk lukket.

– Det å få ut informasjon er vanskelig, ut fra en lojalitetskultur blant de ansatte. For all del, det er mye bra folk i Kriminalomsorgen, men det er også noen råtne epler, sier Jacobsen.

Det lukkede systemet er ikke egnet til å korrigere feilene, mener hun.

– Kombinasjonen av mye gammel kultur og liten ekstern kontroll er en egentlig en ganske eksplosiv ladning.

Med økonomisk press viker den gode relasjonsbaserte behandlingen for sikkerhetsfokus, og det blir en negativ spiral.

– Når du mister mulighet til dynamiske relasjoner, mister du kjennskapen til den innsatte. Da må du låse dører, bruker belter, visitere naken, og altså ha mer statiske virkemidler, som jo er kjennetegnet fra amerikanske fengsler. Det er en helt feil retning å gå, sier Jacobsen.

KDI-direktør: Ikke enig om ukultur

– Vi er ikke enig i at det er en ukultur i Kriminalomsorgen, for det er jo det hun sier, sier assisterende KDI-direktør Jan-Erik Sandlie.

Men han kommer kritikken fra Maria Hessen Jacobsen likevel i møte.

– Vi er enige i at det er og har vært et regelverk og en praksis i Kriminalomsorgen som ikke på en god nok måte samsvarer med menneskerettighetene og internasjonale forpliktelser, sier Sandlie.

Han viser til at direktoratet har etablert et prosjekt om håndtering av menneskerettigheter.

– Det er behov for en revisjon av flere av bestemmelsene i straffegjennomføringsloven. Så der er vi enige, legger han til.

– Hvordan opplever dere kritikken om lukkethet?

– Vi ønsker å ha en åpen Kriminalomsorg, og vi mener at utviklingen på det området har gått i riktig retning. Men vi kjenner oss ikke igjen i at det er en lukket etat med en ukultur, sier Sandlie.