SIKKERHET: Randi Rosenqvist forventer med ny regjering fortgang i arbeidet med å etablere sikkerhetshjem for psykisk syke på de tyngste dommene.
Eirik Dahl Viggen
Psykisk syke innsatte
33-åring skutt og drept: Rettspsykiateren er lei av å se alvorlig psykisk syke i fengsel
Fra ei celle lengst inne i fengselet, bør noen av samfunnets farligste flyttes til helseboliger, krever rettspsykiater Randi Rosenqvist. Hun forventer fortgang med ny regjering.
edv@lomedia.no
– Dette er mennesker som ikke hører hjemme under kriminalomsorgen, men under helsevesenet, sier rettspsykiater Randi Rosenqvist som i en årrekke har arbeidet blant psykisk syke innsatte på Ila fengsel og forvaringsanstalt.
Tirsdag denne uka, samme dag som en mann i 30-årene ble skutt og drept etter å ha knivstukket en politimann, og en måned etter massedrapene på Kongsberg, snakket hun til unge fengselsbetjenter på NFF Ung-konferansen på Lillestrøm.
– Det er for ille at vi har en psykisk helsetjeneste som forutsetter at alle skal skrives ut og fungere greit hjemme, ikke alle kan det, sier Rosenqvist.
Friske penger: – 50 millioner ekstra til kriminalomsorgen er en god start
Mannen politiet skjøt og drepte tirsdag morgen var dømt til tvungent psykisk helsevern etter et knivangrep i 2019. Mannen var tirsdag på permisjon fra en helseinstitusjon da han løp etter folk med kniv på åpen gate i Oslo. Ifølge NRK oppretter Statsforvalteren i Oslo og Viken tilsynssak med helsevesenet etter skytinga.
Permanente sikkerhetshjem
Rosenqvist stiller store forventninger til den nye Ap-Sp-regjeringa, etter at Arbeiderpartiet har programfestet å etablere såkalte sikkerhetshjem. Det er modell for et tvungent bo- og helsetilbud i små institusjoner med høy sikkerhet, foreslått av Rosenqvist selv. Tilbudet er beregnet på noen av samfunnets farligste og psykisk sykeste, de som i dag soner lengst inne i fengselet.
UTFORDRER: Fengslene har blitt oppsamlingssted for noen av samfunnets sykeste. Tre ansatte måtte til for å håndtere den innsatte som bodde her. (Arkivfoto)
Ole Palmstrøm
– Jeg reagerer på at Arbeiderpartiet programfestet det under justispolitikken. Dette er helseomsorg, sier Rosenqvist, som er blant Norges mest profilerte rettspsykiatere.
Rosenqvist forventer ikke at beboerne blir friske av sikkerhetshjem. Behandlinga vil være å leve i et sikkert miljø, trolig resten av livet.
Psykisk syke fanger kommer i retur: – Situasjonen er uholdbar, advarer de ansatte
Et økende problem siden 90-tallet
Et økende problem siden 1990-tallet er ifølge Rosenqvist at psykiatrien ikke vil ha denne gruppa som pasienter.
Gjennom mange års arbeid med innsatte på Ila fengsel og forvaringsanstalt, har Rosenqvist med skepsis observert den gradvise nedbygginga av sengeplasser i psykiatrien:
I 1990 hadde psykiatrien 2,5 døgnplasser per 1000 innbyggere. I 2002 var andelen 1,6 per 1000. I dag har Norge bare 0,8 døgnplasser i psykiatrien per 1000 innbyggere.
Demonteringa av døgnplasser i psykiatrien gjør at fengslenes anmodning om å få innlagt innsatte, ofte ender med nei. Psykiatrien ønsker ifølge Rosenqvist ikke å ta imot pasienter som selv ikke ønsker å være der. Det omfatter de fleste i hennes målgruppe.
BYGGES OM: Ila fengsel og forvaringsanstalt får ei ny, nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for psykisk syke fra 2023.
Eirik Dahl Viggen
Flertallet er syke
Forskning utført ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (UiO 2014), fant en stor overrepresentasjon av psykisk sykdom i fengslene:
• 20 prosent av innsatte har panikkangst
• 58 prosent har moderat til alvorlig depresjon
• 8 prosent har en tvangslidelse
• 13 prosent har en bipolar lidelse
I tillegg til disse utbredte lidelsene, kommer en liten gruppe av de aller sykeste. Det er disse Rosenqvist ønsker et nytt tilbud til, utenfor fengslene.
Sterkt utbredt: Nesten alle fanger har psykiske lidelser
– Mange har en tilstand som ikke kan forbedres, hvor behandlinga er at de har et miljø rundt seg som kontrollerer dem.
– Har de noe utbytte av fengsel, i form av bedring eller endring?
– Nei, man kan hindre dem i å ruse seg, som er bra, men den grunnleggende tilstanden forsvinner ikke. De vet at de er i fengsel, men fungerer ikke sosialt, de kan ha veldig dårlig tidsforståelse. Noen blir ganske paranoide og aggressive, sier Rosenqvist.
TØFF JOBB: Ila fengsel, fengselsbetjenter med verneutstyr, i avdeling G. Alvorlig psykisk syke og ekstremt voldelige fanger. (arkivfoto)
Christopher Olssøn
– Dårlige enmannsboliger
Ifølge Rosenqvist fungerer dagens ordning med prøveløslatelse til tvungen omsorg dårlig. Her lever folk alene i døgnbemannede boliger omgitt av vakthold, ofte drevet av private firmaer gjennom anbudstildeling.
– Dette må storsamfunnet ta ansvar for gjennom å knytte det opp til et faglig miljø i psykiatrien som kan støtte de ansatte. Å ha flere under ett tak, vil være økonomisk fornuftig, og styrke de ansattes arbeidsmiljø og fagmiljø.
Hun tviler på at ti ansatte i turnus rundt én mann med sterk psykisk sykdom og personlighetsforstyrrelser, holder ut særlig lenge i jobben. Å bygge opp et større kollegialt miljø ser hun som mer levedyktig enn dagens tidsbegrensede anbudskontrakter.
Viktig møte
Å snakke med unge fengselsbetjenter, denne uka for NFF Ung, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbunds forening for medlemmer under 35 år, ser Rosenqvist som viktig formidling.
– Dette er temaer som ligger til hjertet mitt. Hvis jeg får lov til å fortelle unge fengselsbetjenter om det også, så gleder det meg. Jeg håper man kan få mer forståelse for at de innsatte ikke bare er umulige, men at de har alvorlige psykiske forstyrrelser. Å vite det kan gjøre jobben deres lettere, at en del ting innsatte gjør ikke er på pur faenskap, men skyldes sykdom.
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
Brian Cliff Olguin
Uføre må kunne beholde mer av arbeidsinntekten, mener stortingsflertall
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
Her er Skitbyen-Berits ti råd til Nav: – Det er ingenting som forbauser meg
Under Datatilsynets tilsyn hos Nav ble det avdekket tolv lovbrudd.
Hanna Skotheim
Nav får gebyr på 20 millioner kroner: – Saken er svært alvorlig
Debatt
Alf Ragnar Olsen