Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Regjeringa bevilger 50 millioner kroner ekstra til Kriminalomsorgen neste år, med en helårseffekt på 100 millioner kroner fra 2023.

– Det er lenge siden det ble lagt inn midler til nye stillinger, og enda lenger siden det ble lagt inn så mye. Til å være en tilleggsproposisjon er dette en svært god start, jeg er glad vi lyktes å få gehør, sier forbundsleder Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF).

LO-lederen om statsbudsjettet: – Tydelig retning fra en regjering som vil bekjempe forskjeller

En prosent økning

Kriminalomsorgen har et budsjett på fem milliarder kroner. 50 millioner utgjør en økning på ett prosentpoeng. Men når økninga fra 2023 utgjør 100 millioner kroner, samsvarer det med det NFF anser som første fase i å gjenreise kriminalomsorgen.

Midlene vil i hovedsak gå til bemanning, i tråd med NFFs hovedkrav. Det skal motvirke isolasjon og brukes til mer likeverdige soningsforhold mellom mannlige og kvinnelige straffedømte.

Saken fortsetter under bildet.

UT: Går det som NFF ønsker, vil mer arbeidstid brukes sammen med straffedømte, mindre til innlåsing og isolasjon.

Eirik Dahl Viggen

– Vi har veldig mange som går på deltid, og mange på nulltimerskontrakter. Mange har også sluttet siden de opplever jobben som mindre meningsfull når den har handlet mer og mer om å stenge folk inne, mindre om å bidra til endringsarbeid, sier Aase.

Fikk du med deg denne? Ila-betjentene startet bildeling for å ha råd til å komme seg på jobb

Bemanningsbehovet er prekært stort sett over hele linja, mener NFF-lederen. Han ser det som et mål å beholde kompetente ansatte, rekruttere tilbake mange av de som har sluttet i etaten og få opp lønna.

ABE-kutt fortsetter

ABE-reformen, den forrige regjeringas avbyråkratisering- og effektiviseringsreform, fortsetter. Regjeringspartiene har ikke hatt tid å demontere en reform som griper inn i hele statsapparatet. Isteden tar de sikte på 2023.

ABE-kuttene har hvert år siden 2015 pålagt statlige etater flate kutt på 0,5 prosent av driftsbudsjettet. I Kriminalomsorgen rammet kuttene i starten administrasjon og ledelse, men har de siste par årene medført kutt i fengslenes vaktlag.

Ap: – Pengene vil også brukes til å skjerme etaten fra ABE-kutt

– ABE-kuttene ser ut til å spise driftsmidler tilsvarende halvparten av det dere nå satser ekstra?

– Det er umulig å endre en hel reform på tre uker. Vi ønsker å sørge for at bemanninga skjermes fra kutt. Det gjør vi med de 50 millionene. Når helårseffekten slår inn fra 2023 blir dette en betydelig styrking, sier stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Maria Aasen-Svensrud.

KURSENDRING: Maria Aasen-Svensrud (Ap) vil skjerme kriminalomsorgen fra bemanningskutt.

Arbeiderpartiet

Regjeringa trenger mer tid på å nå målene i Hurdalsplattformen, mener Aasen-Svensrud.

– Med 100 millioner fra 2023 er vi i gang med gjenreisinga. Så må vi gå i dialog med kriminalomsorgen og forbundene for å sikre både rettighetene til innsatte og straffedømte og de ansattes arbeidsforhold.

Mye lest: Slik ble løsningen på kulturstreiken

Med ABE-kuttene i bunn, kan den foreslåtte budsjettøkninga på 1 prosent i Kriminalomsorgen, bety en reell økning på 0,5 prosent.

– Jeg har forstått det slik at det ikke er gjort over natta å reversere en omfattende reform som Solberg-regjeringa har brukt mange år på, sier Asle Aase, som tar det for gitt at det skjer ved neste korsvei, 2023-budsjettet.

– Jeg velger å ikke grave meg ned i dette, men ser 50 millioner og etter hvert 100 millioner, som en meget god start. Det er første gang på åtte år vi har fått mer penger til drift. Forbundet er hørt, nå vil vi være med og meisle ut veien videre sier Aase.