Kjøregodtgjørelse og omstilling:
Ila-betjentene startet bilring for å ha råd til å komme seg på jobb
Da jobben deres flyttet fem mil østover – gjennom bomringen – startet Susanne, Anja, Christine og Ingrid bilring for dele på utgiftene.
LANGE DAGER: Hver tolvtimersvakt er flankert av en times kjøring før og etter for Susanne Borgen (34), Anja Pedersen (46), Christine Nedreberg (34) og Ingrid Eimstad (26).
Eirik Dahl Viggen
edv@lomedia.no
De sto opp litt over klokka fem denne fredagsmorgenen, kjørte hver for seg til en fotballbane med gratis parkering og satte seg i den kirsebærfargede Skodaen til fengselsbetjent Christine Nedreberg gjennom rushtrafikken fra Asker gjennom Vålerengatunnelen til køen løste seg opp, videre til Kløfta, der bilen sneiet inn på parkeringa foran høysikkerhetsfengselet på Ullersmo.
Nedreberg og kollegene hennes er ansatt på Ila fengsel, men bruker nå arbeidsdagene milevis unna. I to år mens Ila er under ombygging, har de opprettet et fengsel i fengselet for et hundretall forvaringsdømte.
– Vi har forhandlet oss fram til kjøregodtgjørelse nå som vi er i midlertidig omstilling. Men når vi så skal skatte av penger som i utgangspunktet ikke har noe med lønn på gjøre, så blir det feil, sier Nedreberg.
Fikk du med deg denne? Forhandlinger om ny turnus og lengre reisevei tærer på kreftene for tillitsvalgte ved Ila fengsel
Skattlagt reise
Arbeidsgiver dekker inntil 3500 kroner av den enkeltes merutgifter til pendling. Det beregnes ut fra statens regulativ. Nedreberg når akkurat grensa på 3500, men det er et aber: Her skal det skattes!
Nedreberg bor i Asker, cirka fem mil fra Ullersmo. Andre har betydelig lengre vei til jobben. Ila-ansatte pendler til Ullersmo helt fra Arendal, Porsgrunn og tidligere Østfold.
Et vanskelig forhandlingspunkt var selve reisetida. De endte opp med at den første timen med ekstra reisetid per oppmøte ikke teller.
Folk flest får dårligere råd: Prisene øker mer enn lønna
Harde forhandlinger
Leder for NFF Ila fengsel, Ragne Cecilie Opsahl, mener at godtgjørelsen ved ekstra reise ikke er lønn og bør føres som refusjon på utlegg, ikke skattepliktig inntekt. Som ved reiseregning.
– Dette er ikke en ekstra gode til ansatte, det er reine utgifter. Ila-ansatte går flere tusen kroner i minus ved at arbeidsplassen er flyttet midlertidig, sier Opsahl.
SAMARBEIDER: Dag Anfindsen, leder av NFF Ullersmo fengsel, og Ragne Cecilie Opsahl, leder av NFF Ila fengselsforening, er fornøyd med samboerskapet.
Eirik Dahl Viggen
Stig Storvik, konstituert regiondirektør i Kriminalomsorgen region øst, mener han har sitt på det tørre.
– Så langt vi har forstått det, følger vår praksis gjeldende regler og tidligere praksis i Kriminalomsorgen, som da en rekke mindre fengsler ble lagt ned for et par år siden, sier Storvik.
Vurderes i LO
At dekninga stopper ved 3500 kroner er fastsatt i statens særavtale om bruk av virkemidler ved omstillinger i staten.
Stig Storvik understreker at de ansatte kan føre pendlinga som fradragsberettiget i selvangivelsen. Region øst har etter innspillene fra NFF likevel bedt Kriminalomsorgsdirektoratet om avklare med Skattedirektoratet om de har forstått reglene riktig.
Stig Storvik leder Kriminalomsorgen region øst.
Ole Palmstrøm
NFF tar samtidig saken videre til vurdering hos LOs juridiske avdeling.
– Når du sitter igjen med 1700 kroner etter all den kjøringa, oppleves det feil, sier Ragne Oppsahl inne i et solfylt atrium bak murene på Ullersmo. Til tross for krevende tilpasning har det også vært en positiv opplevelse å komme ut hit, forteller hun.
Godt samboerskap
– Vi burde egentlig fått litt ro etter så mange år i endring, men kanskje det er en fordel å ha den erfaringa også. Nå er det bare hyggelig med besøk, sier leder for NFF Ullersmo fengsel, Dag Anfindsen.
Ullersmo har tilrettelagt for gjestene med å stille en etasje til rådighet i et av modulbyggene og to halve avdelinger til samt hybler til Ila-ansatte og en ny luftegård til de forvaringsdømte fra Ila.
Innsatte fra de to fengslene skal i utgangspunktet ikke ha kontakt med hverandre, men i kulverten under luftegården her, hender det at veiene deres krysses.
Ila har ifølge Opsahl fortsatt et stort behov for flere forvaringsplasser og flere sysselsettingsplasser enn det de får tilgang til på Ullersmo i dag. Innsatte deler på lokalene med rullering.
MORRARUSHET: Fengselsbetjentene kom uthvilt fram på jobb, til tross for en sjelstærende bilkø.
Eirik Dahl Viggen
Kulturmøte
– De på forvaring er utrolig tilpasningsdyktige, men det er ikke til å legge skjul på at mange synes de innsatte på Ullersmo er skumle, sier Opsahl.
Ullersmo bærer preg av å være et varetektsfengsel og en anstalt for organiserte kriminelle. De senere årene har de sett ei markant økning i hendelser og vold mot innsatte og ansatte. Foreningslederne tror de to fengslene har mye å lære av hverandre: Som forvaringsanstalt har Ila nok bemanning til å alltid kunne være tett på og drive miljøarbeid med de innsatte, mens Ullersmo har noen fordeler med toalett og kjøleskap på hver celle og røykebalkong for innsatte. Flere forvaringsdømte fra Ila har visstnok satt pris på det mer luftige fengselet på Ullersmo. Christine Nedreberg tror de neste månedene blir lærerike.
– Vi arbeider egentlig ganske atskilt, men de som går nattevakt blir litt kjent. Ved hendelser bistår vi hverandre. Vi drar lærdom og kunnskap av hverandre. De som vært hele arbeidslivet på Ila har veldig godt av å se hvordan det gjøres andre steder.
Intens hverdag
Det er alltid kø om morgenen, og ekstra mye nå som alenekjørende elbilister er bannlyst fra bussfeltet fra klokka seks. For å få færre oppmøter og slippe så mye pendling, har fengselsbetjentene fra Ila gått inn på en avtale om å jobbe to-skift, på vakter som varer i 12 timer.
– Man blir sliten av å være på jobb så lenge. Man får ikke noe familieliv de dagene. Men totalt sett blir turnusen bedre tilrettelagt, og den gir oss mer tid så man får fulgt opp både unger og det andre. Det er bedre å pendle hit og gå 12-timersvakter enn å skulle stå i ettermiddagskø hjem gjennom i Oslo. To-skift er for å unngå sykmeldinger, sier Christine Nedreberg.
Etter vakta kjører hun tilnærmet køfritt og kommer hjem til klokka ni, pakker om sekken til ei ny vakt og sover de livsnødvendige timene til neste pendleretappe.
Når du sitter igjen med 1700 kroner etter
all den kjøringa, oppleves det feil.
Ragne Cecilie Opsahl