De kom som flyktninger til Norge. Slik fant de nøkkelen inn til arbeidslivet

MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

Norge får en større andel flyktninger ut i varig arbeid enn det danskene får til, men Sverige er best i Skandinavia. Det viser en fersk rapport laget på oppdrag fra Nordisk ministerråd.

En av de norske forskerne, Kristian Tronstad ved Oslo Met storbyuniversitetet, sier til Aftenposten at Norge og Sverige investerer mer i utdanning, og at det ser ut til å ha en effekt i sysselsetting over tid.

Undersøkelsen viser at i Danmark har flyktninger høyere sysselsetting de to første årene de bor i landet. Men med to til fire års botid, stiger sysselsettingen hos norske flyktninger, og de går forbi danskene på statistikken.

Les om hvordan Rodolfo, Mahmoud, Dino og Ildika fant nøkkelen inn til norsk arbeidsliv:

• Rodolfo (68) merket solidariteten da han kom fra Chile i -74: – Jeg savner dette engasjementet for flyktninger i dagens fagbevegelse

• Dino måtte starte livet i Norge på bunn: – Man starter fra null, både med språket, statusmessig, sosialt og økonomisk

• Ildiko (28) skaffet seg lederstilling i Posten Norge på egen hånd: – Jeg beskriver meg selv som en kriger

• Mahmoud (26) fikk praksisplass i Trondheim: – Å drive med restaurering betyr at man må være nøye med tilpasninger til det gamle

Formell kompetanse

Det finnes ingen «quick fix» for dem som kommer til Norge som voksne og skal prøve å komme seg inn på arbeidsmarkedet. De har altfor ulik bakgrunn til at samme tiltak virker for alle. Men Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, som også har sett nærmere på problemstillingen, har funnet ut at det likevel er enkelte tiltak som virker bedre enn andre.

– De må lære norsk og de må tilføres formell kompetanse, fastslår forsker Anne Britt Djuve.

Saken fortsetter under bildet.

– Norskopplæring er ikke nok, sier arbeidslivsforsker Anne Britt Djuve ved Fafo.

Jan-Erik Østlie

For halvannet år siden la hun frem en rapport der hun sammen med kolleger hadde gått gjennom deltakelsen i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Noe av det de oppdaget, var at både utdanning og arbeidsrettede tiltak kan være veldig mye ulikt.

– Noen får nesten bare norskopplæring i et par år og kan da fortsatt ikke nok til å starte i ordinær utdanning eller i en jobb. Andre er innom er rekke kortvarige praksisplasser, der de kommer i kontakt med arbeidslivet, men ikke lærer nok til å få noen formell kompetanse. De får seg kanskje en kortvarig jobb i bakkant av praksistiden, men så ramler mange ut igjen.

– Trenger minst fagbrev

Djuve mener at uten noen form for formell kompetanse, blir det vanskelig å få seg annet enn strøjobber.

– Det er allerede få jobber i dag der det ikke stilles krav om formelle kvalifikasjoner, sier hun.

Samfunnsøkonomisk Analyse, som ligger innunder Fafo, har beregnet at 74 prosent av innvandrerne i den norske arbeidsstyrken i 2040 trolig er lavkvalifiserte arbeidstakere. De anslår samtidig at etterspørselen etter slike arbeidstakere blir betydelig lavere fremover, særlig i de næringene der det i dag er mulig for dem å finne jobb, som innen detaljhandel og transport.

Noen få kommuner har innført et opplegg som Djuve mener er godt egnet for å bedre kompetansen. I Gloppen i Nordfjord har man firt på de formelle kravene til grunnskoleutdanning og lar flyktningene lære norsk samtidig med at de er i praksis som helsefagarbeidere hele det første året.

Vanskelig økonomisk

En stor utfordring for de som ønsker seg en trygg tilknytning til arbeidslivet, er hvordan de skal klare seg rent økonomisk underveis. Dagens introduksjonsprogram sikrer stønad i to år. Men for mange vil det ta mye lenger tid enn dette å oppnå et fagbrev, kanskje så mye som åtte år dersom de har lav utdanning fra hjemlandet.

– Det er vanskelig å motivere flyktninger til å starte på et så langsiktig løp, påpeker Anne Britt Djuve.

Hun viser igjen til fagopplæringen i Gloppen kommune som et eksempel på smarte løsninger. Der har man valgt å sikre flyktningene stønad gjennom introduksjonsprogrammet i fire år i stedet for to, gjennom en avtale med Nav. Djuve mener en oppskrift som kan være verdt å prøve ut, er integrerte fagopplæringsløp som omfatter både norskopplæring og det som måtte mangle av grunnskolefag. Gjerne kombinert med en solid dose praksis på en arbeidsplass.

– Samtidig må vi være realistiske: Ikke alle kan klare å komme seg til et nivå der de kan ta fagbrev. Men det er uansett ikke bortkastet å lære dem norsk og at de får kunnskap om hvordan det norske samfunnet fungerer.