Kjersti Bình Hegna

kjersti.hegna@lomedia.no

Den toårige, lønnede fengselsutdanningen er snart historie.

Fra høsten 2027 skal et bachelorstudie i straffegjennomføring stå klar til å ta imot sine første studenter.

Positivt

Asle Aase er forbundsleder i Norsk fengsels- og friomsorgsforbund (NFF).

Han mener en bachelorutdanning kan bidra til å styrke yrkets faglige forankring, status og langsiktig rekruttering.

– Organiseringen av høgskolen er av stor betydning. NFF er selvsagt positive til at KRUS utvikles til en fullverdig høgskole. Nå avventer vi fortsatt den endelige forskriften for akkrediteringen, sier Aase til NFF-magasinet.

– Samtidig er det avgjørende at omleggingen skjer på en forsvarlig måte, og som sikrer kriminalomsorgen tilstrekkelig bemanning i førstelinja, både under og etter overgangen til høgskole, sier han.

Blant annet ønsker NFF flere studieplasser til den desentraliserte utdanningen som ble iverksatt fra 1. januar i år.

– Det gjenstår viktige avklaringer om hvordan en høgskole vil innvirke på den desentraliserte utdanningen. For NFF er det sentralt at denne satsingen ikke svekkes, men videreutvikles som et virkemiddel for rekruttering og stabil bemanning i hele landet, sier han.

Alle skal med

Aase viser til stortingsmeldingen «Straff som virker», som ble lagt fram av justisminister Astri Aas Hansen i juni 2025.

– Meldingen peker på at målet er å gjøre fengselsbetjentyrket mer attraktivt. Etter NFFs syn, forutsetter dette en omlegging som både løfter utdanningen og samtidig sikrer nok fengselsbetjenter i operativ tjeneste, sier han.

Forbundslederen mener at pengene som spares på overgang til ulønnet utdanning skal benyttes til å styrke bemanningen og beholde ansatte.

Forbundsleder i Norsk fengsels- og friomsorgsforbund, Asle Aase.

Kjersti Binh Hegna

– Pengene må holdes innad i etaten og benyttes til å styrke bemanningen, og nå målene som regjeringen selv setter i den nye stortingsmeldingen, sier han.

Han legger til at NFF har tatt opp med politisk ledelse behovet for en omstillingspakke for å ivareta de som ikke får høgskolen, og samtidig sikre tilstrekkelig bemanning.

– For oss er det svært viktig å sørge for at realkompetanse også anerkjennes og verdsettes. Alle skal med her, man ønsker ikke å skape et A og B-lag, sier han.

Aase er også tydelig på at det er helt nødvendig å jobbe videre for å ha nok folk på jobb.

– Vi må sikre både rekrutteringen og at nok personell blir. Hvis vi ikke gjør noe med bemanningssituasjonen og innholdet i tjenesten, så tror jeg ikke sluttprosenten går ned, selv med høgskole, sier han.

Bekymret

Men omstillingen til en ulønnet bachelor skaper delte reaksjoner.

NFF-magasinet har kontaktet tidligere tillitsvalgt for lederforeningen i NFF region sør, Aksel Bjune, for å høre hans mening om innføringen av bachelorutdanningen. 

Bjune har bakgrunn som mangeårig fengselsførstebetjent, tillitsvalgt i nærmere 20 år, og har over 30 år bak seg i etaten.

Han tror det viktigste for å løse bemanningskrisen er mer ressurser i etaten. Kriminalomsorgen har i mange år vært underfinansiert. 

– Bachelor er bra for å få opp lønna til fengselsbetjentene, men for å beholde folk og rekruttere, så må man ta noen vesentlige grep for at folk skal kunne ta i bruk den fagkompetansen de allerede har, sier han. Det må blant annet innføres horisontale karriereveier, og mer mulighet for metode-og innholdsarbeid. Kort sagt, få brukt mer av sin kompetanse, sier han. 

– Bemanningen må økes i betydelig grad. Det er helt avgjørende for å beholde fengselsbetjenter, legger han til. 

Fengselsførstebetjent Aksel Bjune er bekymret for innføringen av en ulønnet, treårig fengselsutdanning.

Privat

Bjune er bekymret, og tror ikke at flere år på skolebenken vil hjelpe på bemanningskrisen. 

– Jeg er redd for at kriminalomsorgen mister mange godt voksne og erfarne søkere, for jeg tror ikke at det er mange familiefolk på 30-40-år som velger å ta en ulønnet bachelor, sier han. Dette av økonomiske årsaker.

Han er likevel tydelig på at han synes muligheten for bachelorpåbygg med lønn og permisjon fra arbeidsgiver er en god ordning. 

– Men det er et systemparadoks at det er flest unge som slutter. Over 800 fengselsbetjenter har sluttet på de siste 5 år. At vi nå skal klare å rekruttere og beholde flere unge ved innføring til en treårig høgskoleutdanning uten lønn, er jeg svært skeptisk til, sier han. 

Bjune er noe forundret over at NFF som den største arbeidstakerorganisasjonen i kriminalomsorgen anbefalte dette til KDI. 

– Jeg er bekymret for at mange unge begynner på fengselsskolen, og blir skuffet over at de ikke får brukt den enorme kompetansen de får, og derved slutter under utdanningsforløpet, eller kort tid etter. Ved innføring av høgskole vil tenåringer på 19 år kunne starte opp med praksistjeneste i fengsler. Det blir spennende å se søkermassen til dette nye studiet, og hvor mange som blir i etaten, sier han.