Lønnsoppgjøret i staten:
Fengselsansatte Trond Vegard tjener 22 prosent under industriarbeiderlønn
Lønna i kriminalomsorgen nærmer seg en grense for hva som er til å leve av, mener Trond Vegard Bergsland. Han ønsker et nytt lønnssystem hjertelig velkommen.
TRIVES I KRIMINALOMSORGEN: Verksbetjent Trond Vegard Bergsland (39) klamrer seg fast i arbeidsdriften, men lønnsnivået er på smerteterskelen.
Eirik Dahl Viggen
edv@lomedia.no
For Trond Vegard Bergsland (39) var det et bevisst valg å slutte i industrien og bli verksbetjent i Telemark fengsel Skien avdeling, med lavere lønn.
– Men nå sakker vi bare mer og mer akterut samtidig som utgiftene våre øker kraftig. Snart krysser kriminalomsorgen et skjæringspunkt for hva som er levelig lønn, sier han.
Ansatte i dagstilling uten turnustillegg er spesielt utsatt for å ende opp som lavtlønte. Å få gjort noe radikalt med grunnlønna har derfor stått høyt på NFFs liste.
Lønnsoppgjøret, som kom i havn 24. mai, har en lavlønnsprofil rettet inn på de laveste lønnstrinnene. Men de høyere trinnene får fortsatt sine prosenttillegg.
Sjekk lønna: Dette er snittlønna i over 360 yrker
Saken fortsetter under bildet.
I ARBEID: Verksbetjenter i Skien fengsel, f.v.: Vibeke Namløs, Øystein Kleiv, Johan Schou Hansen, Tam Wo, Henrik Rogner, Trond Vegard Bergsland, Paul Pedersen, Stein Haugland
Eirik Dahl Viggen
Forskjeller
Alle opp til og med lønnstrinn 64 får et sentralt tillegg på 10.000 kroner mens ansatte i lønnstrinn 65 og over, får prosenttillegg på 1,7 prosent.
Bergsland frykter at de best betalte drar ifra med sine prosenttillegg. For eksempel vil en ansatt i lønnstrinn 70 få over 11.000 kroner. Ulikheten forsterkes for hvert lønnstrinn.
– Jeg anerkjenner forhandlernes innsats og skjønner det var seigt. Det er fint med den lavlønnsprofilen på de laveste trinnene, men de best betalt drar fortsatt ifra. Jeg skulle ønske forskjellene ble mindre istedenfor å øke, sier Bergsland.
Ved å innføre lønnsstiger istedenfor rammer, skal alle sikres jevn lønnsutvikling.
– Jeg ønsker det hjertelig velkommen og håper det viser seg å bli bedre, sier verksbetjenten.
FRAMTIDSHÅP: Vibeke Namløs (55) tror ikke mange vil ønske å jobbe her om 5-10 år hvis ikke noe skjer med lønna.
Eirik Dahl Viggen
Tøff prisvekst
Bergsland hadde for fire år siden en godt lønnet jobb som automatiker på et industrianlegg på Herøya. Grunnet familiære forhold, søkte han seg jobb i fengselet.
Som verksbetjent der, hadde han i fjor ei årslønn på 427.000 kroner. Det er bare 78 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, beregnet til 550.000 kroner. Det merkes hjemme hos familien på fire.
– Man bruker opp det man har, særlig nå med økte priser på mat, drivstoff og strøm, forteller Bergsland.
Bilen er byttet ut med sykkel til jobb. Familien fyrer med ved, spiser billigere og ferierer hjemme. Verksbetjentene her, mange med bakgrunn fra industri- og håndverksbedrifter, tjener 100.000–200.000 kroner under årslønna til sine tidligere kollegaer i privat sektor.
Lønnsoppgjøret: Statsansatte blir ivaretatt mot prisøkning, sier kommunalminister
Jobber som badevakt
Flere av verksbetjentene har en jobb nummer to, ved siden av fulltidsjobb i fengselet. Én tar vakter på treningssenter, én jobber på restaurant.
Verksbetjent Paul Pedersen (41) arbeider som badevakt to hele arbeidsdager hver tredje helg. Han hadde tenkt å si fra seg den jobben da han startet i fengselet for et par år siden. Det gikk ikke.
– Det er helt ok arbeid, men det spiser jo opp den helga, tida med familien, sier Pedersen.
Norske fengsler har til sammen 532 stillinger i arbeidsdriften. Det er de som setter innsatte i arbeid og kvalifiserende aktiviteter, gjerne i tett samarbeid med Nav og voksenopplæringa.
Psykisk uhelse og innsatte i generelt dårlig form er noe de har merket de siste åra, også i Skien. Det krever kompetanse og bidrar til en spennende arbeidsplass. Likevel sliter de med å fylle stillinger.
I fjor utlyste Skien fengsel to ledige jobber i verksdriften. De fikk bare en håndfull søknader.
– Hvis det ikke skjer noe med lønna og anerkjennelsen, vil vi få en helt annen kriminalomsorg. Om fem til ti år når mange av oss går av, kan det hende man må ta inn folk på Nav-tiltak til å bemanne her, sier verksbetjent og fritidsleder Vibeke Namløs (55).
De frykter for at det ikke lenger blir mulig å opprettholde en ordinær levestandard på ei lønn 20 prosent under industriarbeiderlønn.
60 prosent lavtlønte
Etter fjorårets lønnsoppgjør kom det overraskende fram at inntil 60 prosent av ansatte i lønnsramme 39, der fengselsbetjenter og verksbetjenter har ligget fram til nå, kvalifiserte til lavlønnstillegg.
Statens lavtlønte tjener minst ti prosent mindre enn gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, mange verksbetjenter og fengselsbetjenter i dagstilling betydelig mindre. Så hva er det som holder dem her?
– I industrien jobba jeg med døde ting. Å jobbe med mennesker betyr mye. Å gjøre verden litt mindre jævlig for de innsatte. Hvis jeg får tre mann ut på gressklipperen i fengselet, anses det å ha høy verdi. Jeg klamrer meg fast her, for man må ha glede av jobben. Det går så lenge det går, sier Bergsland.
– Du må ville jobbe i kriminalomsorgen, for på lønna alene lever du ikke.
Arbeidsdriften
Hovedveien for å skaffe innsatte meningsfull aktivitet under soning
Omfatter 532 stillinger (per mars 2022)
Gjennomgår obligatorisk skolering ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter om innsattes rettigheter, motivasjonsarbeid, psykologi, saksbehandling og sikkerhet
Flere saker
Arbeidsdriften
Hovedveien for å skaffe innsatte meningsfull aktivitet under soning
Omfatter 532 stillinger (per mars 2022)
Gjennomgår obligatorisk skolering ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter om innsattes rettigheter, motivasjonsarbeid, psykologi, saksbehandling og sikkerhet