Yrkesskade
Fengselsbetjentene krever erstatning for psykisk sykdom
Det kan ikke være slik at ansatte skal ofre helse og livskvalitet for jobben, mener forbundsleder.
Kriminalomsorgen opplever for tiden en ansatteflukt på flere hundre per år.
Eirik Dahl Viggen
edv@lomedia.no
Fengselsbetjenter på enkelte anstalter kommer ofte tett på alvorlig utagering, trusler og selvskading.
Nå krever de yrkesskadeforsikring for psykiske belastningsskader som oppstår over tid.
– Vi må erkjenne at det er først de siste åra at man har begynt å snakke om psykiske belastningsskader. Vi får inn flere saker nå, sier forbundsleder Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF).
Mandag leverer forbundet, samtidig med flere søsterforbund i LO, høringssvar til Arbeids- og inkluderingsdepartementet med krav om at psykiske belastningsskader som oppstår over tid, skal inn på lista over yrkessykdom som utløser rett til erstatning.
Det er en liste som ble etablert i 1957. Nå krever LO-forbundene oppdatering, blant annet som følge av økt kunnskap om psykisk helse.
En av ti kan ha PTSD
I 2023 kom en undersøkelse fra konsulentselskapet Rambøll, som påviste at posttraumatisk stresslidelse, depresjon og angst er utbredt blant ansatte i kriminalomsorgen.
Så mange som en av ti av utvalget som besvarte spørreskjemaet, ser ut til å fylle diagnosekriteriene for PTSD.
Aktuelt: Ansatte blir syke av den brutale hverdagen i norske fengsler
– Arbeidsgiver må ta på seg ansvaret. Samfunnet må ta ansvar. Alle har krav på et trygt arbeidsmiljø, understreker Aase.
Fengslene mange steder hardt preget av utagerende verbal og fysisk atferd, vold og trusler mellom innsatte og mot ansatte. Også trusler mot nærstående.
Mange orker ikke å stå i det lenger. Kriminalomsorgen opplever for tiden en ansatteflukt på flere hundre per år.
30 år gamle saker
– Det kan heller ikke være slik at det er den enkelte som skal måtte bevise at han eller hun er utsatt for skade. Samfunnet må ta ansvar for dem, sier Aase.
For NFF og andre forbund har det vært en utfordring at psykisk sykdom kun har blitt godkjent som yrkessykdom hvis det kunne påvises at den ble utløst av en enkeltstående hendelse.
I kriminalomsorgen er det vel så vanlig at slike belastningsskader kommer over tid. Forbundet har ifølge Asle Aase fått inn saker som strekker seg tilbake til 1990-tallet.
