Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Betydelige endringer er i vente på Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus). Obligatorisk treårig bachelor. Bort med aspirantlønna. Det er noen av mulighetene det jobbes med.

Flere av de som starter på Krus i høst, er glade for at de rakk å komme inn i det gamle systemet.

– Lønn spiller ganske stor rolle når du er eldre og har bundet deg økonomisk. Det appellerer til voksne søkere, folk som har gått gjennom litt diverse. Det er bra å få med slike, også for innsatte og straffedømte, sier Emran Tabibi (27).

Klassekamerat Julian Lorentzen (27) er enig.

– Jeg tror regjeringen lett kan se på det som en god idé å kutte lønn under utdanning, men de tenker ikke på konsekvensene. At vi har fått betaling under studiet, har ikke noe å si for hvilken kunnskap vi bringer med oss inn i jobben. Det er kompetansen vår som teller, sier Lorentzen.

Thea Åretun Svensen (30) hadde med aspirantlønna i regnestykket da hun søkte.

– Jeg ville ikke hatt mulighet til å gå her uten. Med boliglån og studielån, kommer lønna godt med. Jeg ville søkt hvis de innførte en ulønnet bachelor, men måtte vurdert sterkt om jeg kunne begynne, sier hun.

Kostbare år

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter utdannet i 2014–2019 rundt 1000 fengselsbetjenter. Aspirantlønna, etter dagens kronekurs, kostet etaten til sammen en milliard kroner, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet.

Innen 2024 hadde rundt 400 av disse fengselsbetjentene forlatt kriminalomsorgen.

Bortfallet på 40 prosent tilsvarer 400 millioner kroner i «tapt investering». Det betyr også at det trengs stadig flere studieplasser for å erstatte dem som forlater yrket. For budsjettmakerne er det en ond sirkel.

Hverdagen i fengsel preges samtidig i økende grad av komplekse utfordringer i form av psykiatri, gjeng- problematikk og somatiske helseutfordringer.

Departementet etterlyser mer opplæring i relevante fag for at straffegjennomføringa skal anses som forsvarlig.

Sola skinner på Lillestrøm før semesterstart. Men Johannes Elgvin, som startet som ny Krus-direktør i vår, er utålmodig med å rigge skolen bedre.

Han skisserer fire mulig scenarioer:

1) Krus blir en selvstendig, akkreditert høgskole med obligatorisk treårig bachelorutdanning

2) Krus slås sammen med Politihøgskolen

3) Krus slås sammen med et universitet eller en høgskole

4) Status quo

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har vedtatt å gå for alternativ 1, en akkreditert høgskole. Det vil gi Krus bedre tilgang til eksterne midler for studier og forskning, skriver KDI til NFF-magasinet.

Man ser for seg at Krus samarbeider med andre institusjoner om forskning, utdanning og infrastruktur.

KDI ser for seg at Krus fortsatt omtales som etatsutdanning, på linje med Politihøgskolen, med samme organisatoriske plassering under Justis- og beredskapsdepartementet.

De bekrefter også bortfallet av aspirantlønn dersom utdanninga blir treårig.

KDI foreslår videre å omdisponere de innsparte lønnsmidlene til å øke lønna etter endt utdanning, men det må, ifølge etatsledelsen, utredes.

Endringene KDI foreslår begrunnes med behov for økt kompetanse, profesjonalisering, rekruttering og bedre effekt av pengene som investeres i å utdanne fengselsbetjenter.

Dypere innsikt

Økt kompetansebehov blant fengselsbetjentene ble definert i en NOU allerede i 1984, påpeker Elgvin. Han mener det er på høy tid at noe skjer.

– Vi har ei innsattbefolkning nå som krever en dialogbasert straffegjennomføring. De som uteksamineres fra Krus, samarbeider tett med faggrupper med treårige utdanninger, det tilsier at vi også skal ha en bachelor, sier Elgvin.

Johannes Elgvin startet som ny Krus-direktør i vår.

Eirik Dahl Viggen

Søkertallene fikk et oppsving i år. Etter siste års nedtur, var det igjen over 900 som søkte.

– Og de er gode søkere, hele 190 fikk beste eller nest beste score.

Men bare 170 kommer inn. Det skyldes økonomi. Framover vil de ha råd til færre, kanskje 140–150 per år, hvis ikke budsjettet økes, anslår Elgvin. 

Skal kriminalomsorgen klare å fylle opp ansattlistene innen 2030, trenger de å utdanne minst 250 per år. 

Åpen for endring

Aspirantene får lønn under utdanning, cirka 370.000 kroner i året. Det er noe av det som gjør det attraktivt å gå her, men det er ikke noen absolutt forutsetning, skal vi tro en evaluering utført på Krus.

Her var det «bare» 11 prosent som ville styrt unna studiet om det ikke var for lønna. Det virker heller som det er lønna etter utdanning som gjør at mange slutter, når den ikke står i forhold til arbeidsbelastningen.

Tommy Fredriksen, nestleder i NFF, ønsker endring velkommen.

– Med et ordinært utdanningsløp blir lønna etter utdanning betraktelig høyere. Poenget med en obligatorisk bachelor er å øke status og anerkjennelse for yrket.

Det vil også komme de som allerede er fengselsbetjenter til gode, ifølge Fredriksen, i form av akkreditering av realkompetanse og insentiver inn i lønnspolitikken. Han tror etaten med treårig utdanning bedre vil kunne konkurrere med helsevesen, Bufetat, toll og politi.

Krus må også etablere både masterprogram og lederutdanning, ifølge NFF-nestlederen, for å styrke lederne og for å styrke folks karrieremuligheter innafor kriminalomsorgen.

– Slik som i politiet. Oppskriften finnes, vi må bare ha vilje og evne til å følge den. Mange av de yngre er ambisiøse og vil mye med utdanninga si, men så blir de stoppa, for de ser ikke muligheter videre.

Ønsker økt status

Leo Emblemsvåg, leder for NFF Krus, arbeider til daglig med rekruttering av søkere til fengselsskolen.

– Det er trist at så mange slutter etter pliktåret. Vi ønsker jo at de skal få en lang og god karriere i kriminalomsorgen, sier fengselsoverbetjenten.

Leo Emblemsvåg arbeider til daglig med rekruttering av søkere til fengselsskolen.

Eirik Dahl Viggen

Han registrerer samtidig at utdanninga innen sikkerhet og arbeid tett på mennesker, gjør kandidatene attraktive ellers i arbeidsmarkedet. Men yrkets status må opp. NFF Krus støtter derfor strategien om å bli en akkreditert høgskole med treårig bachelorgrad.

– Alle samarbeidspartnerne våre har bachelor. Sosionomer. Politifolk. Med større utfordringer i arbeidet, trenger også fengselsbetjenter mer utdanning.

Utdanninga bør bygges ut, ikke bare med teori, men med mer variert praksis, gjerne mer fra friomsorg og soning på lavere sikkerhet, mener han.

– Kanskje en treårig bachelor gjør at de blir lenger i yrket.

Å fjerne aspirantlønna vil trolig påvirke søkertallene. Kanskje mister de mange av de eldre og etablerte søkerne med økonomiske forpliktelser, mener Emblemsvåg. På den annen side er gjennomsnittsalder ved opptak allerede nede i 23,5 år. Samtidig kan det bli mer attraktivt å søke for de som er ute etter en grad.

Lønna var en bonus

Sommeren 2020 åpnet Agder fengsel. Til å bemanne det nye fengselet hadde det blitt opprettet et ekstra kull ved Krus. I dag består fengselets vaktlister av relativt unge ansatte.

En av dem er Chris Myhre.

– Foreløpig føler ikke folk her noe behov å ta bachelor-påbygget siden det ikke har noe å si for lønna. De som har tatt denne påbygningen, har søkt jobb i andre etater og fått bedre lønn, forteller Myhre.

Chris Myhre er lokal NFF-tillitsvalgt i Agder fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Som lokal NFF-tillitsvalgt spurte han kollegene sine om hva de tror om vyene for fengselsskolen. Følelsene er litt blandet.

De tror at hvis Krus blir en «vanlig» høgskole uten aspirantlønn, så vil man miste mange av de eldre søkerne og gjennomsnittsalderen synke ytterligere. De fleste sier de hadde søkt selv uten aspirantlønna, som de anså mest som en bonus.

Mange avganger

Generasjonsskiftet er i full gang, grunnet mange pensjonsavganger.

Ifølge etatens egen beregning, vil kriminalomsorgen de neste ti åra trenge 750 flere fengselsbetjenter enn det som Krus klarer å produsere.

– Lønna aspirantene mottar, gjør at vi ikke har råd til å utdanne flere, sier Johannes Elgvin.

Han tror ikke søkertallene ville gått ned dersom utdanninga ikke var lønnet, siden det ikke har skjedd med verken politi- eller tollutdanninga. Med treårig, ulønnet løp, ville Krus kunne tatt opp 250 aspiranter per år med dagens budsjett. Det inkluderer oppbemanning av undervisningsstaben.

– Politiet fikk 1,6 milliarder til å utvide sin innsats mot organisert kriminalitet og ungdomskriminalitet. Det vil øke behovet for soningsplasser. På grunn av kriminalomsorgens spesielle samfunnsoppdrag, ber vi om et minimum for å klare å demme opp for nåværende og framtidige behov.

Teknologisk dreining

Kanskje trengs det ikke så mange til å sikre innsatte i framtida. Kameraovervåking og automatiske låser brukes allerede som kompenserende tiltak der vaktlagene krympes. Slik klarer de seg med færre folk på vakt, og lønnsutgiftene senkes.

Elgvin frykter at argumentet om teknologi skal vinne fram.

– Et kamera fanger ikke opp nyansene, vibbene før noe skjer. Det vil bli et langt dårligere rehabiliteringsarbeid, mener han.

Han viser til studier som tyder på at de som har sonet i fengsel, har mindre tilbakefall enn de som har hatt alternative soningsløp. Trolig skyldes det den jevne kontakten med fengselsbetjenter og andre faggrupper i fengselet. Det viser ifølge Elgvin at oppfølginga bak murene har god effekt, forutsatt at den finner sted.

– Skal vi lykkes, trenger vi et ekstra år på skolen.

Frafallet etter siste år på Krus og etter pliktåret, er ifølge Elgvin «enormt». Det forklarer han med lønnsnivået.

– Etaten kaster 70 millioner kroner ut av vinduet hvert år på aspiranter eller pliktårsbetjenter som slutter. For de pengene kunne man hevet grunnlønna med inntil 100 000 kroner. Da hadde man nærmet seg startnivået i andre profesjoner.

Både KDI og byråkratiet i Justisdepartementet skal være på gli, mener Elgvin, nå gjelder det å overbevise politisk.

– På lang sikt er det den eneste farbare veien. Det er veldig kortsiktig å bruke pliktårsbetjenter og vikarer til å fylle opp vaktlistene. Fengsel må være mer enn inn- og utlåsing.

Muligheter 

Bachelor-påbygget som allerede er etablert ved Krus, bør ifølge Elgvin brukes som et utgangspunkt for å lage et tredje år. Påbygget har 30 plasser årlig. De siste årene har påbygningen hatt fra fem til sju søkere per plass.

– Det betyr at folk ser et ordentlig behov for å øke kompetansen sin. Dagens kursing, som rundt 2500 tar hvert år – alt fra dagskurs til samlinger gjennom året – holder ikke.

Det jobbes også med å lage modeller for desentraliserte utdanninger kriminalomsorgen. Særlig region vest og nord sliter med å rekruttere, der kan lokale utdanningsløp være aktuelt flere steder, mener Elgvin.

Etter pandemien, fikk Michael Muzyk (26) jobb som vikar i fengsel. Arbeidsmiljøet var så godt at han søkte seg inn på Krus.

Michael (26) ville søkt uansett lønn eller ikke, Thea (30) er ikke så sikker.

Eirik Dahl Viggen

– Man passer på hverandre. Man møter mange personligheter, det er spennende. Det er godt å vite at man kan hjelpe innsatte med å snakke med dem. Men dette yrket er ikke for alle. Fjerner de lønn under utdanninga, blir det færre søkere.