KATHARINA DALE HÅKONSEN (tekst) OLE PALMSTRØM (foto)

katharina@lomedia.no, ole@lomedia.no

– Vi må være tilstede for dem. Det er mye venting for at de skal få tillit. De måler oss og ser hvem som har den tida det tar.

Miljøterapeut Vidar Johansen ser på en liten ball som spretter fram og tilbake. To kolleger slår tida ihjel med å spille bordtennis. En tredje sitter i vinduskarmen. Fra enden av gangen kommer høy musikk. Der sitter to unge gutter og spiller kort for seg selv.

– Det kan være kjedelige dager, men belønningen er stor. Vi kan ikke kjøpe oss innpass, sier Johansen, som jobber ved den nyåpnede ungdomsenheten på Eidsvoll.

Barn i fengsel. FN har kritisert Norge for at barn soner sammen med voksne og for at antallet barn i norske fengsler har økt, forteller en rapport fra 2010. Tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet viser at før 2012 var det i gjennomsnitt fem til ti barn hver dag i norske fengsler. Den første ungdomsenheten for barn mellom 15 og 18 år åpnet i Bergen i 2009. Med etablering av ungdomsfengselet på Eidsvoll i år, er kapasiteten utvidet til åtte plasser for innsatte i varetekt og domfelte. Enhetene skal ivareta barnas særskilte behov i fengsel.

Rømmer. Sammen med fengselsbetjent og plasstillitsvalgt Tore Grytbakk viser Johansen fram den nyoppussede boenheten med fire celler. Fengselet ligger på en øde, slak bakketopp. Fra de store vinduene er det god utsikt til grønne enger med hvite traktoregg, granskog og åkre med gule blomster. Det fem meter høye gittergjerdet med overvåkningskameraer minner oss om at vi er i et høysikkerhetsfengsel. Ungdommene i fengselet sitter i varetekt og er tiltalt for grov vold og ran. Mange har bakgrunn fra barnevernet.

– Ungdomsfengselet er siste instans. Disse ungdommene fungerer overhodet ikke i en barne¿vernsinstitusjon. De rømmer når de får motgang, sier Grytbakk.

Mange problem. Det samme har forskere ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) kommet fram til. De har studert ungdomsenheten i Bjørgvin fengsel og funnet ut at ungdommene i fengselet har omfattende og sammensatte problemer. De oppfører seg ofte voldelig og truende, har mangelfull skolegang og store rusproblemer. De har flyttet fra hjem til hjem, fra institusjon til institusjon. Johansen og Grytbakk har ingen lett oppgave, men NOVA-forskerne har også kommet fram til at det tverrfaglige teamet bestående av fengselsbetjenter, miljøterapeuter, psykologer, barnevernspedagoger og lærere jobber godt sammen. 30 fagpersoner er ansatt i turnus.

Rammer. Miljøterapeut Vidar Johansen har 14 års fartstid fra barnevernsinstitusjoner hvor han har jobbet med tilsvarende ungdom. På spørsmål om hva som er annerledes, svarer han:

– Rammene. Barnevernsloven favner fra nyfødt til 18 år og skiller ikke på alder. Den er ikke streng nok for de mest utfordrende ungdommene.

På barnevernsinstitusjoner kan en kun låse inn barn i en kort periode.

– Når en ikke har regelverket til å låse de inne, er det rett ut på gata igjen. Det var frustrerende å se at de kommer tilbake rusa etter permisjon når du hadde brukt mye tid på å jobbe med dem.

Isolat. Nærmeste dør til boenheten er glattcella. En hvit madrass, en vask og et hull i gulvet til avføring er det eneste inventaret. Vegg i vegg er skjermet avdeling. Den brukes dersom en innsatt av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan sone sammen med andre. Med en sikkerhetscelle og en skjermet avdeling kan enheten håndtere alle situasjoner, og de slipper å overføre ungdommene til voksenfengsel. NFF-magasinet får ikke lov til å fotografere rommene.

– Det er en fordel at vi er selvhjulpne. Terskelen for å plassere innsatte på skjermet avdeling er mye høyere enn i voksenfengsel, sier Grytbakk, som legger til at ingen av spesialcellene er tatt i bruk siden åpningen 12. april.

Bruker uniform. Like utenfor vaktrommet ligger to velbrukte baller. I helga spilte fengselsbetjent Christoffer Dystland volleyball med guttene. Nå ser han på bilder fra overvåkningskameraene. Formiddagen er rolig.

– Det er givende å jobbe med barn. Når de er så unge, har vi mulighet til å påvirke i større grad. Vi jobber tverrfaglig og kan gi dem den oppfølgingen de trenger. Vi kan gå tettere på og jobbe en til en, sier Dystland.

Ungdommene har enda ikke vist interesse for å snakke med han. Dystland lurer på om uniformen skaper en barriere. Ansatte ved ungdomsenheten i Bergen bruker ikke uniform.

Kunne språk. Vidar Johansen mener det er det som er inni som teller.

– Hvis du kommer inn på disse ungdommene, blir du en viktig person for dem. Da slipper de ikke tak i deg.

Men han og kollegene har et problem som Fengsels-Norge kjenner godt til.

– Språk er en kjempeutfordring, selv på engelsk, sier Johnsen.

Under viktige samtaler med advokat og psykolog brukes tolk.

– Om noen av oss hadde kunne et fremmedspråk, hadde det vært et kjempepluss.

– Det er ikke bra for barn å være i fengsel, og barnekonvensjonen fastsetter at fengsling av barn bare skal benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Barn er lettere påvirkelige enn voksne og tar skade av å sitte i fengsel, sier Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen.