KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

– Hovedintensjonen med mentorene er at innsatte skal få mulighet til å åpne seg uten å være bekymret. Jeg er en privatperson fra storsamfunnet og har ingen rapporteringsplikt til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), sier Shaheer Ghulam Nabi.

Mentoren sitter på Kafe Garçon på Lillestrøm stasjon. Utenfor har årets første snø lagt et hvitt teppe på bakken. På bordet foran Nabi ligger en croissant han så vidt har tatt en liten bit av. Det er første gang en av mentorene i kriminalomsorgen blir intervjuet.

Nabi har mye på hjertet.

• KDI slår alarm om farlig lav bemanning i norske fengsel

Tolv mentorer jobber med innsatte

PST anslår at hundre nordmenn reiste fra Norge til Syria for å slutte seg til IS. Rundt 20 er drept, rundt 40 nordmenn er i Syria og 40 har reist tilbake til Norge.

Mange har saker gående i rettssystemet, og flere er allerede dømt, skriver Aftenposten. Og jo flere radikaliserte bak murene, jo større er faren for at de kan påvirke andre innsatte til å bli radikalisert.

For å møte problemet, etablerte KDI mentorordningen i 2015. I dag har direktoratet tolv mentorer – to damer og ti menn – i stallen.

En mentor er en profesjonell samtalepartner for innsatte som er radikalisert eller som står i fare for å bli radikalisert. Møtene mellom innsatt og mentor skal føre til at den domfelte tar steg i riktig retning.

For noen kan det bety at de ser lysere på livet. For andre kan det være at de begynner på en utdanning eller ønsker å stifte familie.

Men å avradikalisere en høyreekstrem eller tidligere IS-kriger, er vanskelig. Nabi har ikke for høye forventninger.

– Det er ingen konkrete forventninger til mentorløpet, slik at vi skal unngå å komme dithen at vi ikke klarer å leve opp til dem. Det kan være svært demotiverende og virke mot sin hensikt å sette uoppnåelige forventninger. Den innsatte må selv ønske å snakke og åpne seg. Men vi har en avtale om at våre samtaler skal ha et visst innhold og hensikt, sier Nabi.

27-åringen jobber i tre-fire fengsel med flere domfelte. Han treffer dem en gang i uka og samtalene varer ofte i flere timer.

– Vi håper at personene skal avradikaliseres, men det er ikke noe vi kan forvente.

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Snakker urdu og forstår kulturelle koder

Noen mentorer jobber bare en dag i uka, men Nabi arbeider bortimot fulltid som mentor. Hvilke fengsel, hvem han treffer og hva de snakker om er taushetsbelagt. Ikke en gang familien vet.

– Folk rundt meg vet at jeg er mentor i kriminalomsorgen. Det er umulig å skjule siden det er dette jeg gjør omtrent hver dag.

Mentorordningen vektlegger relasjonen mellom domfelt og mentor. Basert på ønsker fra innsatte matcher KDI domfelt med en mentor som har riktig bakgrunn, alder og kunnskap.

– Det er flere som spør meg om mentorordningen. Det er viktig å få fram at vi er kvalifiserte personer på hvert vårt fagfelt, i alt fra dialogarbeid, til rus og ungdom eller islam, sier Nabi.

Nabi har studert islam i tre år og skrevet en masteroppgaven om radikalisering. I tillegg har han jobbet og jobber fortsatt mye frivillig med ungdommer fra 12-14 ulike etnisiteter. Det har gitt han verdifull kunnskap om kulturer og koder.

– For å forstå personen jeg snakker med, må jeg være i hans sko. Det hjelper også at jeg snakker urdu og kan litt arabisk når jeg møter innsatte med flerkulturell bakgrunn.

• – Radikalisering og rekruttering går under radaren i fengslene

Innsatte vil diskutere islam

Men først og fremst drar Nabi nytte av bachelorgraden i islam fra London. Flere innsatte ønsker en mentor som er skolert innen islam. De vil teste kunnskapen sin.

– Innsatte er i en sårbar situasjon. I en slik situasjonen retter en seg ofte mot religion. Religion er personlig og kan tolkes på mange ulike måter. Hvis en tolker religion opp mot et veldig strengt verdenssyn, et svarthvitt-bilde av verden, blir det en ideologi som kan rettferdiggjøre radikalisering og voldelig ekstremisme, forklarer Nabi.

– Nettopp derfor er det viktig å ha noen å lufte tankene med. De jeg treffer i fengsel er åpne og vil gjerne diskutere egne meninger og høre andres argumenter.

Fangene er glad i å fortelle om seg selv og egen situasjon. Nabi blir godt kjent med dem.

– Noe av målet er at vi skal bli venner, men ikke kompiser, mer som en profesjonell venn. Jeg er personlig, men ikke privat. Innsatte vet at jeg har en datter, men ikke hva hun heter eller hvilken barnehage hun går i.

Etter løslatelse er det meningen at Nabi skal fortsette som mentor for de innsatte. KDI er i dialog med aktuelle kommuner for å finne en løsning. Foreløpig er mentorordningen et prøveprosjekt i perioden 2015 til 2018. Det er uvisst hva som skjer til neste år. 27-åringen håper ordningen blir permanent og utvides.

– I Danmark har de flere titalls mentorer. Jeg håper vi får til en lignende ordning i Norge, at akkurat den mentoren innsatte trenger å snakke med, er tilgjengelig.

BLIR RELIGIØSE I FENGSEL: – Religion er såpass personlig og blir viktig for mange i en sårbar situasjon. Religion gir dem en følelse av å bli frelst, sier Shaheer Ghulam Nabi.

Ole Palmstrøm

Ansatte må være tålmodige og lytte

Før Nabi begynte som mentor kjente han lite til kriminalomsorgen. Etter å ha truffet mange fengselsbetjenter, er han imponert over ansattes utdanning, kunnskap og medmenneskelighet. Han opplever også at det er stor takhøyde for å ta de store samtalene med innsatte, og utfordrer ansatte til å våge å snakke med radikaliserte fanger.

– Mange religiøse innsatte vil snakke om religion og forklare sitt ståsted. Om en betjent ønsker å ta den samtalen, gjør gjerne det. Bruk samtalen til å lytte og vær tålmodig.

Les også:

• Tormod er Breiviks besøksvenn: – Jeg er veldig imponert over jobben fengselsbetjentene gjør
• Debattinnlegg: Et varsko fra en fengslet
• Albanske Diana tok alle kurs hun kunne få i norsk fengsel. Nå vil hun bli designer
• 442 ledige fengselsplasser i Norge. Likevel vil regjeringen sende fanger til Nederland