Kjersti Bình Hegna

kjersti.hegna@lomedia.no

I mai 2025 kom lovendringen om en ny straffegjennomføring der personer skal kunne gjennomføre varetekt med elektronisk kontroll i sitt eget hjem.

Nye tall fra Kriminalomsorgen viser at 16 personer har fått innvilget ordningen så langt, tre av disse er siktede under 18 år.

– Dette har gått veldig, veldig fort, og det er mye som er uklart ennå. Foreløpig jobber vi etter midlertidige retningslinjer, forteller seksjonsleder i avdeling Samfunn på Hamar, Trude Vikestrand Nerheim.

I august ble avdeling Samfunn i Kriminalomsorgen Innlandet tildelt den første anmodningen.

Nerheim forklarer at en del av formålet med lovendringen blant annet er å skulle forebygge kriminelle handlinger og eskalering av en kriminell løpebane.

– Det handler også om å forhindre å utvikle et nettverk i fengsel, sier hun.

Fem dager

Hver sak skal gjennom tre ledd før en avgjørelse kan tas, og arbeidet fordeles mellom påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen.

Det er mye arbeid som skal gjøres, på kort tid.

– Vi får en anmodning fra påtalemyndighetene og gjør en egnethetsvurdering som vi sender videre til domstolen, forklarer Nerheim.

Kriminalomsorgens oppdrag er å finne ut om forholdene ligger til rette, og om varetekt med fotlenke er gjennomførbart for den enkelte siktede.

– Vår jobb er å innhente ulike samtykker, godkjenne bolig, innhente informasjon fra leger, psykolog, behandlere og barnevernet. I disse tilfellene må det gjøres en vurdering av barnets beste, forklarer sosionom og leder av samfunnsavdelingen, Elisabeth Hopteigen. 

Hos Kriminalomsorgen Innlandet jobber sosionomene Elisabeth Hopteigen (t.v.) og Trude Vikestrand Nerheim med den nye ordningen.

Kjersti Binh Hegna

Egnethetsvurderingen skal vanligvis gjøres ferdig innen fem arbeidsdager.

– Nå har vi vært heldige som har vært to stykker som har jobbet med dette, og har hatt én sak om gangen, forteller hun.

Det er mellom 770-800 personer som sitter i varetekt til enhver tid, ifølge tall fra Kriminalomsorgen.

Sårbar ordning

Det har vært en bratt læringskurve for Hamar-avdelingen siden oppstarten 15. august.

– Vi er veldig positive til utviklingen, men erfaringen vår hittil er at kriminalomsorgen og politiet ikke er helt rigget for den nye lovendringen ennå, sier Nerheim.

De berømmer samtidig samarbeidet med det lokale politiet.

– Jeg tenker det er helt nødvendig at vi har et tett samarbeid på alle nivåer når vi går inn i dette, at lederne er interessert i våre erfaringer og er lydhøre til de, sier Nerheim.

Den nye løsningen er et delt ansvar mellom påtalemyndigheter, retten, politiet og kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen vurderer egnethet, iverksetter og følger opp vilkårene fastsatt av retten.

Men Nerheim understreker viktigheten av hvem som tar den endelige beslutningen.

– Det har vært en oppfatning at det er kriminalomsorgen som står for å avgjøre hvem som får dette innvilget, men det er det ikke. Det er kun retten som har beslutningsmyndighet i disse sakene og som står for de endelige vedtakene, forklarer hun. 

Både Nerheim og Hopteigen ser flere sårbarheter og utfordringer med den nye ordningen.

– Man skal vurdere disse personene nøye. Når du sitter i ditt eget hjem, så har du plutselig tilgang til alt du blir skjermet for når du sitter i fengsel. Man kan risikere å bli eksponert i media, og det å lese alt som står om seg selv kan være tøft, sier Hopteigen.

– Selv om den siktede ikke sitter i fengsel, så er du i en sårbar og akutt livsfase når du soner i ditt eget hjem. Man har kanskje ikke brev- og besøksforbud. Da kan det være vanskeligere å legge disse tingene fra seg, legger hun til.

Personer med fotlenke i varetekt vil kunne være sporbar via GPS under hele perioden.

– Det i seg selv kan påvirke den psykiske helsen i stor grad, sier Nerheim.

Husarrest

Som innsatt vil man ha tilgang på helsetjenester og mennesker å snakke med. Det har man ikke i en hjemmesituasjon. 

– Hjemme er det ikke krav om daglige samtaler for den siktede, men man har selvfølgelig telefonisk kontakt med dem. Vi er jo opptatt av den som sitter der, hele døgnet, sier hun.

I tillegg er det ikke krav på 20 til 40 timer sysselsetting, slik som ved ordinær elektronisk kontroll (EK).

 – Man vil få et lite avgrenset område der man kan gå ut, for eksempel en balkong eller en trapp, om man har det. Så det blir mer som en husarrest, forklarer Hopteigen.

De er bekymret for at isolasjonsfaren kan bli ekstra stor, spesielt for de som bor alene.

Både hun og Nerheim er klare på at de framover vil jobbe målrettet mot en god praksis, både for innsatte og ansatte.

– Det er samtidig viktig at vi passer på at varetektsfengsling med fotlenke ikke blir en «lettvint» løsning. For det er et svært inngripende tiltak, både for den siktede og deres pårørende, sier hun.