Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

I vår stemte bystyret i Oslo nei til å bygge nytt fengsel på Bredtvet i Groruddalen. Hurum, en times kjøretur ut av Oslo sentrum, er neste alternativ på lista.

Også øvrige byggeforslag er plassert utenfor Oslo. Nettverket av organisasjoner rundt kriminalomsorgen advarer nå mot å bygge enda et storfengsel langt fra folk.

– For innsattes pårørende er det utrolig verdifullt å ha et fengsel i hovedstaden. Mange bor her, men det letter også reiseveien for de som kommer langveisfra på besøk, sier daglig leder i organisasjonen For Fangers Pårørende, Hanne Hamsund.

Bussen stopper bare et par hundre meter fra besøksinngangen, og Oslo Sentralstasjon ligger i gangavstand fra dagens fengsel.

Pårørende bruker allerede mye tid og penger på å komme seg til fengslene, der besøkstida mange steder er kun én time.

Med lengre reisevei, kan det bli færre besøk, tror Hamsund. De siste 30 åra har mange fengsler blitt bygd langt fra folk. For å komme seg den siste etappen, er man ofte avhengig av bil.

– Kontakten med familien er for mange innsatte det viktigste under soning. Det er også av stor betydning for rehabiliteringa. For de pårørende er det viktig å kunne være del av den innsattes liv. Men den kontakten er helt prisgitt hvor den innsatte plasseres. Når prinsippet om å sone nær bostedet brytes, er det pårørende og framfor alt barna som betaler prisen, sier Hamsund.

Anbefalingene: Statsbygg anbefaler å flytte Oslo fengsel til Bredtveit

SENTRALT: Oslo fengsel ligger tett inntil Gamlebyens boligkvartaler.

Ole Palmstrøm

NFF ser til Oslo

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) har gjentatte ganger uttalt sin støtte til å bygge nytt fengsel på Bredtveit-tomta i Groruddalen.

Ifølge NFF ville det også gi mulighet til en kritisk viktig oppgradering av kvinnefengselet som allerede ligger der. Det ville også sikre politiet en arrest i rimelig avstand fra sentrum.

– Vi trenger et stort hovedstadsfengsel, der politiet har tilgang til 170-200 varetektsplasser, konstaterer NFF-leder Asle Aase.

Noen gater unna forbundskontoret får han støtte fra brukerorganisasjonen Wayback.

Livsviktig nærhet

– Det er ikke for sent å bygge nytt Oslo fengsel i Oslo. Jo flere soningsplasser vi kan beholde i byen, jo bedre er det, sier leder i Wayback, Stiftelsen livet etter soning, Johan Lothe.

Johan Lothe, Wayback

Eirik Dahl Viggen

Wayback er et nettverk av frivillige og ansatte, mange med egen soningserfaring.

Ved løslatelse møter de folk på porten og støtter dem gjennom de første 48 timene i frihet. Det er den kritiske fasen, med størst risiko for overdose og selvmord.

Men for å lykkes, må de ha bygd en relasjon i form av gjentatte besøk i fengselet. Da må fengselet ifølge Lothe ligge innen rekkevidde.

– Samarbeidet vårt med Oslo fengsel er også i stor grad personavhengig. Vi jobber tett med ledere og ansatte som forstår vår rolle. Flyttes fengselet, risikerer vi at nøkkelpersoner der ikke blir med på flyttelasset, sier Lothe.

Plassering av Oslo fengsel: Risikerer en hovedstad uten fengsel

Lokalt storsenter

En kort trikketur fra Jernbanetorget ligger Tilbakeføringssenteret, drevet av Oslo Røde Kors Nettverk etter soning.

På huset i Grefsenveien har de samlet små filialer av Nav, Voksenopplæringa og Oslo friomsorgskontor. Her tilbyr de arbeidstrening i kafé og sykkelverksted, gjeldsrådgiving og ikke minst sosial kontakt.

– Å flytte Oslo fengsel langt ut av byen, vil bety økt bruk av tid og penger til transport, ikke bare for oss som skal ut til fengselet. Innsatte på frigang hit, vil få permisjonstida spist opp av reising, sier leder for Nettverk etter soning, Stian Estenstad.

Stian Estenstad, Nettverk etter soning

Eirik Dahl Viggen

Senteret følger opp innsatte fra fengslene på Østlandet, men Oslo fengsel er en tung partner. Flere tilbakeføringskonsulenter har kontor i toppetasjen. Senteret samarbeider tett med Stifinner’n, en tilbakeføringsenhet drevet av Oslo fengsel sammen med Tyrili Arena på Tøyen.

Som for Wayback, vil det bli mindre aktuelt for de frivillige å oppsøke innsatte i fengsel hvis det betyr lang reisevei, påpeker Estenstad.

– Jeg stusser over at bevilgende politikere vurderer å påføre samfunnet store kostnader til logistikk mange tiår fram i tid, dersom Oslo fengsel skulle havne i periferien.

Gudstjenesten ryker

Fra jobben i Bymisjonssenteret på Tøyen, har Olav Lægdene en kort spasertur opp noen trange bygater til Oslo fengsel.

Med jevne mellomrom møter han 2–4 frivillige på vei inn bak murene. De rigger til et rom, har en enkel gudstjeneste og spiser ved et langbord sammen med inntil 25 innsatte.

– Vi har mange gode samtaler. Mange er nok ikke så kirkelig interessert, men de vil gjerne møte oss og andre innsatte, sier Lægdene.

Olav Lægdene, Kirkens Bymisjon

Eirik Dahl Viggen

Som virksomhetsleder for senteret er han avhengig av de frivilliges arbeidsinnsats.

– Det er veldig uheldig hvis fengselet flytter ut. Vi har ikke penger til å reise. Vi måtte ha redusert, og kanskje avviklet tjenesten. Det ville vært uheldig, for vi ser at folk har mye glede av det, sier Lægdene. 

Straffedømte har også arbeidstjeneste hos Kirkens Bymisjon, som del av overgangen til et liv i frihet. Side om side med ansatte og frivillige lager og serverer de mat til et hundretalls gjester daglig.

Lægdene sliter med å se at det kunne fortsette hvis fengselet forsvinner fra bybildet.

Fikk du med deg denne? Hof fengsel gjenåpnet – som hotell