Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Lars Johansen (54) hadde i 19 år arbeidet som operativ førstebetjent på nattskift i Tromsø fengsel. Men i september 2023 bestemte ledelsen seg for å fjerne operativ ledelse om natta.

Johansen er fortsatt operativ førstebetjent, men jobber kun dag og kveld. Siden det ikke er nok å gjøre ute på avdeling, har han blitt pålagt stadig flere administrative oppgaver.

Saksbehandling og turnusoppsett opptar nå rundt halve arbeidstida hans. Det betyr mye tid med PC, litt som en kontorjobb.

– Du blir ikke brukt til det du ble ansatt til. Det oppleves som helt meningsløst, sier Johansen til NFF-magasinet.

Han og to andre operative første­betjenter som jobbet om natta har saksøkt ledelsen. De mener arbeidsgiver drar styringsretten for langt. At de får kastet på seg oppgaver som ikke er beskrevet i kontraktene deres, i praksis en usaklig endringsoppsigelse.

I april blir det rettssak.

Mistet 70.000 i årslønn

Nattilleggene som forsvant, gjør at Lars Johansen de andre operative førstebetjentene har mistet rundt 60.000 kroner i faste tillegg per år. Ved å kun jobbe dag og kveld, får han heller ikke friperiodene mange bruker for å hente seg inn etter jobben.

De må i tillegg møte på jobb 22 dager ekstra med den nye turnusen. Ofte følges kveldsvakta av dagvakt neste morgen.

Vel så ille er det at selve innholdet i jobben er helt endret, forteller Johansen. 

Han ble ansatt i stillingen i 2004. Fengselet var nyrenovert og utvidet, og daværende ledelse utvidet til seks operative førstebetjenter. De fikk etterutdanning i krise- og konflikthåndtering ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter. Til enhver tid ledet én av dem nattskiftet, som et sikkerhetstiltak.

Ti år senere ble kriminalomsorgen rammet av regjeringas store spareplan, «Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen». Det skulle kuttes.

NY HVERDAG: Lars Johansen (54), operativ førstebetjent fikk under et ti minutter langt møte om at han ikke lenger skulle jobbe om natta, men på dagtid foran PC-en.

Eirik Dahl Viggen

Kutt til beinet

Under ny leder undersøkte man i 2014 muligheten for å fjerne de operative førstebetjentene fra nattskiftet. Men det ble stoppet, da risiko- og sikkerhetsanalysen viste at det ikke var forsvarlig.

«Med den utvikling av fangebefolkning vi ser i dag og de utfordringer dette gir, vil vi ha behov for tydelige og kompetente ledere som har søkt på lederansvar (...) til å håndtere de situasjoner som kan oppstå, også på natt». Slik konkluderte fengselsleder i sitt rundskriv til de ansatte våren 2015. Ledelsen begrunnet også videreføringen med kriminalomsorgens forsterka fokus på krisehåndtering og beredskap.

I 2022 ble kuttplanen vekket til live igjen. Igjen viste risiko- og sikkerhetsanalysen rødt. 

Fengselsledelsen ba likevel Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) om å godkjenne å fjerne operativ ledelse om natta, under forutsetning av en rekke kompenserende tiltak.

Tiltak som ble lovet, var: Sprinkleranlegg og pustesensor på hver celle, støy- og bevegelsessensorer, egen strømkurs på hver celle og døralarmer. Prisanslaget var på flere millioner kroner. Det viste seg å bli for dyrt. 

I 2023 gikk KDI likevel med på å godkjenne endringene i nattbemanning forutsatt at kompenserende tiltak ble innført en gang i framtida.

NFF-magasinet har sendt KDI spørsmål om det finnes en tidsplan for når tiltakene skal innføres. Seniorrådgiver Atle Syvertsen ved KDIs informasjonsavdeling svarer at spørsmålet angår tvistetemaet, og at KDI ikke ønsker diskutere dette i mediene før rettssaken.

Økonomiske hensyn

Fengselsleder i Tromsø fengsel, Berit Salvesen, ønsker heller ikke å uttale seg, siden hun er innkalt som vitne.

Regiondirektør Frode Børstad vil ikke kommentere detaljene i saken om styringsrett og ansattes arbeidsinnhold, men sier på generelt grunnlag at driften må tilpasses etatens økonomiske utfordringer.

– Vi er dessverre i en situasjon der vi ikke har god økonomi. Da må vi utnytte alle muligheter. Tromsø fengsel har brukt mer penger enn de har, og da er dette et av flere tiltak. Økonomi og andre hensyn må gå hånd i hånd, sier han.

Tiltaket er risikovurdert, understreker Børstad. Han viser til at beredskapsenhetene har kort responstid til Tromsø fengsel.

– På sikt ønsker vi å styrke, ikke redusere kriminalomsorgen, men det er klart at dette innebærer en reduksjon, sier regiondirektøren.

Han skulle helst unngått at det kom til rettssak.

– Jeg har ikke noe ønske om at det blir så tilspisset, men her var uenigheten for stor. Da er det greit at det blir avgjort på en måte som alle parter respekterer.

Ifølge Børstad er det ikke på agendaen å redusere operativ ledelse i regionens øvrige fengsler.

SPARETILTAK: Tromsø fengsel sparer penger på å ikke ha operative førstebetjent om natta. Nå går de ansatte til rettssak mot arbeidsgiveren.

Eirik Dahl Viggen

Bekymret for sikkerheten

I tillegg til mulige brudd på ansattes arbeidsvilkår, berører forholdene i Tromsø fengsel ansattes og innsattes sikkerhet. Det vil si om fengselet nå er i stand til å utføre samfunnsoppdraget.

Siden 18. september i fjor har ikke de operative førstebetjentene vært til stede om natta. Når de drar hjem klokka 23, overlates fengselet til vanlige fengselsbetjenter. I en periode med stort frafall og mange som slutter i tjenesten, består nattskiftet stadig oftere av nyutdanna betjenter støttet av vikarer.

– De pålegger unge, nyutdanna å ta dette ansvaret. De fleste kommer rett fra pliktåret, med lite erfaring i etaten. Én på hvert nattskift påtar seg å lede under aksjoner, men uten noe ansvarstillegg. De får bare et kortvarig kurs, sier Pål Fredriksen (56), som er leder for NFF Tromsø fengsel.

Flere yngre kollegaer har i senere tid reservert seg mot nattevakter. De vil ikke ha det ansvaret lenger, uten en operativ førstebetjent til stede. 

– De vet hvor belastende det kan bli for dem og hvilke konsekvenser det kan få for dem i framtida, sier Pål Fredriksen.

– Med slike arbeidsvilkår har jeg ingen tro på at noen av dem vil sitte her som jeg gjør nå, etter 27 år på jobb i fengsel.

Det er en utbredt misforståelse at det skjer lite på natta, ifølge NFF-erne.

Lars Johansen har selv opplevd branntilløp. Nylig hadde de en innsatt som utagerte kraftig. Begge deler skjedde om natta. På åpen avdeling har det vært rus, bråk, og innsatte med hjertefeil.

Ansvaret smuldrer

– Det er uforsvarlig å ha bare unge fengselsbetjenter og vikarer til å håndtere de situasjonene, sier Pål Fredriksen.

Med de operative førstebetjentene borte, er de én færre på nattskiftet. Det betyr at de ikke lenger kan sende en ansatt som følge med ambulanse. Da blir de for få igjen til å bemanne fengselet.

Innsatte som sendes til sykehus om natta, får isteden permisjon til å fraktes uten vakthold fra fengselet.

Bare fire operative førstebetjenter er igjen i fengselet, etter at to ble pensjonister. Disse to er ikke erstattet.

– Vi tok spesialopplæring for å ha den rollen. Det betyr liksom ingenting lenger, det smuldrer opp. Nå kan hvem som helst pålegges det ansvaret. Det skjer kun for å spare penger, sier Pål Fredriksen.

NFF-erne i Tromsø har fått med seg LOs juridiske avdeling til å fronte saken. Rettssaken går for Tromsø tingrett 9.–12. april.