Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Kvelningsfaren ved bruk av spyttemaske i fengsel er for dårlig utredet. Det påpekte både Sivilombudsmannen, Advokatforeningen og den stortingsutnevnte Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) under høringa tirsdag om endringer i straffegjennomføringsloven. Regjeringa ønsker å legge inn en hjemmel for bruk av spyttemasker, også kjent som spyttbeskyttere og spyttehetter, i fengslene.

Kan denne stoppe en spytter? Derom strides politikere, advokater, forskere og fengselsbetjenter.

Alf Ragnar Olsen

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund gikk inn for å støtte innføringen av spyttemasker, men med klare forbehold: Forbundet krever krystallklare retningslinjer for bruken, og strengere regulering ved å definere maskene som et ordinært tvangsmiddel.

Petter Eide (SV): – Feil å kompensere kutt i fengslene med flere tvangstiltak

– SV stiller seg veldig imot å innføre et nytt tvangsmiddel. Utfordringa her er for lite personell og kutt i rehabiliterende virksomhet i fengslene. Resultatet er at klimaet i fengslene har blitt hardere. Det blir da feil å kompensere kuttene med flere tvangstiltak, sier Petter Eide, som representerer SV i Stortingets justiskomité.

Petter Eide (SV) påpeker at Sivilombudsmannen ikke ble konsultert før lovforslaget ble skrevet. (arkivbilde fra 2019)

Eirik Dahl Viggen

Eide mener, i likhet med Sivilombudsmannen og NIM, at skaderisikoen er for dårlig utredet, ikke minst når maska brukes sammen med andre tvangstiltak som bodycuff eller håndjern.

Lover klare retningslinjer

Frida Melvær, som representerer regjeringspartiet Høyre i Stortingets justiskomité, understreker at spyttemaskene må benyttes med stor varsomhet.

– Derfor skal de rammes inn av klare regler for bruken, skriver hun i en epost til NFF-magasinet.

Denne maska skal verne fengselsansatte. Den kan også bli ei dødsfelle, advarer fagfolk

Melvær ser det som en ufravikelig forutsetning for alle tvangsmidler er at de bare skal brukes «dersom forholdene gjør det strengt nødvendig, og mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelig», i tråd med straffegjennomføringsloven.

Frida Melvær (H) anser skaderisikoen ved bruk av spyttemaske som lav og viser til erfaringer fra Politiet. (arkivbilde)

stortinget.no

Lovforslaget viser til et oppfattet ønske fra de ansatte i fengslene om å kunne beskytte seg mot spytting. Det er en atferd som oppleves som nedverdigende, svært ubehagelig og egnet til å skape frykt. Det er særlig under flytting og transport episodene har oppstått. Både Kriminalomsorgens transporttjeneste og Politiet bruker allerede maskene.

Risiko for kvelning

Spyttemaskene som er tenkt innført, er laget i en kombinasjon av netting rundt hodet, og heldekkende plast foran nese og munn.

Spyttemaskene er det samme produktet politiet bruker, og leveres fra Politiets fellestjenester.

Eirik Dahl Viggen

Fagmiljøet ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) har advart mot det de anser som økt fare for kvelning, og økt alvorlig skade-, i verste fall dødsrisiko.

– Etter flere års erfaring fra politiet blir det lagt til grunn at risikoen for helseskade med bruk av spytthette er svært begrenset, skriver Frida Melvær til NFF-magasinet.

– For å redusere risikoen ytterligere, mener jeg forslaget om å innta en bestemmelse i lovteksten om at spyttbeskytter bare kan benyttes under tilsyn av ansatte er viktig. Det er et tydelige ønske fra de ansatte i kriminalomsorgen som er bakgrunnen for at forslaget er fremmet, sier Melvær.

Petter Eide: – Demokratisk problem

– Jeg forstår de ansattes behov for beskyttelse. Statistikken viser mer fysisk utagering i fengslene. Men også her er det en faglig oppfatning at det skyldes kutt og færre folk på jobb, sier Petter Eide.

Krus-ansatte påpekte i høst at lovforslaget ikke redegjør for hvem som har det juridiske ansvaret dersom bruk av spyttemasker skulle medføre alvorlig skade eller dødsfall. Å innføre spyttemasker nå, betyr at det ikke er avklart hva som skal gjøres hvis noe går galt, påpeker Eide.

Under stortingshøringa tirsdag spurte Eide Sivilombudsmannen og NIM, begge nedsatt av Stortinget, om regjeringa hadde rådspurt dem da lovforslaget ble ført i pennen. Svaret var nei.

Sjefen ble forelsket i Kathrine. Hun avviste ham og ble sagt opp

– Det er oppsiktsvekkende at regjeringa ikke ba om råd fra dem som har kompetanse på menneskerettighetene, og så inviterte Stortinget til et vedtak som både NIM og Sivilombudsmannen er imot.

Stortinget tvinges ifølge Eide til å velge om de skal stole på regjeringa eller Stortingets egne institusjoner.

– Det undergraver autoriteten til Stortingets institusjoner, og det er et demokratisk problem, sier Eide til NFF-magasinet.

Ikke obligatorisk å gå veien om Sivilombudsmannen, ifølge regjeringa

Det er en påstand som krever svar fra regjeringa, så vi kontaktet statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Thor Kleppen Sættem (H). Svaret kom på epost:

– Sivilombudsmannen og Norges institusjon for menneskerettigheter er viktige høringsinstanser i mange saker, og det er naturlig å legge stor vekt på uttalelser fra dem. Men det er ikke en obligatorisk del av prosessen å gå inn i en nærmere kontakt med høringsinstanser som har meldt inn motforestillinger under en høring, skriver Sættem.

Vel så viktig å høre på dem som jobber i fengsel, som på Sivilombudsmannen, mener statssekretær Thor Kleppen Sættem (H).

Jan-Erik Østlie

Omorganisering: Regjeringa vil slå sammen fengsler og friomsorg

Ifølge statssekretæren har departementet og høringsinstansene ulike oppdrag.

– Departementet må ivareta ei lang rekke hensyn og interesser, herunder til innsatte og ansatte, konkluderer Sættem.

Ap: – Spyttemasker er ei fallitterklæring

– Jeg skjønner at det er en ekstrem situasjon å stå i å bli spyttet på. Når ansatte da ber om tiltak, er vi lydhøre. Men vi kan ikke innføre et tvangsmiddel når uten å ha vurdert faren for liv og helse, sier justispolitiker Maria Aasen-Svensrud (Ap) på telefon med NFF-magasinet.

Maria Aasen-Svensrud (Ap), her fra en debatt i 2019.

stortinget.no

– En slik grundig utredning vil også være en trygghet for de ansatte som skal ta maskene i bruk, sier Aasen-Svensrud

– Å innføre spyttemasker i fengslene er likevel ei fallitterklæring. Vi ønsker isteden å sette flere folk på jobb, ha flere ansatte ute i fellesskapet for å sikre den dynamiske sikkerheten, framfor nye tvangsmidler.

Arbeiderpartiets stortingsgruppe vil derfor sende forslaget tilbake til regjeringa og be om ei grundig utredning rundt hensynet til liv og helse, også om maskene skal defineres som et ordinært tvangsmiddel med de strenge krav som da må settes for bruken. Ap vil også fremme et eget forslag om at spyttemaske ikke skal brukes på barn.