Eirik Dahl Viggen (tekst)

edv@lomedia.no

For å fordele der behovet var størst, ble det opprettet ei arbeidsgruppe.

Den besto av en representant fra arbeidsgiver, en fra sentralt hovedverneombud, en fra Kriminalomsorgens Yrkesforbund og en fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF).

NFF og KY trekker seg nå fra arbeidsgruppa.

Årsaken, ifølge NFF-nestleder Tommy Fredriksen, er at arbeidet og anbefalingene deres er blitt motarbeidet, stoppet og trenert.

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har også vedtatt å legge ned gruppa fra sommeren 2025.

Se svar fra KDI lenger ned i saken.

Les også: Ansatte blir syke av den brutale hverdagen i norske fengsler

Rambøll-rapporten som kom høsten 2023, avdekket at underbemanning den avgjørende årsaken til det store omfanget av psykiske belastningsskader i kriminalomsorgen.

Det ble klart etter en spørreundersøkelse blant flere hundre nåværende og tidligere fengselsbetjenter.

Bergen fengsel ble tilført åtte årsverk etter Rambøll-rapporten om psykiske belastningsskader blant fengselsbetjentene, men sliter med å få kvalifiserte søkere.

Eirik Dahl Viggen

Psykiske sykdomssymptomer er ifølge undersøkelsen særlig utbredt blant de som har arbeidet tett på innsatte ved avdelinger med høyt sikkerhetsnivå.

– Man skulle tro en slik rapport ville utløst et større driv, sier Tommy Fredriksen til NFF-magasinet.

– Men det ble bevilget penger til 49 stillinger?

– Problemet er at man ansatte i andre stillinger enn sikkerhet, for eksempel sosialkonsulenter. Samtidig har omtrent like mange sluttet som man har klart å ansette, sier Fredriksen, som legger til at det dermed ikke har vært noen netto økning av fengselsbetjenter.

Tommy Fredriksen

Ole Palmstrøm

Stillstanden kan ifølge NFF-nestlederen forklares med en trend med å utlyse stillinger der lønna som tilbys legges på et minimum.

– Både kriminalomsorgens regioner og fengslene lokalt har mulighet til å bruke lønnsmidler for å rekruttere, men de gjør det ikke. Hvor lenge skal den passive holdningen fortsette? At direktoratet ikke har kartlagt det reelle bemanningsbehovet, er svært kritikkverdig, sier Fredriksen.

– Vi opplever at arbeidet vårt er avskåret, trenert eller stoppet. Gruppa har ikke hatt innflytelse. Det er skuffende.

Mer vold og trusler

Ifølge Kriminalomsorgens rapport 87, er mer enn 25 prosent av all tjeneste i fengslene, dekkes nå av ufaglærte vikarer, pensjonister eller overtid.

Dette ifølge en intern rapport fra Kriminalomsorgen. Tallene viser en økning.

Ifølge tall fra KDI har fengslene nå en økning i registrerte tilfeller av vold og trusler.

Etter Rambøll-rapporten, bevilget Stortinget midler til 49 ekstra stillinger i fengslene. Arbeidsgruppa anbefalte å konsentrere fordelingen på åtte fengsler der belastningen ble ansett hardest.

Isteden besluttet KDI å spre midlene på 15 anstalter. Det skjer ifølge Fredriksen ut fra andre hensyn enn de opprinnelige. Flere fengsler har fått dispensasjon til å bruke Rambøll-midlene på miljøterapeuter istedenfor fengselsbetjenter.

– En fallitt

– Stortinget har trodd at det har vært framgang, men det har det ikke. Rapporten har ikke påvirket virksomheten vår i det hele tatt, det er en fallitterklæring. Tilstanden har blitt bare verre.

Regjeringen har i høst bevilget ytterligere 100 millioner til nye stillinger, alt dette bør ifølge Fredriksen gå til å ansette flere fengselsbetjenter.

Flere hundre fengselsbetjenter har forlatt tjenesten. I 2014-2019, sluttet 40 prosent innen fem år etter de gikk ut av fengselsskolen. De går til andre etater, som tollvesenet.

Mangler søkere

Bergen fengsel var den anstalten som fikk flest stillinger tilført etter Rambøll-rapporten. Men i mangel av søkere til fengselsbetjent-stillingene, har fengselet fått lov til å bruke midlene til å ansette sosialkonsulenter.

Preben S. Klausen, leder for NFF Bergen fengsel, advarer å fylle opp vaktene med ufaglærte.

– Det undergraver yrket vårt, sier Klausen.

Preben S. Klausen

Eirik Dahl Viggen

– Uten vikarene, ville bemanningsmangelen blitt synlig, for vi måtte ha stengt. Vi trenger folkene, men vi skulle gjerne hatt flere med utdannelse som fengselsbetjent. Slik det er nå, mener vi det er helt uforsvarlig å åpne, sier Klausen. 

KDI: Tiltak er gjort

KDI-direktør Lise Sannerud er ikke enig i at de skal ha overkjørt fagforeningene. Både NFF og øvrige fagorganisasjoner ble invitert til å være med i den partssammensatte arbeidsgruppa for å følge opp Rambøll-rapporten, skriver Sannerud i en e-post til NFF-magasinet.

– Arbeidsgruppen fikk i oppdrag å anbefale tiltak direkte til meg som direktør, noe den har gjort, skriver Sannerud.

Hun trekker fram at samarbeidet har resultert i 23 millioner kroner i lønnsøkning, og 40 millioner kroner til rekrutteringstiltak.

I tillegg har de gitt Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) i oppdrag å utvikle bedre personalomsorg, inkludert strukturert etterarbeid etter belastende hendelser.

– Så er det kjent at lokalt nivå kan ønske noe annet rekruttert inn i en stilling enn sentralt nivå ønsker, og det har vi forståelse for at kan være utfordrende, skriver Sannerud.

Lise Sannerud

Eirik Dahl Viggen

Sannerud viser til at KDI samtidig har ansvar for å overholde budsjettene tildelt fra politisk hold.

– Det betyr at vi, hvor dårlig vi enn liker det, stadig må avvise gode forslag, gode innspill og gode ideer. Derfor er det dessverre slik at ikke alle forslagene som arbeidsgruppa har kommet med, kan iverksettes slik de er fremmet. 

Les også: Fengselsbetjenter blir alvorlig syke av jobben: – Tallene er alarmerende

Når det gjelder lønnsnivå på stillingsutlysningene, er dette angitt i lønnsspenn, presiserer Sannerud.

– Det betyr ikke at man trenger å ansette i de laveste alternativene. Lønna er en forhandlingssak, skriver hun.

KDI holder ikke oversikt over hvordan dette praktiseres på den enkelte enheten, men direktoratet har gitt regionkontorene beskjed om at muligheter i lønnspolitikken skal benyttes der det er hensiktsmessig. Dette skjer i økende grad, ifølge Sannerud.

Vold og trusler i fengslene har økt i år sammenliknet med 2023. KDI setter det i sammenheng med en økt andel innsatte og domfelte med alvorlige psykiske lidelser. Samtidig er en større andel innsatte dømt for mer alvorlig kriminalitet.

– Våre ansatte som jobber direkte med innsatte og domfelte er derfor i en utsatt posisjon som medfører en betydelig risiko for vold, trusler og psykiske belastningsskader. Rambøll-gruppas arbeid, sammen med det øvrige vi gjør på området i etaten, gir et verdifullt grunnlag for videre arbeid med å forebygge psykiske belastningsskader, samt ivareta de ansatte på en best mulig måte, skriver Sannerud.