MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

Kan bussjåførenes dårlige lønns- og arbeidsvilkår slå beina under videre rekruttering til yrket? Slik lød et av temaene som skulle diskuteres på landsmøtet til Norsk Jernbaneforbund.

Både innlederne og de som tok ordet etterpå, svarte et helt klart ja. De mener bransjen er i ferd med å skyte seg selv i foten.

Det var Monica Oshaug, leder av Bilpersonalets forening Trøndelag, som nevnte eksempelet med de mange tomme vaktene.

Hun har jobbet som sjåfør i Trondheim i nesten 12 år. Oshaug beskriver seg selv om heldig som fortsatt har en hel stilling, men lurer på hvor lenge det skal vare. De som ansettes nå, får kontrakt som tilkallingsvikar og risikerer å få stillingsprosenter helt ned mot 10-tallet.

– Størrelsen på stillingene er avhengig av hvor mange rutekilometer selskapet får bestilling på. Hvis bestillingen går ned etter anbudsrunden, kan det føre til at vi som har jobbet her en stund, også må gå ned i stilling, sier hun.

Forutsigbarheten i yrket er veldig dårlig, fortalte både hun og flere andre som gikk på talerstolen.

MÅ SLUTTE: Bussjåfør Morten Holm, leder i Bilpersonalets forening Innlandet, ser at mange ikke klarer å leve av de små stillingsprosentene.

Ole Palmstrøm

Mange kolleger slutter

Bussjåfør Morten Holm, leder i Bilpersonalets forening Innlandet, har sett at mange rundt ham slutter fordi de har en prosentstilling som de ikke kan leve av.

– Da ser de seg heller om etter noe annet.

Et av problemene Holm beskrev, er vakter som strekker seg over 12 timer, men med en ubetalt pause på inntil 4,5 timer midt på dagen, såkalt uttrekk.

– Med slike vakter, blir det vanskelig å følge opp egne barn, slo Holm fast.

Han mener arbeidsvilkårene må inn som en av betingelsene i anbudsdokumentene.

– De inneholder detaljerte krav til bussenes utforming og tekniske egenskaper, men ikke et ord om antall sjåfører og hvordan de skal brukes. Det burde være et eget punkt om hvor stor andel av stillingene som skal være faste, for eksempel.

Mail som har provosert

Oshaug og kollega Ole Morten Ellevsen kjenner seg godt igjen i Homs beskrivelse av delte vakter.

– Noen av mine vakter går fra 6.30 på morgenen til 18.30 på kvelden, med bare fem av timene betalt. Det er den verste arbeidsdagen, sier Ellevsen og føyer til:

– Slik er anbudsregimets grimme ansikt.

Også i Trondheim er det flere som har sluttet. Tidligere i høst sendte ledelsen ut en fellesmail som har provosert mange av de som fortsatt jobber der.

Mailen gikk til alle sjåfører i Vy med bønn om å delta på en betalt dugnad. Ansatte andre steder i landet som var villige til å jobbe i Trondheim en kort periode, skulle ikke bare få full lønn, men også gratis kost og losji.

Oshaug og Ellevsen synes det hadde vært langt bedre å tilby full jobb til noen av dem som nå jobber redusert. Enkelte kolleger hadde tidligere full stilling, men fikk redusert arbeidstid i forbindelse med virksomhetsoverdragelse.

– I utgangspunktet er det mer enn nok å gjøre her. Det er derfor så mange vakter står tomme, påpeker Oshaug.